Skaper varme ut av søppel, men framtida trues av høye CO2-avgifter

Knut Viggen (tekst og foto)

knut.viggen@lomedia.no

– Vi har gått fra 15 millioner kroner i overskudd til 11 millioner kroner i underskudd på to år. Dette er en avgift som knekker bransjen.

Det sa Lars Kristian Günther, klubbleder ved Saren Energy i Sarpsborg, og styremedlem i EL og IT Distrikt Østfold på landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni.

KNEKKER BRANSJEN; Lars Kristian Günther, klubbleder i Saren Energy, er opptatt av framtida for bedriften. – Avgiftene knekker bransjen, mener han.

Knut Viggen

Det fikk Nettverk til å invitere seg selv på et besøk hos bedriften som ligger inne på Borregaards store anlegg i Sarpsborg.

Massive CO2-kutt

Günther møter Nettverk og leder i EL og IT Distrikt Østfold, Are Bergli Heier, utenfor porten på Borregaard noen få uker senere.

Etter adgangskontroll og registrering går ferden videre inne på området og ender utenfor en stor hvit bygning som huser et forbrenningsanlegg som ble bygd i 2008, og som åpnet i 2009.

Industridampen fra avfallsforbrenningen som skjer hos Saren Energy blir primært brukt som energi til Borregaards produksjonsprosesser, som verdens mest avanserte bioraffineri.

KONTROLL: Her fra kontrollrommet overvåkes forbrenningsprosessene i avfallsanlegget.

Knut Viggen

Det er stort sett basert på norsk teknologi og har bortimot halvert Borregaards bruk av tungolje. Da anlegget åpnet ble det estimert at det ville redusere CO2-utslippet fra Borregaard med 70.000 tonn i året.

– Borregaard bruker 1,2 TWh, og Saren Energy leverer 0,2 TWh av denne energien. Vårt anlegg ble bygget for å erstatte bruk av fossile brensler som Borregaard tidligere brukte for å produsere denne energien, forklarer Lars Kristian Günther. 

Saren

Det har vært gjennom flere navneskifter siden dengang, men felles for navnene er at de er lange!

Ved starten het det Hafslund Miljøenergi – Borregaard Waste to Energy, eller HME-BWtE i kortform. Nå, noen navne- og eierskifter senere, heter det Saren Energy Sarpsborg.

Saren er en forkortelse for Scandinavian Advanced Renewal Energy og største eier er investeringsselskapet Patrizia, som består av internasjonale infrastrukturfond, med en minoritetsandel beholdt av Kvitebjørn Energi.

– Anlegget går kjempebra. Vi knuser jo rekorder nå. Men det hjelper ikke når avgiftene spiser opp absolutt alt av overskudd og vi attpåtil taper penger, sier Günther.

Svenskesuget fortsetter

Anlegget får inn 80.000 tonn med avfall i året, fra hele Norge, pluss litt import fra Storbritannia. Som altså gjøres om til varmeenergi.

Det paradoksale er at de må importere avfall, fordi mange avfallsselskap heller eksporterer til Sverige der prisene er lavere og kapasiteten høyere.

– Svenskesuget kommer vi alltid til å ha, for vi har ikke kapasitet til å brenne alt avfallet her i landet, forklarer, sier Günther.

De har vært i Linköping i Sverige og besøkt et stort svensk forbrenningsanlegg. Der lå årsforbruket til Saren i Sarpsborg - 80.000 tonn - ute på plassen.

– I fjor fikk vi beskjed om at vi ikke lenger fikk avfall fra Sarpsborg kommune, på tross av at vi har to svære anlegg her inne som kunne tatt det. Det handler om pris, så enkelt.

Bekymret for klimaavgiftene

I driftsavdelingen er de åtte EL og ITere, som alle går på energioverenskomsten.

Da Nettverk var på besøk sto lokale lønnsforhandlinger for døra, men forhåpningene om de store tilleggene var ikke helt på plass.

– Snittlønna vår ligger på 582.000 kroner. Det er 40.000 kroner over lavtlønn. Så har vi et skifttillegg som hjelper oss litt. Men vi vil opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Så der har vi en vei å gå, sier Günther.

Selv om de ikke er helt enige med ledelsen i de lokale lønnsdiskusjonene, står gutta i driftsavdelingen på linje med ledelsen når det gjelder synet på de høye klimaavgiftene bedriften må betale fordi mer enn halvparten av energien de lager går til industrien.

– Nå er jo vi enige med bedriften for en gangs skyld i at dette må vi gjøre noe med. Vi må få løfta dette opp og fram, gjerne med hjelp av forbundet sentralt og LO. Ledelsen driver mye lobbyvirksomhet mot politikere og departement, foreløpig uten at vi har nådd fram med argumentene våre, sier Günther.

Kostbart

Noen husker kanskje sakene i NRK tilbake i 2017 om norsk søppeleksport til Sverige.

Etter det saksøkte Frevar i Fredrikstad og Saren Energy staten ved Klima- og miljødepartementet. Bedriftene mente at de urettmessig er pålagt kvoteplikt, som har gitt store avgiftsøkninger.

