Vegar var på jobb da dammen brast: – Mener vi hadde god kontroll

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

Nå er en egen granskningsgruppe satt ned for å finne årsakene til at flomlukene ikke åpnet seg som de skulle ved økende vannføring og det ble brudd i fyllingsdammen ved siden av kraftverket.

– Vi har et sterkt eieforhold og ansvarsfølelse til anleggene våre, så for oss har dette vært veldig trist, sier kraftverkssjef i Hafslund Eco, Vegar Kjos Andersen.

Han har overordnet driftsansvar for 41 kraftverk i Innlandet, med et syttitalls ansatte, og de aller fleste er - som Andersen selv - medlemmer i EL og IT Forbundet.

Nettverk møter Andersen og noen av kollegene på kraftverket noen dager etter hendelsen, som førte til det første dambruddet i Norge på 47 år.

Det skjedde samtidig som en ny 132 KV-linje blir strukket over Glomma av kyndige mannskap fra nettselskapet Elvia. Den gamle linjen ble sprengt av politiet, siden den ble skadet i forbindelse med dambruddet.

Hevet beredskap tidlig mandag

De dramatiske augustdagene ligger et par uker bak i tid når Vegar Andersen rekapitulerer det som skjedde.

For Hafslund Eco startet dramaet søndag 6. august. Da ble det satt beredskap etter varsel om «Hans». Tidlig mandag 7. august ble beredskapen hevet for å gjøre klar for uværet som var på vei.

– Utover nedbør var det usikkert hva som kom til å skje og da reagerer vi som vanlig ute på drift og begynner å forberede oss, sier Andersen.

Han forteller at det ble lest gjennom beredskapspermer og underlag, og at det ble iverksatt forbyggende tiltak og gjøre kraftverket klar for å håndtere høyere vannføringer.

– Det er standard prosedyre i forkant av flom. I tillegg blir vi kontinuerlig informert om vannføringsprognoser. Vi følger med på værmeldingen, har utvida tilsyn på kraftverkene og bruker mye tid på å renske grinder. Vi ser til at alt er i orden når det gjelder lensing og annet for å unngå vanninntrenging, sier kraftverksjefen.

Alle medarbeidere i nærområdet var operative i denne perioden.

SJEKKER UT LINJESTREKKING: Energioperatør Gunnar Skirbekk, energioperatør Jens Ole Linner og kraftverksjef Vegar Andersen ser på linjemontasjearbeidet som foregår på andre siden av elva.

Leif Martin Kirknes

– Så vannføringa kom ikke som noen overraskelse?

– Nei, den følger vi kontinuerlig med på. Jeg var på jobb på tirsdag 8. august fram til kl. 23.00 om kvelden og vi hadde folk på jobb gjennom natta fra tirsdag til onsdag. Vi gjorde noen kjappe beregninger ut ifra antagelser om hva som kom til å skje med vannføringen. Vi opplevde og mener vi hadde god kontroll på situasjonen.

Onsdag morgen var ikke vannføringen på et høyere nivå enn hva det ofte har vært de siste årene.

– Det er betegnet som en tiårs-flom, men vi har jo merket at det er hyppigere vannføringer på 2000 m3 pluss de siste årene. Men vi er ganske drevne på å vite hva vi skal følge opp og hvordan vi skal håndtere de forskjellige anleggene i flomsituasjoner, fortsetter han.

Hafslund Eco har to driftssentraler og anleggene rundt Elverum er overvåket og fjernstyres fra en driftssentral på Lillehammer. Det er mange år siden hvert enkelt anlegg var bemannet. I stedet er det et vaktsystem.

Flomlukene åpnet seg ikke

Normalt skal flomlukene ved kraftverket åpnes etter hvert som vannføringen øker, slik at vannet renner forbi og ikke samler seg opp ovenfor dammen.

Det skjedde ikke denne natten.

I stedet flommet vannet over dammen og etter hvert også inn i kraftverket. Det første aggregatet stoppet kl. 06.17. Kort tid etter gikk strømmen i kraftstasjonen. Mannskaper kom til kraftstasjonen rundt kl. 06.45, deretter forsvant nødstrømmen. Dermed var det ikke lenger mulig å åpne flomlukene.

Utover onsdagen jobbet det mange på kraftverket, både røykdykkere, Brann og redning, Forsvaret og Politiet, som skulle stå for eventuell sprenging på stedet. Det ble ikke nødvendig med sprenging, siden dammen brøt sammen om ettermiddagen samme dag og sikret tilstrekkelig avrenning forbi kraftverket.

