JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
"Ann Karin" fra Tromsø soner 4,5 år i Bredtvet fengsel i Oslo.

"Ann Karin" fra Tromsø soner 4,5 år i Bredtvet fengsel i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Bredtvet kvinnefengsel:

«Ann Karin» gledet seg til julefri fra fengselet, men nå ryker hjemreisen

«Ann Karin» sitter i fengsel 115 mil hjemmefra, men mister juleturen. Billetten er for dyr.

edv@lomedia.no

Fra Bredtvet kvinnefengsel i Oslo til Tromsø er det 115 mil i luftlinje. «Ann Karin» tar en blås blant solblekede frisbee-er og plastleker i besøkshagen. Hun soner en dom på fire og et halvt år, for tiden på avdelingen med lavsikkerhet. I oktober fikk hun beskjed om at hun ikke får dekket hjemreise til jul.

Før soning bodde hun i Tromsø. Men i hele Kriminalomsorgens region nord, fra Trøndelag til Finnmark, er det bare 20 fengselsplasser for kvinner. I dette tilfellet var det fullt. Kvinner risikerer å havne i fengsel mye lenger unna hjemstedet enn menn. De utgjør rundt 220, eller seks prosent, av innsatte i norske fengsler. Det betyr få steder å sone og for de fleste lengre reisevei.

«Ann Karin» heter egentlig noe annet. Hun ønsker å være anonym.

Flybillett kroner 5497,-

Julaften har «Ann Karin» lyst til å tilbringe med de nærmeste i Tromsø. Det blir vrient. For mens hun venter på få innvilget permisjon, blir flybillettene dyrere. Hun har fått beskjed om at hun får maks to dagers permisjon. Idét denne saken ble publisert, kostet en tur til Tromsø lillejulaften med retur 1. juledag 5497 kroner med SAS. Norwegian var utsolgt.

Fengselet har gitt «Ann Karin» beskjed om at hun ikke vil få billetten dekket. De mener hun er i stand til å betale selv.

– Det blir for dyrt. Jeg tør uansett ikke kjøpe billetter før jeg vet om jeg får permisjon, det ville være å kaste penger ut av vinduet, sier «Ann Karin».

Fengselet: – Må betale turen selv

– Har innsatte midler, må de betale hjemreisen selv, sier leder Vidar Jensen ved Bredtvets lavsikkerhetsavdeling B2.

Fire kvinner fra Tromsø soner for tiden på Bredtvet i Groruddalen i Oslo.

Fire kvinner fra Tromsø soner for tiden på Bredtvet i Groruddalen i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Nærhetsprinsippet skal ifølge avdelingslederen tas med i vurderingen og tale til fordel for dekking av reise for dem som soner langt hjemmefra. Her veide det ikke tungt nok.

Bredtvet kvinnefengsel ligger i Groruddalen og har for tiden fire kvinner fra Tromsø: To på lukka avdeling, «Huset» som de kaller det, to her på lavsikkerhetsavdelingen B2. «Ann Karin» soner en dom på fire og et halvt år i hovedsak for å ha oppbevart amfetamin, og har igjen et par år. Siden det ikke var noe ledig soningstilbud for kvinner i Tromsø, måtte hun hit til Bredtvet. Hun klør etter å komme seg nordover.

Ulike vilkår for kvinner

I 2017 vedtok Kriminalomsorgsdirektoratet en strategi for å sikre kvinner og menn likeverdige forhold under soning. Kvinner skal så langt som mulig sone i egne fengsler, eller i fengselsavdelinger tilrettelagt for kvinner.

Det kan bety at de må reise mye lenger enn menn for å sone. Bredtvet er et av kun fire rene kvinnefengsler i Norge. I tillegg har åtte andre fengsler tilrettelagte avdelinger for kvinner. Likevel blir det store avstander.

"Ann Karin" fra Tromsø soner 4,5 år i Bredtvet fengsel i Oslo.

"Ann Karin" fra Tromsø soner 4,5 år i Bredtvet fengsel i Oslo.

