Melkøya: Nils Gunnar er verneombud på giga-prosjektet

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Ivareta sikkerheten. Det er det det først og fremst går ut på, sier Nils Gunnar Knudsen, hovedverneombud fra Aibel.

Nils Gunnar Knudsen (64) har jobbet som reisende elektriker i 30 år. Equinors Melkøya-prosjekt blir den siste reisejobben han har.

Elektrifisering

Vi befinner oss på Melkøya, en liten øy som ligger en adgangssikret tunnelforbindelse fra fastlandet, Hammerfest.

På Melkøya mottar Equinor naturgass direkte fra undersjøiske brønner i Barentshavet, som så kjøles ned og blir flytende slik at den enklere kan transporteres videre på skip. Produksjonen har pågått siden 2007.

I disse dager er det stor byggeaktivitet på Melkøya. Mye skal endres, bygges ut og oppgraderes framover.

Blant annet skal Equinor bytte ut gasskraftanleggene på øya som i dag drifter anlegget til fordel for landstrøm.

Det hele er del av prosjektet Snøhvit Future.

Mange lokale entreprenører er i sving, og opp mot 1000 folk vil jobbe på selve prosjektet. Det er satt opp brakkebyer, og kjøres egne bussruter både til øya og rundt om på øya.

Vi besøkte anlegget i november, før debatten om elektrifiseringen av Melkøya tiltok på nytt. Les mer om den pågående debatten lenger nede i saken.

VERNERUNDE: Nils Gunnar Knudsen har fått på verneutstyret, inkludert gassmåler og radio, og er klar for en runde på Melkøya for å se om alt er som det bør være.

Leif Martin Kirknes

STOR ØY: Det er mulig å kjøre personbil på øya, men det går også shuttlebusser mellom de ulike lokasjonene og fastlandet.

Leif Martin Kirknes

Mer enn bare elektrifisering

Det er et omfattende prosjekt, som også involverer Statnett-linjer (420 kV) fra Skaidi til Hyggevatn ved Hammerfest, som deretter skal gå under bakken til Meland og så gjennom sjøen og over til øya.

Prosjektet går ut på mer enn «bare» å plugge anlegget i stikkontakt på land.

For å sikre strømmen på øya bedre, skal det lokale strømnettet nå bygges i en ring rundt fabrikkområdet.

Det skal også bygges og monteres en svær kompressor for å øke et fallende trykk i gassbrønnene. På den måten vil Equinor få ut mer gass.

Og så må det bygges en såkalt «boiler», en elektrodampkjele. Rett og slett en slags svær varmtvannstank, som skal fungere som lokal fjernvarme på øya etter at spillvarmen gasskraftverkene ikke lenger kan gjøre nytte til oppvarming når disse stenges ned.  

Byggeleder i Aibel, Gunnar Håvik, mener prosjektet både sikrer arbeidsplasser og gir klimagevinst.

ARBEIDERE LANGS VEIEN: Tre spreke vandringsmenn har valgt å ta apostlenes hester fatt for å komme seg tvers over øya.

Leif Martin Kirknes

ELEKTRIKERE: Et knippe elektrikere venter på startordre slik at de kan dra ut på anlegget og jobbe. Alle trives godt i tilværelsen som reisende elekt­rikere. En av dem kjører bil helt fra sørlandet for å komme seg til jobb-turnusen i Hammerfest.

Leif Martin Kirknes

Gjensyn med Hammerfest

Oppi det hele finner vi altså bergenser og elektriker Nils Gunnar Knudsen. Da han hørte om muligheten, søkte han seg til Hammerfest og har nå tilbakelagt et halvt år her ute i rotasjon.  

– Jeg jobbet her i fire år for ti år siden. Her har jeg vært før og vet at jeg trives, sier han.  

Han tok fagbrev på 80-tallet og har etter det tilbrakt flest yrkesaktive år offshore.

Første offshore-jobb var i forbindelse med oppjekking av Ekofisk. Men han trives på reisefot og har også vært innom både Gullfaks, Oseberg og Sleipner.  

Han jobbet på Sleipner da muligheten for å igjen besøke Hammerfest og Melkøya dukket opp.  

– Jeg har vært i Aibel i 16 år. Årene går fort! I åtte år jobbet jeg som LO-koordinerende i Nordsjøen. Så ble den stillingen lagt ned. Da begynte jeg i Aibel som hovedverneombud på Sleipner. Nå har jeg samme stilling på dette prosjektet her, sier han.  

BRAKKELIV: Nils Gunnar Knudsen trives godt med å gå vernerunder, men en sentral del av jobben er også møtevirksomhet i kontorbrakkene. Her er han i prat med en kollega.

Leif Martin Kirknes

SYKLER: Betongentreprenøren Consto har investert i sykler så arbeiderne kjappere kan ta seg rundt på øya. Aibel har foreløpig ikke gjort tilsvarende investering.