Høyspentlinjen over Glomma ble skadet som følge av vannet etter dambruddet og ble derimot sprengt dagen etter.

ENERGIOPERATØRER: Energioperatør Gunnar Skirbekk var «først på åstedet» den regnfulle dagen kraftverket ble oversvømmet. Energioperatør Jens Ole Linner jobber vanligvis i Konsgvinger, men ble utkalt til Braskereidfoss for å bistå med opprydding etter at skaden var et faktum.

Leif Martin Kirknes

– Når slike ting skjer er vårt fokus å løse de tingene vi driver med. Vi hadde mange gode diskusjoner og drøftelser, og svært godt samarbeid både internt og med de etatene som var her, roser Andersen.

Forskjellige løsninger ble drøftet.

– Det ble jo ekstra intenst når tiltak på anlegg med store verdier skal vurderes og vi skal prøve å begrense skadeomfanget så mye som mulig. I tillegg er medietrykket svært stort. Det var ikke fysisk tungt arbeid, men det er viktig å ha et klart hode i en krisesituasjon. Det var mange store analyser, vurderinger og avgjørelser hele dagen, sier Andersen.

Omfattende ryddearbeid står for tur

Da Nettverk var på besøk sto fortsatt en god del under vann. Det vil ta tid å kartlegge hele skadeomfanget.

– Vi vet ikke i dag hvorfor flomlukene ikke åpnet seg som de skulle. Nå utføres et omfattende ryddearbeid før vi kan komme til å få kartlagt skadeomfanget. Her er det mange detaljer som vi må få undersøkt og få oversikt over. Det skal utføres en grundig gransking av hendelsen, forteller Andersen.

– De ansatte har en svært stor yrkesstolthet og ansvarsfølelse for anleggene våre. Nå må vi la granskingsgruppen finne ut hva som har skjedd, slik at vi kan finne forbedringspunkter for å forhindre liknende hendelser i fremtiden.

Hvor omfattende skadene på kraftverket er, er det for tidlig å si noe om.

ETTER HENDELSEN: Braskereidfoss kraftverk litt over en uke etter hendelsen.

Leif Martin Kirknes

– Det er mye utstyr som er ødelagt og det er sannsynligvis en del utstyr som kan reddes. Vanligvis tar det noen år å bygge et kraftverk. Her har du skallet som høyst trolig er helt uskadet og en del utstyr tåler vann, eller er konstruert for å tåle vann, men mange elektriske komponenter må byttes, tror Andersen.

– Samtidig som dette skjedde har vi arbeid som må gjøre. Der er folkene våre flinke. Men det er klart, folk reagerer forskjellig etter en slik hendelse, sier Andersen.

Han er glad for at det ikke var noen som kom til skade i forbindelse med hendelsen. Ikke så mye som en flis i en finger.

– Svært godt arbeidsmiljø

Han skryter av arbeidsmiljøet. Selv stortrives han. Han har jobbet i selskapet nesten halve livet og har ingen planer om å skifte beite.

– Dere opplevde et stort medietrykk da det sto på som verst, men dere har kanskje også fått noen spørsmål fra venner og kjente?

­– Medietrykket har vært massivt siden 9. august. Det er stor interesse for det som skjedde på Braskereidfoss, også fra private og organisasjoner. Vi får mange henvendelser og svarer alle, sier Vegar Andersen.

Heldigvis er det ikke ofte at det skjer dambrudd på kraftverk i Norge. Det siste var et dambrudd 17. mai 1976 i Roppadammen i Gausdal. Det er ganske godt dokumentert (se video under i saken).

Nettverks reportasjereise skjedde samtidig som en ny KV 132-linje blir strukket over Glomma av kyndige mannskap fra nettleverandøren Elvia. Den gamle ble sprengt av politiet i forbindelse med dambruddet.

Leif Martin Kirknes

NY LINJE: Nettverks reportasjereise skjedde samtidig som en ny KV 132-linje blir strukket over Glomma av kyndige mannskap fra nettleverandøren Elvia. Her over på andre siden av Glomma fra kraftverket.

Leif Martin Kirknes

Nettverks reportasjereise skjedde samtidig som en ny KV 132-linje blir strukket over Glomma av kyndige mannskap fra nettleverandøren Elvia. Blant annet ligger det en trefabrikk som sikkert trenger en del strøm et par steinkast fra kraftverket.

Leif Martin Kirknes