JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nytt lys til den mørke katedralen

Nidarosdomen har i mange år vært kjent som den mørke katedralen. Nå har kirken fått nytt lys etter måneder med prøving, mye håndarbeid og installasjon.
LYSPROSJEKT: NTE Elektro AS har stått for installasjonene i Nidarosdomens lysprosjekt. Da Nettverk var der møtte vi, fra venstre, Espen Sæther, Daniel Olsen og lærling Henrik Wikdahl.

LYSPROSJEKT: NTE Elektro AS har stått for installasjonene i Nidarosdomens lysprosjekt. Da Nettverk var der møtte vi, fra venstre, Espen Sæther, Daniel Olsen og lærling Henrik Wikdahl.

Knut Viggen

04.12.2020
11:05
04.12.2020 15:14

knut.viggen@lomedia.no

– Ærefrykt? Klart det. Dette er en jobb jeg sannsynligvis aldri kommer i nærheten av igjen, sier Espen Sæther (35). Elektrikeren fra Hommelvik har vært prosjektleder for NTE Elektro AS, som har hatt jobben med å innstallere nye lyspunkter i Nidarosdomen.

De gamle pendlene og store lysekronene som ble satt opp på 60-tallet er borte og erstattet av nesten 1.600 nye lyspunkter rundt om i katedralen.

Espen har jobbet i NTE i åtte år, men de to siste årene står i en særstilling fordi han har hatt en arbeidsplass få andre er forunt å ha.

– Det er ikke så mange gotiske katedraler i Norge, konstaterer han.

Restaureringen av Nidarosdomen startet så langt tilbake som i 1869 og er fortsatt et pågående prosjekt.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MØRK KATEDRAL: : Slik så det ut i Nidarosdomen med den gamle belysningen.

MØRK KATEDRAL: : Slik så det ut i Nidarosdomen med den gamle belysningen.

Erik Selmer

LYS PÅ: Hovedskipet i Nidarosodomen, sett mot koret og med full innvendig belysning.

LYS PÅ: Hovedskipet i Nidarosodomen, sett mot koret og med full innvendig belysning.

Erik Selmer

Men det er en enorm kirke, den er på 2.300 m2 i grunnflate, rundt 5.500 kvadratmeter totalt.

Det elektriske anlegget hadde en opprenskning og gjennomgang tidlig på 2000-tallet.

Nå gjensto ny belysning.

Domen i lys og mørke

Marie Louise Anker, fagdirektør for kulturminneforvaltning ved NDR har vært prosjektleder for den nye lyssettningen og har hatt et godt samarbeid med arkitekt og lysdesigner Erik Selmer. Han har jobbet i ett år med å komme fram til en lysdesign som skulle fremheve arkitekturen i domen, steinskulpturer, glassmalerier, hvelv, bueganger og detaljer som til da hadde vært skjult i mørket.

Nidarosdomen er en gotisk katedral og gotikken er lysets arkitektur. Man tror at den opprinnelig var ment å skulle være adskillig lysere innvendig. De vakre og berømte glassmaleriene kom på plass for rundt 100 år siden i et forsøk på å gjenskape middelalderen, men med dem forsvant også mye av lyset.

Det ble forsøkt rettet på med sterke pendellys og lysekroner, som først og fremst hadde som oppgave å gi lys ned til salmeboka.

(artikkelen fortsetter under bildet)

KUNSTPROSJEKT: Marie Louise Anker er fagdirektør for kulturminneforvaltning ved  Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

KUNSTPROSJEKT: Marie Louise Anker er fagdirektør for kulturminneforvaltning ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Knut Viggen

– Da jeg begynte å jobbe her i 2013 hadde vi en gjennomgang oppe på triforiene (buegangene). Det var så mye skiftende lyssettinger og som også ga slitasje på steinen og kulturminnet. Vi så at det skapte en usikker arbeidsplass. Mange rare koblinger var foretatt. Det manglet et godt lys for de forskjellige arrangementene som blir arrangert i domen. Vi begynte å analysere og foretok en mulighetsstudie. Hva ville det koste oss? Forteller Anker.

De gamle armaturene kostet oss mye i vedlikehold. Og ved de store anledningene fylte arrangører som NRK likevel opp med eget lys.

– Vi fikk gjort et grovt konstnadsoverslag. Tilbakemeldingen fra lysdesigner var klar. «Ingen kan jobbe slik i dag» og «skal man skifte må det skje for hele rommet».

Krefter som har bidratt

Lysprosjektet er gjort mulig gjennom blant annet en stor innsamlingsaksjon. Spillemidler (Kulturdepartementet), bidrag fra Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune, gaver fra stiftelser, firmaer og enkeltpersoner har bidratt til at resultatet endte opp på 23 millioner kroner.

NTE Elektro har rammeavtale med NDR og skulle utføre selve installasjonsjobben. Men før det kunne skje hadde det allerede pågått mye planlegging og tankearbeid.

(artikkelen fortsetter under bildet)

ERFARINGER: Marie Louise Anker, lysdesigner Erik Selmer og prosjektleder for elektrikerne Espen Sæther utveksler erfaringer i etterkant av den omfattende jobben.