Staten vant i tingretten, men dommen er anket til lagmannsretten. I mellomtiden skal EFTA-domstolen vurdere hvordan lovverket for klimakvoter og avgifter skal tolkes.

1. august reduserte regjeringen forbrenningsavgiften for 15 av 18 norske forbrenningsanlegg. Men det gjelder ikke for Saren, ett annet anlegg i Sarpsborg og Frevar i Fredrikstad, som alle betaler klimakvoter.

– Vi blir betrakta som et samforbrenningsanlegg og beskatta tungt. Dette er en så komplisert sak for staten at de har sendt det videre til EFTA-domstolen. De skjønner kanskje at vi har en sak, tror Günther.

Venter på EFTA

Det de håper på er reduksjon av avgiften.

– Vi har også en vag drøm om at vi da kanskje kan kreve tilbakebetalt fra staten de pengene vi allerede har betalt inn som gjør at vi kan få opp litt egenkapital og muligheter for å investere igjen. Men det er vel optimistisk å tro at staten gir tilbake penger de allerede har fått inn, sier Günther.

Det går trolig mer enn ett år før det kommer noe svar fra EFTA og i mellomtiden fortsetter Saren Energy å tape penger.

I fjor utgjorde klimaavgiften 35 mill. kroner, i år blir det enda mer.

– Det er klart at det i lengden ikke er mulig for eierne å holde på slik, mener Günther.

Mye står på spill

Styreformann i Saren Energy, Per Just Skaret, er innom Sarpsborg for å vise hva som står på spill.

– Avgiften som rammer avfallsforbrenningsbransjen, kan også ramme industrien, arbeidsplassene og verdiskapningen i Norge, sier Skaret.

MYE PÅ SPILL: Styreformann i Saren Energy, Per Just Skaret, er innom Sarpsborg for å vise hva som står på spill. Han bruker mye tid på politikere og byråkrater.

Knut Viggen

Han ramser argumentene opp i kulepunkter:

• CO2-avgiften gjør det dyrere å produsere varme og damp til industrien.

• Det fører til at reinvesteringer i anlegg utsettes, og i noen tilfeller kan det føre til nedstengninger eller konkurser.

• Industrien mister da tilgang på en rimelig og stabil varmekilde, og må erstatte dette - ofte med strøm. I mange tilfeller dreier det seg om store mengder energi.

• Når etterspørselen flyttes til strømnettet, øker det forventede kraftunderskuddet, nettbelastningene og strømprisene.

• I noen områder er det ikke kapasitet i nettet til å levere nok strøm til industrien - selv der det er mulig vil det gi høyere energikostnader for bedriftene.

• Økte kostnader svekker konkurranseevnen og fører til endskalering, permitteringer og oppsigelser. Mange arbeidsplasser blir rammet, samtidig som staten går glipp av skatteinntekter og viktig verdiskapning.

Likebehandling

Sammenlignet med Norge, der snittet på CO2-avgiften i 2025 ligger på 530 NOK, er den på mindre enn halvparten i Sverige (260 NOK).

– Vi ber ikke om særfordeler- kun likebehandling med Sverige, sier Skaret.

Han viser til at flere forbrenningsanlegg i Norge nå har valgt å stenge ned.

– Det er dessverre nedstenging som preger bildet nå. Hallingdal har valgt å stenge helt ned, Tafjord tar ned en linje. Den siste investeringen gjorde vi i Tromsø, men det var før vi så hvor hardt direktivene traff oss, forklarer Skaret.

– Hva skjer om vi må stenge? Hvis alt går bra kan vi drive og får inn noen kroner, men skal vi reinvestere har vi ikke grunnlag for det, med denne avgiften slik det er nå, sier styreformannen.

Ville ikke redusere avgiften

I april i år stilte Marit Knutsdatter Strand (Sp) spørsmål på Stortinget om om forbrenningsavgiften og pekte på at den norske avgiften var dobbelt så høy som det svenske nivået.

Finansminister Jens Stoltenberg svarte at regjeringen har foreslått tiltak som kan bedre situasjonen for avfallsforbrennings- og fjernvarmeaktører.

Men han mente det likevel ikke ville være riktig å redusere avgiften på avfallsforbrenning.

«Formålet med forbrenningsavgiften er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser. Avgiften skal også bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall. Jeg mener at det ikke er riktig å avhjelpe de økonomiske utfordringene til næringen gjennom å redusere avgiften på avfallsforbrenning», svarte Stoltenberg.

Ukontroversiell energi

Tall fra interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme, viser at fjernvarme har stort potensiale. Tall fra februar i år viser at fjernvarme kan øke energiproduksjonen i Norge fra 7,9 TWh til minst 15 TWh i 2030.

Det kalles Norges enkleste og viktigste tiltak for energieffektivisering og frigjør strøm til andre kritiske behov. Samtidig er det også ukontroversiellt, uten areal- eller beitekonflikter.

Det avlaster også kraftnettet og frigjør ikke bare strøm, men sparer også samfunnet for betydelige nettinvesteringer, påpeker foreningen.