SV-er Ådne Naper gir tommel opp for både vindkraft og EUs fjerde energimarkedspakke

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– For oss som er interessert i de tingene her, er jo dette som å være i en gigantisk museumspark, sier Ådne Naper mens han sitter på biblioteket i Rjukan med vindusutsikt mot blant annet Såheim kraftverk og en statue av industri-­legenden Sam Eyde.

Telemarks-politikeren fra SV synes ikke bare Rjukan i seg selv er fantastisk. Vemork, med alt sitt historiske tungtvann-sus, er nå en ting. Men på veien mot Rjukan framhever han også blant annet det svære Statkraft-eide Mår kraftverk.

Han ramser kjapt opp reisen vannet tar fra den praktfulle Hardangervidda oppi skråningen. Samt går raskt igjennom også de fleste andre kraftverkene i noen mils omkrets.

Så er det sjølveste, allerede nevnte Såheim kraftverk. En personlig favoritt hos Naper.

Da han ble spurt om hvor favorittstedet hans var i forbindelse med en informasjonskampanje hos partiet i vår, ble svaret rett og slett Såheim kraftverk.

Han synes det er stilig hvordan datidens industrieiere fikk bygget slike majestetiske bygg, til glede for de ansatte som skulle jobbe i bygget og for å kunne imponere kongen ved rojale besøk.

– Det var før budsjettdisiplinen, ler Naper.

– Hva er det som fascinerer deg med Rjukan?

– Det er hvordan industrihistorien er så synlig og konkret den dag i dag. Du går i ting som er virksomme i dag, og som også har lang historie. De har bygget noe som varer evig. Og hvis du reiser rundt her på kveldstid, når det er mørkt, så ser du Såheim kraftverk lyser opp som et Disney-slott.

DISNEY-SLOTT: Ådne Naper synes bygingen Såheim Kraftverk er et mektig skue. Kraftstasjoner bygges ikke slik lenger, fastslår han.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Uenig med eget parti

Vi hopper ut av Rjukan-bobla litt og tar en kort presentasjon:

Ådne Naper (f. 1984). Fylkespolitiker for Telemark SV som har opparbeidet seg en enorm fascinasjon for kraft- og industripolitikk. For tiden i sentralstyret til partiet, og for øvrig en sosialist i styret til arbeidsgiverorganisasjonen KS.

Samboer, og nokså nybakt småbarnsfar. Bosatt i Skien, 300 meter fra et vannkraftverk. Vokst opp i Skien, i en sporadisk eim av celluloselukt fra lokal industri.

Utdannet statsviter ved NTNU. Sønn av en mor som er pensjonert sykepleier, samt SV-er og pensjonert EL og IT-tillitsvalgt Per Gunnar Salomonsen (Telenor) som far.

Har i eget parti gjort seg bemerket ved å blant annet være for vindkraft i Telemark og si ja takk til EUs fjerde energimarkedspakke.

De meningene har vakt oppsikt både i og utenfor SV.

– Du har meninger som er på tvers av eget parti?

– Ja! Jeg er ikke redd for å utfordre mine egne på energipolitikk og klima­politikk. Jeg mener det er en naturlig del av et demokratisk ordskifte og det indre livet i et parti.

Det nærmer seg landsmøter med programvedtak. Det er viktig å få fram ideer og innspill, mener Naper.

Han ønsker en åpen diskusjon og en god samtale med argumenter og motargumenter om fornybar energi i Norge.

– Det er for mye bakvaskelseskampanjer og baksnakking, også i de store partiene. Det har jeg sett meg veldig lei på.

OVER SNITTET FASCINERT: Det er ikke alle politikere som har en kraftstasjon som sitt favorittsted i fylket. Men det har Ådne Naper, som har latt seg sjarmere av Hydro-kraftverket Såheim og Rjukan for øvrig.