ERFARINGER: Marie Louise Anker, lysdesigner Erik Selmer og prosjektleder for elektrikerne Espen Sæther utveksler erfaringer i etterkant av den omfattende jobben.

Knut Viggen

I september 2018 kunne elektriker Espen så smått starte på elektrojobben. Lysdesigneren hadde laget et forprosjekt, men dette måtte han prøve ut før utførelse.

– Da var det jeg, en lærling og lysdesigneren som hang opp og flytta rundt på lys. Etter hvert kom vi fram til løsninger som fungerte. Da var det bare å sette i gang, forklarer Espen Sæther.

Gamle håndverksmetoder

Montørene, det har vært så mange som 12 i sving på det meste, har jobbet tett med andre håndverkere. Ikke minst smedene og snekkerne i bygghytta.

Det jobber i dag rundt 30 håndverkere i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), som har spesialisert seg på gamle håndverksmetoder.

(artikkelen fortsetter under bildet)

SMEDARBEID: Smeden og NTLeren Odd Inge Holmberget har laget mesteparten av lysholderne. Ingenting av det som er satt opp, bortsett fra selve lyskilden, er ferdigvare.

SMEDARBEID: Smeden og NTLeren Odd Inge Holmberget har laget mesteparten av lysholderne. Ingenting av det som er satt opp, bortsett fra selve lyskilden, er ferdigvare.

Knut Viggen

Odd Inge Holmberget (60) er den som har laget mesteparten av lysholderne. Smeden og NTL’eren forteller at ingenting av det som er satt opp av dem, bortsett fra selve lyskilden, er ferdigvare.

– Konseptene har kommet fra Marie, men når det kom til det praktiske var det vi som måtte finne løsningene, sier Holmberget. Og det har vært noen spesielle krav, blant annet at det ikke var lov å bore i steinen, kun i fugene. Og i Nidarosodomen er ikke akkurat disse regelmessige.

Mye tid til læring

– Høydeskrekk er heller ikke noe du bør være plaget med når du jobber i en katedral, men det har gått fint, sier Espen Sæther. Det vanskeligste har kanskje vært logistikk, og å trekke et sted mellom 26 og 27 kilometer med ledning gjennom flere etasjer med kirkerom av ymse størrelser.

Espen Sæther innrømmer at mye tid er gått med til læring.

– Det blir straks mer komplisert når vi ikke kan gå gjennom en vegg, men jeg synes det har gått fint, sier han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Triforiene: Espen Sæther viser en del av de nye installasjonene som har fått plass oppe på triforiene i Nidarosdomen.

Triforiene: Espen Sæther viser en del av de nye installasjonene som har fått plass oppe på triforiene i Nidarosdomen.

Knut Viggen

Marie Anker er enig i at det har blitt et bra resultat.

– Vi startet litt fra dag til dag. Det å finne løsninger her i alle kriker og kroker uten at det skal vises. Det skal kunne fjernes uten spor. Det er et kunststykke, sier Marie Anker.

– Vi har også endret på brannsikringen her. Fordi vi dimmer lysene blir driverne varme, forklarer hun.

– Jeg synes vi har fungert veldig bra som team.

Anker er glad for at de har lagt vekt på kvalitet og synes det er flott at gamle håndverks-tradisjoner blir tatt vare på i det som regnes for å være selve nasjonalhelligdommen i Norge.

(artikkelen fortsetter under bildet)

UTFORDRENDE: Espen Sæther har vært prosjektleder for NTE Elektro AS, som har hatt jobben med å innstallere nye lyspunkter i Nidarosdomen. – Det blir straks mer komplisert når vi ikke kan gå gjennom en vegg, men jeg synes det har gått fint, sier han.

UTFORDRENDE: Espen Sæther har vært prosjektleder for NTE Elektro AS, som har hatt jobben med å innstallere nye lyspunkter i Nidarosdomen. – Det blir straks mer komplisert når vi ikke kan gå gjennom en vegg, men jeg synes det har gått fint, sier han.

Knut Viggen

Midt i arbeidet med lysprosjektet kom korona-pandemien. Det skapte usikkerhet. Men for arbeiderne i domen var nedstengningen en fordel. De fikk kirka for seg selv. Og fram til nå har det vært jobbet i temmelig fullt strekk.

Roser håndverkerne

Erik Selmer er arkitekt og lysdesigner og roser også innsatsen til håndverkerne.

– De har levert en fantastisk innsats. Elektromontører er ikke bare dyktige fagfolk, men også ivrige, høflige, interessante unge mennesker. Flere av dem sier det er vemodig å være ferdig med dette. Det er noe med å være i dette bygget, mener Selmer.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LOKALT LYS: Arkitekt og lysdesigner Erik Selmer sier målet med prosjektet er at det stort sett skal være lyset i domen som skal kunne benyttes til arrangementene.

LOKALT LYS: Arkitekt og lysdesigner Erik Selmer sier målet med prosjektet er at det stort sett skal være lyset i domen som skal kunne benyttes til arrangementene.

