Statkraft bygger kraftverk i urfolkets hellige elv

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Vannet i mapuchenes hellige elv, Pilmaiquén, ble privatisert og landområdene tatt fra dem under diktaturet til Pinochet på 70-tallet.

Nå er elvekraftverket Los Lagos nesten ferdigstilt, med Statkraft inne på eiersiden. Det fikk mapuchene til å klage Statkraft inn til OECD i 2023 for brudd på retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

En LO-delegasjon har nylig vært på besøk i landet for å skaffe seg ny kunnskap og en dypere forståelse av konflikten.

– Ifølge chilensk lovverk gjør ikke Statkraft noe ulovlig, men er likevel med på å forsterke en åpen konflikt med urfolk, sier Per Ranestad.
Han har engasjert seg for Chile i fire tiår, både som ansatt i Norsk Folkehjelp og som medlem av Latin Amerikagruppa i Norge (LAG).

Statkraft sier de har invitert til dialog med urfolkssamfunnene, og vil fortsette å gjøre det, men at enkelte av urfolkssamfunnene ikke har ønsket det.

– Vi er helt enige i at det er viktig at fornybar energi bygges ut på en rettferdig måte og med respekt for urfolks rettigheter, sier Marte Lerberg Kopstad, internasjonal pressekontakt i Statkraft.

Statkraft har likevel ingen planer om å avslutte sine prosjekter i Chile, som omfatter både utbygginger av vannkraft og vindkraft.

Selv om selskapet nå ønsker å gjøre mer av sine fremtidige investeringer i Norge, er Chile et hovedsatsingsland i Sør-Amerika for Statkraft, sammen med Brasil.

For to år siden blokkerte en gruppe urfolksaktivister fra mapuchefolket inngangen utenfor Statkrafts hovedkvarter i Oslo.

Det skjedde samtidig som reineierne på Fosen var i konflikt med Statkraft om landområdene for vindparkene på Fosen.

En marginalisert befolkning

Mapuchene er et urfolk som i dag utgjør rundt 1,7 millioner, eller 10 prosent av Chiles innbyggertall. Tradisjonelt har de drevet med jordbruk og fiske, men også kveghold. I dagens Chile er dette urfolket marginalisert i et land med store økonomiske forskjeller og et økende konfliktnivå.

Innad blant mapuchene er det heller ikke enighet.

– Det er komplisert, fordi det er to grupper der den ene er for utbyggingen, den andre er imot, sier Per Ranestad.

LO-delegasjonen hadde blant annet møter i hovedstaden Santiago med chilensk fagbevegelse, menneskerettighetsorganisasjoner og Statkraft-ledelsen i Chile.

I Osorno/Pilmaquen møtte de lokale mapucheorganisasjoner og var også observatører under en høring om arkeologiske funn i området som bygges ut for vannkraft.

Myndighetene beordret byggestans og påla utbyggerne å gjerde inn områder der det var gjort arkeologiske funn, slik det er gjort her, men etterpå er det gjort lite.

Privat

– Vi traff de som protesterer og var inne og så på anleggsområdet. Der hadde de på flere steder funnet blant annet keramikkrester og steinredskaper fra førhistorisk tid, så området har åpenbart blitt brukt av urfolkssamfunn. Myndighetene beordret byggestans og påla utbyggerne å gjerde inn områder der det var gjort funn, forteller Konstantin Alther, fra internasjonalt utvalg i LO i Oslo. 

Han sier det nå pågår en prosess for å finne ut hva som skal skje videre.

– Kraftverket Los Lagos ble bygd uten at det ble holdt konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169, selv om denne er ratifisert av Chile, forteller Konstantin Alther, fra internasjonalt utvalg i LO i Oslo. 

Engasjement over flere år

Per Ranestad sier at han og LAG har fulgt med på Statkrafts virksomhet i Chile.

– Selv om Statkraft handler innenfor et lovverk med røtter i Pinochets diktatur, bryter selskapet internasjonale regler om urfolks rettigheter, sier han.

– Statkrafts historie i Chile går flere år tilbake i tid. De hadde et stort prosjekt i et urfolksområde i Chile på 2000-tallet. Det møtte motstand fra blant annet lokale mapuche-samfunn og selskapet fikk kritikk, blant annet fra Norsk Folkehjelp og trakk seg til slutt ut med tap. Så går det fire år og så skjer det samme igjen, forteller Ranestad.

– Dette er et urfolk som historisk har vist motstand. Inkaene forsøkte å erobre områdene deres, men mislyktes, så kom spanjolene. Også de ble slått tilbake. Da chilenerne kom på slutten av 1800-tallet ble de skikkelig kolonisert, forklarer Ranestad. Og nå er nordmennene her med Statkraft…., sier de i Pilmaiquén.

DELEGASJON: De som dro til Chile var foruten Per Ranestad (bak), Konstantin Ather fra Skolenes Landsforbund og internasjonalt utvalg i LO, Amalie Hilde Tofte, internasjonal rådgiver i Forbundet Styrke, Eirik Larsen fra Samerådet, og fram til valget i høst også Sametingsrepresentant og Valentina Soto fra NTL, LAG og LO i Oslo. Her med elven Pilmaquen i bakgrunnen.