Leif Martin Kirknes

Kutt klima eller mist arbeid

Naper er oppgitt over den manglende viljen til å ta innover seg at avviket mellom kraftbehov og mengden kraft som produseres kommer til å bli et problem.

– Fornybar kraft kommer vi ikke utenom. Vi må kutte klimagassutslippene i industrien vår for å ivareta de arbeidsplassene som er der. Det krever kraft og nett, mer enn det vi har i dag. Alternativet er at industrien fortsetter å pumpe ut Co₂ og taper i det internasjonale markedet, og at kameratene våre i industrien mister jobbene sine, sier han.

Det ville vært en katastrofe for Telemark.

– 7–8000 i fylket jobber i industrien, i tillegg har du støttenæringer. Arbeidsplassene kan forsvinne sakte, men sikkert, advarer Naper.

– Jeg tror ikke folk helt har tatt innover seg at trusselen med industri, nedlegging og utflagging ikke er det samme som at et selskap låser døra over natta. Vemork, Hydros første store fabrikk, ligger akkurat der den ble bygget – men er i dag et museum, påpeker Naper.

Det skjedde ved at investeringene smøg seg nedover til Porsgrunn og Herøya. Det tok flere tiår før det ble et problem for Rjukan-området.

– På 60-70-tallet, med rasjonalisering, var det billigere å flytte strøm enn å flytte varer. Og når investeringene her uteble, var det en langsom død. Det sliter lokalsamfunnet med den dag i dag. For da kommer skolestruktur, sykehusspørsmål, fraflytting og alle disse tingene, sier Naper.

Bidra de som kan

Han mener kraft-, industri- og klimapolitisk debatt må baseres på fakta og riktig forståelse av hva som står på spill. Og at en må spørre seg hvordan stedet en bor best kan bidra.

Derfor er han åpen for mer lokal strømproduksjon i Telemark.

– Vi bestemmer ikke politisk hvor det egner seg å produsere kraft, men vi vet at vi er avhengige av at det produseres mer kraft tettere på forbruk, sier Naper.

I dag er kraften mer sentralisert, og det krever utrolig mye overføringskapasitet og nettutbygging, poengterer Naper. Samtidig konkurrer industriparkene i området om samme strømmen som flere byer og andre næringsparker i landet også trenger.

Hvis Skien vil være vertskap for ­Googles datasenter med sitt kraftforbruk på 2 TWh i første byggetrinn, en halv TWh mer enn hele Herøya, så kan ikke Skien bare se oppover mot fjellene og videre vestover etter strøm og regne med at det ordner seg, mener han.

– Hvis alle tenker sånn så går det til slutt ikke opp, påpeker Naper.

Det kan også komme nye, uventede, kraftkrevende prosjekter høyere opp i Bygde-Norge, nærmere strømproduksjonen, ettersom den digitale motorveien fjerner kystbyenes fordeler med fysisk havn og kort reisevei fra fabrikk, poengterer han.

– Da kommer storbyområder og produksjonsindustrien til å sitte med et problem, for de har i hele etterkrigstida pekt oppover til fjella for strøm de ikke produserer selv.

Selektiv klimafornektelse

Det er med det i mente at han åpner for vindkraft.

Ikke dermed sagt at det ikke finnes dårlige vindkraftprosjekter, men en kan ikke kategorisk avvise alle vindkraftprosjekter før man en gang har sett plantegningene og hatt en ordentlig prosess, mener Naper.

– Det mener jeg burde vært helt åpenbart. Men vindkraft vekker enorme følelser.

Han finner det paradoksalt at vindkraftutbygging møter den motstanden det gjør, mens det ikke protesteres i samme grad mot ting som hytteutbygging og veiprosjekter.

– Realiteten er at vindkraft er veldig mye mer arealeffektivt enn en del av varehusene for eksempel. Det er bare vindkraft som møter den prinsipielle, kategoriske, nærmest religiøse formen for motstand der det ikke er plass til nyanser. Det synes jeg er veldig synd.