Knut Viggen

Han forteller at også Sivert Lundstrøm, til daglig ansatt på Trøndelag Teater - og han som har stått for programmeringen - er imponert over presisjonen.

Det er lagt inn faste programmer som brukerne kan benytte seg av, men det er mange muligheter ut over dette.

Selmer sier målet med prosjektet er at det stort sett skal være lyset i domen som skal kunne brukes til alt fra lysmesser til store, flotte konserter.

– På det meste kunne NRK sette opp 450 lysarmaturer og holde på en uke med oppsettet. Nå kan 80-90 prosent av dette droppes, sier de selv.

Tryggere arbeidsplass

Lyskonseptet «Lys på» som Selmer lanserte for seks år siden tok det bare en halv time å få på plass i systemet da installasjonen først var gjort. Mest jobb har det vært med arkitektur-belysningen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FJERNET: Lysekronen kom på plass på 60-tallet, men er blant det som nå er fjernet.

FJERNET: Lysekronen kom på plass på 60-tallet, men er blant det som nå er fjernet.

Erik Selmer

NYTT LYS: Slik er det blitt der den gamle lysekronen hang.

NYTT LYS: Slik er det blitt der den gamle lysekronen hang.

Erik Selmer

– Det har vært en krevende oppgave å lyssette Nidarosdomen. Konseptet for arkitekturbelysningen ble lansert i et mulighetstsuide for seks år siden, men etter at jeg vant tilbudskonkurransen i 2018 ble det nedfelt i et forprosjekt samme år. Etter prøvebelysning og hovedprosjekt ble armaturene montert helt frem til nå i høst. Etter at Sivert hadde lagt inn alle armaturene i styringssystemet tok det ikke lang tid å programmere de forskjellige lyssettningene som jeg hadde hatt i bakhodet i alle disse årene.

Fremkaller arkitekturen

– Det viktigste lyset er det som fremkaller arkitekturen i rommet. Alle lys for kirkelige handlinger tar utgangspunkt i denne lyssettningen. Vanlig gudstjeneste er nesten lik denne, men kveldsgudstjenetse og midnattsmesse er vesentlig mørkere for å skape en enda mer sakral stemning. Lyssettingen «Påskenatt» er nesten helt mørk, men så øker lyset på til full styrke når påskenatten er over.

(artikkelen fortsetter under bildet)

DYKTIGE FAGFOLK: Marie Louise Anker, fagdirektør for kulturminneforvaltning ved NDR og arkitekt og lysdesigner Erik Selmer, slår av en prat med elektrikerne Espen Sæther og Daniel Olsen. – Elektromontører er ikke bare dyktige fagfolk, men også ivrige, høflige, interessante unge mennesker, sier Selmer.

DYKTIGE FAGFOLK: Marie Louise Anker, fagdirektør for kulturminneforvaltning ved NDR og arkitekt og lysdesigner Erik Selmer, slår av en prat med elektrikerne Espen Sæther og Daniel Olsen. – Elektromontører er ikke bare dyktige fagfolk, men også ivrige, høflige, interessante unge mennesker, sier Selmer.

Knut Viggen

Marie Anker er også opptatt av at lysprosjektet ved at oppsett og plassering er fast, men også fleksibel for å møte de forskjellige skiftende behov vil gi mindre slitasje og skape en tryggere arbeidsplass for de ansatte.

– Og så er det selve kunsten i lyset, det løfter det til nesten et kunstprosjekt i seg selv, sier hun.

– Det har vært en glede å kunne jobbe med så mye kreativ tenkning.

– De gamle steinhuggerne forsøkte å finne stein med fargespill. Det har til nå vært usynlig. Nå får vi sett det fine håndverket. Og dette får nå alle glede av håper vi, sier Marie Anker.

LYSKASTERE: Det meste av lysholdere er smidd av smedene ved NDR.

LYSKASTERE: Det meste av lysholdere er smidd av smedene ved NDR.

Knut Viggen

FLERE ETASJER: Nidarosdomen har fått 1.600 lyspunkter i flere etasjer.

FLERE ETASJER: Nidarosdomen har fått 1.600 lyspunkter i flere etasjer.

Knut Viggen

Espen Sæther tror jobben i Nidarosdomen er en han sannsynligvis aldri vil komme i nærheten av igjen.

Espen Sæther tror jobben i Nidarosdomen er en han sannsynligvis aldri vil komme i nærheten av igjen.

Knut Viggen

Nidarosodomen

Nidaros domkirke i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft å være Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom.

Kirken har en lang og spennende bygningshistorie fra den ble påbegynt og helt opp til våre dager. Den har bygningsdeler som er mellom 850 og 30 år gamle. Den er blitt utsatt for en rekke store branner og restaureringer. Det største arbeidet må være gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som en takløs ruin i nesten fire hundre år etter brannen i 1531.

Fram til reformasjonen i 1537 hadde kirken også det høystemte tilnavnet «Cor Norvegiae» (Norges hjerte), fordi St. Olavs skrin var plassert bak høyalteret. Et vanligere navn var Kristkirken i Nidaros.

Kilde: Wikipedia

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.12.2020
11:05
04.12.2020 15:14