IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft
Colourbox.com
EUs «Green Deal»-liste:
Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU. Det kan norske vannkraftverk få svi for
Vannkraft skal ikke lenger kunne regnes som en bærekraftig energikilde, foreslår EU-kommisjonen. Energi Norge mener et slikt EU-vedtak kan gjøre det vanskeligere å skaffe risikovillig kapital til framtidige investeringer i norsk vannkraft.
knut.viggen@lomedia.no
– I verste fall vil lånekostnadene til norske vannkraftverk kunne øke. Men dette er bare et forslag. Jeg tror at det fortsatt skal være mulig å få EU på bedre tanker, sier Eivind Heløe, leder av Energi Norges avdeling Fornybar og Miljø til fri fagbevegelse.no.
EU vil lokke privat kapital til grønne investeringer og har laget en liste over det de mener er miljømessig bærekraftige investeringer. Listen ble presentert for en uke siden og er nå ute på høring. Den er en viktig del av EUs «Green Deal».
Vilkårene for hva som skal regnes som en bærekraftig grønn investering er listet opp i seks punkter som allerede er vedtatt i EU-parlamentet og i ministerrådet. Nå er det byråkratene i EU-kommisjonen som holder i saken.
Verken vannkraft eller bioenergi foreslås på listen over bærekraftig energi. Land som Norge og Sverige, der mesteparten av energiproduksjonen kommer fra disse teknologiene, vil dermed bli mindre attraktive for grønne investorer.
– Intensjonene i dette forslaget er vi helt enige i. Vi støtter EU i målet om å få mer penger til bærekraftige investeringer, og så ønsker man å minske risikoen for «grønnvasking», forklarer Heløe.
Saken fortsetter under bildet.
PÅ VILLE VEIER: Eivind Heløe er direktør for Energi Norges avdeling Fornybar og Miljø. – Vi mener man er på ville veier hvis man går inn for dette, sier han.
Energi Norge
Nytt lag med krav
Vannkraft i Europa er underlagt strenge reguleringer, det såkalte «Vannkraftdirektivet». Det som nå foreslås er å legge enda et lag med krav på vannkraft, noe andre teknologier som vind og sol da slipper.
– Vi mener man er på ville veier hvis man går inn for dette, sier Heløe.
Han sier Energi Norge har vært oppmerksomme på denne saken en stund, gjennom blant annet medlemskapet i den europeiske organisasjonen Eurelectric. Energi Norge har også en fast medarbeider stasjonert i Brussel.
Historisk forståelig
Heløe sier at mens vannkraft oppfattes som både «rent» og bærekraftig i land som Norge og Sverige, er det ikke nødvendigvis slik i en del andre europeiske land.
– Historisk sett er det lett å finne feil ved en del vannkraftutbygginger som er blitt gjort, både her hjemme og andre steder, sier han.
– Det er lett å forstå bekymringene for vannkraft i sentrale deler av Europa, der den har forringet den økologiske kvaliteten i mange vassdrag. Men de siste årene har det skjedd veldig mye på bærekraft innen vannkraft, ikke minst her i Norden. Senest i forrige uke hadde vi et møte med Verdens Naturfond - WWF. De er klar over at det er forskjell på vannkraft, sier Heløe.
– Vi mener at også ut fra et økologisk og miljømessig ståsted er det viktig at teknologiene likebehandles. Vår opplevelse er at EU-kommisjonen er lydhøre for våre argumenter.
Kan motvirke skatteforslag
Regjeringen har et nytt skatteforslag på trappene som skal gjøre det lettere for norske energiselskap å investere i og oppgradere eksisterende vannkraftverk. Det er blitt kjempet fram av blant andre NHO (Energi Norge) og LO (EL og IT med flere) med politiske støttespillere på Stortinget. I verste fall kan et EU-vedtak om at vannkraften ikke lenger skal få samme tilgang til kapital motvirke dette.
– Men vi jobber godt med dette og har gjort det nå en stund og holder også våre medlemsbedrifter løpende orientert, sier han.
– Fortsatt optimist
Heløe sier EU-kommisjonen har gitt en frist for å få inn de siste innspillene som går ut allerede 18. desember. Det er ventet vedtak i saken ikke lenge etter. Listen vil da bli gjort gjeldende fra 1. januar 2022.
– Så de jobber raskt, selv om det har vært flere runder underveis.
Heløe er likevel i utgangspunktet optimist.
– EU-kommisjonen er veldig grundige og har et generelt syn på denne saken som vi også i utgangspunktet er positive til, prinsippene er vi veldig enige i, sier han.
– Det vi er opptatt av er at det skal være like konkurranseforhold, vi er ikke tilhengere av at noen teknologier gis særbehandling framfor andre, avslutter han.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
Spania er blant landa med lavest prisvekst i Europa. Men matprisene har økt kraftig.
Marcelo del Pozo / Reuters / NTB