Et mindretall av vindkraftmotstanden virker være basert på helt legitime naturhensyn, noe han synes er et helt fair utgangspunkt.

Men Naper tror størsteparten av vindkraftmotstanden kommer fra frykt for endring og folk som føler seg truffet av å få en klima-­pekefinger rettet mot seg. Selektiv klimafornektelse kaller han det.

– Jeg synes det er litt rart at oljenasjonen Norge har en oppfattelse av at vi ikke må endre oss i møte med klimakrisa. Det er spesielt.

En gang en nei-mann

Det er derfor han har blitt litt mer positiv til visse EU-ordninger på sine eldre år, og har gått ut i media og sagt «ja takk» til EUs fjerde energimarkedspakke. Det er litt av en snuoperasjon for en tidligere nestleder i Nei til EU.

– Sånn som ting er i dag, synes jeg er det er greit å erkjenne at det er mer progressive tanker og mer pågående myndigheter på klimafeltet i Europa enn det er hos oss nå, mener han.

EUs opptrapping av planer for utbygging av fornybar energi, som fikk ekstra fart etter Russlands Ukraina-invasjon og USAs Inflation Reduction Act, gjør at Norge må ta noen grep for å ikke komme helt bakpå, mener han.

– Vi må legge til rette for de nye investeringene i eksisterende industri, og da må vi se til de regelverkene som er best egnet til det. Der synes jeg EUs ren energipakke inneholder mye bra for å få til det rent klimamessig, sier han.

Han tror også pakken vil legge mer press for å få fram handling.

– Jeg tror mye av uenigheten om du er for eller imot pakka handler om du er for, eller imot fornybar energi. Jeg mener vi trenger mer av det. Pakka vil forplikte myndigheter i hele Europa til å jobbe for mer av det.

Partikontoret som lekeplass

Naper er vokst opp med politikk. På 80-tallet var faren sterkt engasjert i SV, og Naper husker et parti med stor aktivitet, store kampsaker, plakater om fred og nedrustning, lørdagskafé på SV-­kontoret og mang en 1. mai-feiring som far dro ham med på.

– Han er absolutt min inngang til parti­politikk. Jeg kan ikke huske at jeg ikke har vært politisk interessert. Da Syse-regjeringen gikk av, husker jeg at jeg var på SV-kontoret i Skien og bladde i avisene som lå der. Det var liksom lekene, sier Naper.

Akkurat Rjukan var det ikke far som introduserte ham for under oppveksten, men faktisk Fagforbundet for 10–12 år siden.

– Jeg var her som gjest på et årsmøte i Fagforbundet i Telemark. Rjukan hadde alltid vært litt utenfor reiseruta mi kan du si. Jeg tok ikke lappen før i voksen alder, og da blir det veldig begrenset hvor du kommer. Så var vi her, og på baptistkirka var det et festlokale, med underholdning med en lokal tropp kalt Rallarne, og masse arbeiderhistorie og annen historie, sier Naper, som falt pladask for stedet.

Han liker også å gå på tur i fjellet, og da er Rjukan et fint utfartssted.

Er du ekstra sprek så kan du gå helt til Bergen, så langt har han aldri gått. Det er utflukter og hytte-til-hytte. Med sekk og kokeapparat. Dog ikke fiskestang.

– Når du går på vidda, og skal fra A til B, og du har et mål og en dagskvote – da klarer jeg ikke å sitte stille! Så å fiske klarer jeg ikke. Har aldri hatt tålmodighet til det. Man må knuse mil.

Inspirert av Haltbrekken

Dypdykket ned i kraftbransjen og industrien startet som en selvstudie for rundt fem år siden. Han var inspirert av SV-eren Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms, som hadde en policy om at en måtte forstå fiskerinæringen og dens plass i samfunnet for å forstå Troms.

– Jeg tenkte å gjøre det samme for Telemark. Og da er det kraftproduksjon og prosessindustri. Etter det rendyrket jeg en interesse som har vært selvforsterkende. Jo mer du lærer om det, jo større blir fascinasjonen og interessen.