Privat

Omstridte vannkraftprosjekter

I 2015 kjøpte Statkraft aksjemajoriteten i det chilenske selskapet Empresa Eléctrica Pilmaquén og fikk dermed konsesjon for elvekraftverket Rucatayo, samt planene og konsesjonene for vannkraftprosjektene Los Lagos og Osorno. Ifølge LAG var disse prosjektene omstridte allerede før Statkraft kom inn i bildet. 

– Statkraft kjøpte en konflikt, sier Ranestad. I dagens polariserte Chile framstår selskapet på linje med høyresiden i forsøket på å sikre økonomiske interesser mot kritikk og strengere kontroll. Den siste tiden har vi sett en økende kriminalisering – blant annet gjennom politirazziaer – rettet mot motstanderne av kraftverket.

Har ikke tilgang på strømmen

I den norske delegasjonen var også Eirik Larsen fra samerådet med. 

– Det var på mange måter lettere for meg ta plass, sier Larsen. Han understreker at urfolk ikke er imot det grønne skiftet, men at det må skje på en rettferdig måte og med respekt for urfolks rettigheter.

Millaray Huichalaf, en machi som betyr healer eller åndelig guide, ombord en båt på elven Pilmaiquien i Los Rios sør i Chile en julidag i 2022.

Rodrigo Abd/AP/NTB

– Men det er spesielt at bygges ut vannkraft i deres hellige elv, mens de selv ikke har tilgang på strømmen. I stedet har de begrenset med energi til oppvarming dekket av dieselaggregater og solpaneler, forteller han.

Støtteerklæring fra EL og IT

Fra EL og IT Forbundet Distrikt Oslo og Akershus var Trine Hardy med på reisen. Hun har chilensk mor, men besøkte landet nå for første gang på mange år.

I fjor sendte distriktet ut en støtteerklæring i forbindelse med de chilenske urfolkenes konflikt med Statkraft. I støtteerklæringen ber distriktet Statkraft om å revurdere sitt standpunkt og gå i dialog med urfolkene, i henhold til ILO-169. Distriktet oppfordrer også norske myndigheter og det internasjonale samfunnet til å stille seg bak urfolkene i Chile og sikre at deres rettigheter og leveområder blir beskyttet.

– Jeg tenker at dette er et vanskelig tema i mitt forbund, som i tillegg til å ha en stor EL og IT-klubb i Statkraft også har mange medlemmer som jobber i fornybarnæringen. Men jeg synes dette er en viktig sak, sier Hardy.

Konstantin Alther viser til at Statkrafts virksomhet i Pilmaiquén ble tatt opp i Stortinget både i 2016 og i 2023, uten at det har fått noen konsekvenser. 

– Det er på tide at myndighetene utviser ansvarlig, aktivt eierskap og stiller tydelige krav til selskaper som også opererer i utlandet, sier Alther.

Organisasjonene som var representert på turen ønsker nå å få til et møte med departement og politikere for å fortelle om det de så og opplevde under besøket.

Dette svarer Statkraft på kritikken fra LO-delegasjonen:

– Vi er helt enige i at det er viktig at fornybar energi bygges ut på en rettferdig måte og med respekt for urfolks rettigheter. Vi synes det er synd at enkelte urfolkssamfunn ikke har ønsket å ha dialog med Statkraft. Vi har invitert til det, og det vil vi fortsette å gjøre, sier Marte Lerberg Kopstad, internasjonal pressekontakt i Statkraft.

Hun forteller at elvekraftverket Los Lagos nesten er helt ferdigstilt og klart til å produsere energi.

– Byggingen har skjedd i god dialog med et flertall av både urfolksgrupper og andre i lokalsamfunnet og vi er stolte av dette prosjektet som har gitt og gir viktige bidrag både lokalt og i regionen, sier hun.

Marte Lerberg Kopstad

Statkraft

 Statkraft mener de har fulgt internasjonale standarder i prosjektet.

– ILO-konvensjonen var ikke ratifisert av Chile da vi kom inn i prosjektet, men vi har likevel fulgt internasjonale standarder for menneskerettigheter og hatt omfattende konsultasjoner og dialog med lokalsamfunnene gjennom hundrevis av møter. Vi har lyttet og tilpasset. Det er viktig for oss å følge internasjonale standarder, og viktigst av alt er det å ha et godt forhold til naboer vi skal sameksistere med i mange tiår, svarer Lerberg Kopstad. 

Hun opplyser at Statkraft faktisk hadde to lisenser for vannkraftutbygging i elven Pilmaquén.

 – Men den ene kom i konflikt med viktige områder for Mapuche Williche-samfunnene og vi har derfor valgt å tilbakeføre denne lisensen til myndighetene og gi landet tilbake til urfolk, avslutter Lerberg Kopstad.