Leif Martin Kirknes

Verneombud på fulltid

Mens han både var verneombud og utøvende elektriker på Sleipner, er han på Melkøya fulltidsverneombud i rotasjon med to andre kollegaer.  

– Dette er et såpass stort prosjekt og det er såpass mye å ta tak i, sier han.

Det handler om sikkerhet på jobben, der han går daglige runder på anlegget og sjekker at alt går riktig for seg. Og så er det noen møter og litt uunngåelig kontorarbeid.

– Jeg har vernerunder hver dag, der jeg sjekker litt, snakker med folk og ser at de jobber sikkert. Du må vise at du er her og ikke bare sitter på kontor. Men vi må gjøre det som må gjøres på kontor også.

Men jobben har også andre sider ved seg. Når folk ikke er på jobb må de også ha noe å kunne drive med.  

– Vi har ansvar for velferd. Å sikre at folk ikke får brakkesyken. At vi har et tilbud til dem, spesielt nå om vinteren når det blir mørkt og kaldt, sier Knudsen.

STRØMLINJE: Samtidig som det skjer ting på Melkøya, skjer det også ting på fastlandet. En kabel skal gå i tunnell fra litt lenger opp i Hammerfest, ned til sjøsiden ved Melkøya og deretter undersjøisk.

Leif Martin Kirknes

MELKØYA BY NIGHT: Blant annet ble det jobbet med å legge strømkabel over til øya da Nettverk besøkte prosjektet.

Leif Martin Kirknes

Hatt sin tid med skrutrekker

– Hva liker du best med å jobbe her?  

– Det er et stort anlegg. Det skjer mye, det er mye å ta tak i. Det er hyggelige folk og lærerikt.

– Du savner ikke å montere?

– Nei, den tiden er ferdig, jeg har hatt min tid ute. Nå synes jeg det å jobbe med helse, miljø og sikkerhet er utrolig kjekt. Så treffer du mye folk, sier Knudsen.

Selv om han selvfølgelig ikke kan svare annet enn at han liker Bergen best, trives han godt i Hammerfest også.

– Det jeg liker godt med Hammerfest er at det er veldig fin natur, så man kan gå på turer i fjellet etter arbeidstid. Så er det kjekt av og til å ta seg en tur til byen og ta seg en øl og spise litt sammen med kollegaer som jobber her, sier han, og legger til at nordledninger generelt er imøtekommende og hyggelige.

Rotasjons-livet

Knudsen trives best i rotasjonsarbeid. Om det er offshore er egentlig ikke så farlig, men reising vil han ha. Nå går han i 14/21-rotasjon, som betyr to uker på jobb med 12-timersdager, klokka 7-19, og så tre uker helt fri etterpå.

– Jeg er vant til det livet. Kona er også vant til det. Hun er glad når jeg kommer hjem og glad når jeg reiser, sier han med et smil.

– Jeg har stort sett jobbet med reising i 30 år. Jeg er vant til å ha lenge fri. Jeg blir her til jeg pensjonerer meg.

Det nærmer seg for øvrig pensjonisttilværelse for Knudsen. Han blir 65 år neste mars og tenker da å stå i jobb ett år til. Han får dermed ikke fulgt hele prosjektet fra vugge til ferdig. Melkøya er anslått å skulle bli ferdig etter 2027.

– Dette blir siste jobben min, sier Knudsen.

ANLEGGET: Slik ser Melkøya ut på mellomnært hold. Tett på var det fotoforbud av sikkerhetsårsaker.

Leif Martin Kirknes

GÅR UNNA: Melkøya-prosjektet skal ifølge planen stå ferdig i 2027.

Leif Martin Kirknes

Pensjonert, men ikke «arbeidsledig»

Han har nylig bygget en hytte ved sjøen i Jondal som han gjerne vil bruke mye med familie og barnebarn, er styreleder i et nybygget leilighetshetskompleks med alt det fører med seg av oppfølging og garantisaker, og er aktiv i fagforeninga i Bergen der han blant annet er redaktør for medlemsbladet.

Knudsen har nylig gitt seg som Ap-politiker i Bergen etter 20 år og fem bystyreperioder, men har allerede – til tross for å ikke være pensjonist ennå – blitt leder i Arna Pensjonistlag. Så er han med på møter i Rotary-klubben i Arna.

Det er nok å drive med selv i livet etter Aibel, altså.

– Jeg tror ikke det skal bli så mye mer frihet, sier han.

Omstridt strømkobling

Elektrifiseringen av Melkøya er omstridt. Kritikerne stiller spørsmål ved hvorvidt prosjektet egentlig vil senke klimautslipp.

Gassen som produseres vil uansett forbrennes. Det betyr at gassen brukt i gasskraftverkene, som vanligvis ville vist seg som forurensende utslipp i Norge, forsvinner fra Norges klimaregnskap – men dukker opp i et annet lands klimaregnskap.