Det er stort og komplekst, og samtidig konkret og med mulighet for objektive faktabaserte svar. Og så henger det sammen med så mange politiske dimensjoner. By/land, verdiskapning/fordeling, arbeiderhistorie, klima og miljø, påpeker Naper.

Han dykket langt ned i kaninhullet. Det var en spennende tid i en norsk krafthistorie, der kraftdebatten hadde uvanlig høy energi med bakgrunn i saker som «Acer», altså innføring av EUs energibyrå i Norge, og en vindmølle-motstand som vel ikke trenger noen videre introduksjon.

I tillegg var partiet SV i fint driv og den gjeldende partivirkelighetsoppfatningen ble utfordret av SV-ere med stor kunnskap.

Naper fremhever Lars Haltbrekken som en fyr med mye innsikt i Acer og kraftmarkedet. Mye mer enn Naper selv hadde. Haltbrekken godtok ikke argumenter som «Ådne er fra Telemark, så det han sier representerer kraft og industri».

– Da tenkte jeg at dette går ikke lenger. Hvis jeg skal være en god folkevalgt for mitt fylke, så må jeg kunne disse sakene best mulig, sier Naper.

FORFATTER: Ådne Naper fant ut så mye om kraftbransjen at han til slutt lagde en bok om det. Den boka har blant annet biblioteket i Rjukan tatt inn.

Leif Martin Kirknes

FORFATTER: Ådne Naper fant ut så mye om kraftbransjen at han til slutt lagde en bok om det. Den boka har blant annet biblioteket i Rjukan tatt inn.

Leif Martin Kirknes

– Har et oppdrag

All researchen og selvstuderingen som fulgte, banet vei for bokprosjektet «Kraft eller krise?» – en 125 siders debattbok gitt ut for anledningen på eget forlag før valgkampen i 2023, i et opplag som nå teller 1.300 eksemplarer.

Da han stilte til valg som stortingspolitiker i 2013 og 2017, var han en generalist. Kunne fint stå i en helsedebatt og kunne nevne noen kulepunkter om skole også.

Men nå anser han seg som såpass nedgravet i industri- og energi-området at han nok blir værende der.

– Jeg kommer ikke til å komme ut av det hullet. Jeg kommer ikke til å engasjere meg like hardt for andre politiske felt, som jeg erkjenner også er viktige, og som også vi trenger engasjement om. Jeg er ikke i politikken bare for å drive med politikk for enhver pris. Jeg føler jeg har et oppdrag, sier han.

Han planlegger å bli værende i fylkespolitikken i mange år framover.

Hektisk stortingsvalgkamp frister ikke for den nybakte faren som ønsker å se sønnen vokse opp, og dessuten har han det som plommen i egget der han er.

– Ingen må tro at lokalpolitikk og regionalpolitikk er kjedelig. Det er det i hvert fall ikke når du er folkevalgt i et fylke som Telemark. Med Google, stor vannkraftproduksjon, karbonfangst i Brevik, hele utviklingen på Raftnes, Yara og Eremet på Herøya, Vianode som etablerer seg … Det er rikspolitikk, det er global politikk, og det er mye mer spennende enn 90 prosent av det stortings­representantene driver med, mener Naper.

KREMPLASS: Sam Eyde står og speider utover torvet på Rjukan til evig tid.

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

INDUSTRIHISTORIE: Det er mye historie i Rjukan. Her er jernbarnesporet

Leif Martin Kirknes

Statkrafts Mår kraftverk ligger like før du ankommer Rjukan sentrum

Leif Martin Kirknes

BERØMT SPEIL: Rjukan ligger som en dal i mellom to høye berg, og det er dunkelt på vinteren. For noen år siden ble det montert opp solspeil oppe i høyden for å gi noe lys og varme.

Leif Martin Kirknes