Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– I verste fall vil lånekostnadene til norske vannkraftverk kunne øke. Men dette er bare et forslag. Jeg tror at det fortsatt skal være mulig å få EU på bedre tanker, sier Eivind Heløe, leder av Energi Norges avdeling Fornybar og Miljø til fri fagbevegelse.no.

EU vil lokke privat kapital til grønne investeringer og har laget en liste over det de mener er miljømessig bærekraftige investeringer. Listen ble presentert for en uke siden og er nå ute på høring. Den er en viktig del av EUs «Green Deal».

Vilkårene for hva som skal regnes som en bærekraftig grønn investering er listet opp i seks punkter som allerede er vedtatt i EU-parlamentet og i ministerrådet. Nå er det byråkratene i EU-kommisjonen som holder i saken.

Verken vannkraft eller bioenergi foreslås på listen over bærekraftig energi. Land som Norge og Sverige, der mesteparten av energiproduksjonen kommer fra disse teknologiene, vil dermed bli mindre attraktive for grønne investorer.

– Intensjonene i dette forslaget er vi helt enige i. Vi støtter EU i målet om å få mer penger til bærekraftige investeringer, og så ønsker man å minske risikoen for «grønnvasking», forklarer Heløe.

Saken fortsetter under bildet.

PÅ VILLE VEIER: Eivind Heløe er direktør for Energi Norges avdeling Fornybar og Miljø. – Vi mener man er på ville veier hvis man går inn for dette, sier han.

Energi Norge

Nytt lag med krav

Vannkraft i Europa er underlagt strenge reguleringer, det såkalte «Vannkraftdirektivet». Det som nå foreslås er å legge enda et lag med krav på vannkraft, noe andre teknologier som vind og sol da slipper.

– Vi mener man er på ville veier hvis man går inn for dette, sier Heløe.

Han sier Energi Norge har vært oppmerksomme på denne saken en stund, gjennom blant annet medlemskapet i den europeiske organisasjonen Eurelectric. Energi Norge har også en fast medarbeider stasjonert i Brussel.

Historisk forståelig

Heløe sier at mens vannkraft oppfattes som både «rent» og bærekraftig i land som Norge og Sverige, er det ikke nødvendigvis slik i en del andre europeiske land.

– Historisk sett er det lett å finne feil ved en del vannkraftutbygginger som er blitt gjort, både her hjemme og andre steder, sier han.

– Det er lett å forstå bekymringene for vannkraft i sentrale deler av Europa, der den har forringet den økologiske kvaliteten i mange vassdrag. Men de siste årene har det skjedd veldig mye på bærekraft innen vannkraft, ikke minst her i Norden. Senest i forrige uke hadde vi et møte med Verdens Naturfond - WWF. De er klar over at det er forskjell på vannkraft, sier Heløe.

– Vi mener at også ut fra et økologisk og miljømessig ståsted er det viktig at teknologiene likebehandles. Vår opplevelse er at EU-kommisjonen er lydhøre for våre argumenter.

Kan motvirke skatteforslag

Regjeringen har et nytt skatteforslag på trappene som skal gjøre det lettere for norske energiselskap å investere i og oppgradere eksisterende vannkraftverk. Det er blitt kjempet fram av blant andre NHO (Energi Norge) og LO (EL og IT med flere) med politiske støttespillere på Stortinget. I verste fall kan et EU-vedtak om at vannkraften ikke lenger skal få samme tilgang til kapital motvirke dette.

– Men vi jobber godt med dette og har gjort det nå en stund og holder også våre medlemsbedrifter løpende orientert, sier han.

– Fortsatt optimist

Heløe sier EU-kommisjonen har gitt en frist for å få inn de siste innspillene som går ut allerede 18. desember. Det er ventet vedtak i saken ikke lenge etter. Listen vil da bli gjort gjeldende fra 1. januar 2022.

– Så de jobber raskt, selv om det har vært flere runder underveis.

Heløe er likevel i utgangspunktet optimist.

– EU-kommisjonen er veldig grundige og har et generelt syn på denne saken som vi også i utgangspunktet er positive til, prinsippene er vi veldig enige i, sier han.

– Det vi er opptatt av er at det skal være like konkurranseforhold, vi er ikke tilhengere av at noen teknologier gis særbehandling framfor andre, avslutter han.