Grønnvasking kaller mange det.

Kritikerne mener heller ikke det er nok kraft i nord til å gjennomføre prosjektet. Hvis svaret i så fall er mer vindkraft, slik det er foreslått, viser kritikerne til problemer for reindrifta, som de mener allerede får trøbbel nok med Statnetts nye linje som nå bygges for å føre strøm til Melkøya.

Og mer vindkraft svarer heller ikke for hvordan dette skal bli på vindfrie dager, mener de. Det kan gi høyere strømregning for finnmarkinger, frykter kritikerne.

Flere kritikere står på at Equinor heller burde beholdt dagens gasskraftverk og gått for karbonfangst og -lagring av utslippene derfra.

SKEPTIKERE: Mange er skeptisk til den omfattende elektrifiseringen av Melkøya. Blant annet vises det til reindrifta.

Erlend Angelo (arkivfoto)

Regjeringens ja

Så argumenterer tilhengerne av elektrifisering av Melkøya blant annet med at naturgassen kan erstatte mer forurensende kullbrennende energikilder. De mener også norsk gass er viktig for å fristille Europa fra russisk gass, og at alternativet hadde vært å frakte gass helt fra USA til Europa.

Ap er veldig for prosjektet, mens partier som Rødt og Frp er rasende.

Det er regjeringen som har sagt ja til prosjektet. De har støtte fra LO i saken.

«Elektrifiseringen av Melkøya, Norges største punktutslipp for CO₂, legger beslag på kun fem prosent av økningen i norsk energiforbruk de neste 10–15 årene. Samtidig bidrar elektrifiseringen massivt til å nå klimamålene våre – og sikrer 500 arbeidsplasser i Finnmark. (...) Skal vi både kutte klimagassutslippene og sikre norske arbeidsplasser, har vi ikke noe valg: Norsk sokkel må elektrifiseres,» argumenterer LO.

De mener energikrisa må løses gjennom produksjon av nok og rimelig kraft, ikke ved å la være å kutte klimagassutslipp.

Har vurdert CCS

Equinor selv skriver på sine nettsider at de uansett er avhengig av mer strøm for å fortsette å holde liv i Melkøya etter 2030, på grunn av behovet for en kompressor for å øke trykket i gassbrønnene. Prosjektet Snøhvit Future kutter utslipp og bidrar til energisikkerhet i Europa, skriver de, og legger til at prosjektet er godt utredet.

Å fortsette med gasskraft, men benytte karbonfangst og -lagring for å begrense utslippene i atmosfæren, har vært vurdert som et alternativ. Men ifølge Equinors utredninger vil det være økonomisk og industrielt uansvarlig. Man måtte dessuten bygget flere gassgeneratorer eller ny krafttilførsel for å drifte den nevnte kompressoren, ifølge Equinor.

Melkøya-produksjonen sto i 2023 for 1,7 prosent av hele Norges klimaregnskap. Elektrifisering av Melkøya minimerer utslippene fra LNG produksjon, og gir en årlig utslippsreduksjon på nær 850.000 tonn CO₂, ifølge Equinors egne tall.

Ved normal produksjon leverer HLNG 18,4 millioner standard kubikkmeter gass i døgnet, eller 6,5 milliarder kubikkmeter i året. Det er fem prosent av all norsk gasseksport. Snøhvit er det første feltet som ble bygd ut i Barentshavet. Feltet omfatter Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-strukturene.

I Snøhvit Future inngår to utbygginger; Snøhvit Landkompresjon og Snøhvit Elektrifisering.

Krangles fortsatt

Saken er vedtatt i Stortinget, men debatteres fortsatt. Nå aktualisert av at Senterpartiet gikk ut av regjering og av at det er valgår.

Flere partier har kastet seg inn. Noen av dem mener vedtaket er fattet og at det er helt useriøst å skulle snu nå. Blant annet Arbeiderpartiet. Høyre er helt enig med Ap.

– Det er for sent å snu. Vi kan ikke gjøre det. Da vil siste rest av tillit hos norske og internasjonale investorer forsvinne. Konsekvensene for norsk næringsliv kan bli skremmende store, sa Erna Solberg til VG denne uken.

Les også: Fornybar Norge kaller snuoperasjon om Melkøya uansvarlig

Men det virker ikke som om Melkøya-kritikerne Sp og FRP har gitt seg helt ennå likevel.

SV, Venstre, KrF og MDG har til NRK uttalt at de fortsatt heller ønsker seg karbonfangs og -lagring. Rødt også er kritisk til prosjektet og ønsker å stanse bygging av kraftlinjen fra Skaidi til Hammerfest.

IKKE BARE «POP»: Mange er skeptisk til den omfattende elektrifiseringen av Melkøya.

Leif Martin Kirknes