Eirik Dahl Viggen

«Ann Karin» stresser med å få ryddet opp i pappeskene hun har stående hjemme hos broren sin i Tromsø. De inneholder sensitive dokumenter: barnevernspapirer hun har oppbevart for venner, personopplysninger og ID-info som ikke må falle i gale hender. I september fikk hun, etter å ha klaget på avslag, innvilget velferdspermisjon. Hun betalte billetten selv, overnattet hos broren og rakk å grovsortere og makulere ti pappesker med papirer.

– Men mye var borte. Noen hadde vært der, forteller hun.

Ribbet for eiendeler

Papirer på avveie er ikke det eneste problemet. Mens hun har sonet, har «Ann Karins» tidligere husvert i Tromsø lagt ut tingene hennes til salgs på finn.no. Stuebordet, pyntegjenstander, lamper og alle hvitevarene er borte. Fra Oslo fikk hun ikke gjort noe med det.

– Det er ikke alltid at hensynet til godt innhold i soningen lar seg forene med nærhetsprinsippet, skriver seniorrådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) Atle Syvertsen i en e-post til NFF-magasinet.

– Det er dessverre tilfeller der domfelte soner til dels langt fra hjemstedet, og hvor dette er uheldig.

KDI bekrefter at domfelte kan søke om å få dekket inntil fire hjemreiser i året så lenge sikkerheten er klarert. Reisen skal da skje på rimeligste måte, og dekkes bare hvis personen selv ikke kan betale. Det kan også søkes om penger til kost og losji. Det eksisterer ifølge KDI ingen støtteordning som dekker pårørendes reiseutgifter til besøk.

Hege (47) tilbakeføres 115 mil hjemmefra

– Det er ugreit å være så langt unna familie og unger, sier Hege (47), inntil nylig en av Bredtvets andre tromsøværinger og i det siste overført til en overgangsbolig i Oslo.

Hege fra Tromsø får tilbakeføringen sin i Oslo. Hun sier hun ikke er blitt opplyst om muligheten til å søke penger til hjemreier.

Hege fra Tromsø får tilbakeføringen sin i Oslo. Hun sier hun ikke er blitt opplyst om muligheten til å søke penger til hjemreier.

Eirik Dahl Viggen

Hun visste ikke at hun kunne søke støtte til hjemreise før NFF-magasinet tok kontakt.

– Nå er det uansett så kort tid igjen av soningen. Permisjonene har jeg tatt med å gå meg en tur her i nærområdet.

Fem dager i uka har Hege hatt frigang og jobbet i en bruktbutikk drevet av en ideell stiftelse. Det kan bli et sted å starte overgangen til en rusfri hverdag etter soning. Siden hun soner i Oslo, er den kontakten etablert i Oslo, ikke i hjembyen. Hege ser for seg å bli værende i hovedstaden. Hun håper etter hvert å drive forebyggende arbeid blant skoleungdommer.

KDI kommenterer at når det ikke er satt betingelser om bosted under prøveløslatelse, er det helt opp til domfelte selv å bestemme hvor hun vil bosette seg etter gjennomført straff.

Ap: – Uholdbart

Justisdepartementets politiske ledelse ønsker ikke å kommentere saken, og overlater dermed den politiske analysen til Maria Aasen-Svensrud, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

– Kvinner har ikke på langt nær likeverdige soningsforhold under denne regjeringen, sier Aasen-Svensrud til NFF-magasinet.

Maria Aasen-Svensrud (Ap) i Stortingets justiskomité er sterkt kritisk til kvinners soningsforhold i norske fengsler.

Maria Aasen-Svensrud (Ap) i Stortingets justiskomité er sterkt kritisk til kvinners soningsforhold i norske fengsler.

Arbeiderpartiet

Normalitets- og nærhetsprinsippet brytes, mener hun.

– At kvinnene er færre skal ikke tale for mindre tilgang til kontakt og tilbakeføring. Det går feil vei når regjeringen i fjor la ned to soningssteder for kvinner. At de laget en liten avdeling på Evje (ved Arendal) dekker ikke opp. Det er helt uholdbart, sier Aasen-Svensrud.

Arbeiderpartiet har tidligere bedt om en gjennomgang av permisjonsreglementet. Det burde legges mer sjenerøst til rette for reisestøtte hjem til jul, ifølge Aasen-Svensrud. Flere overgangsboliger bør opprettes i nærheten av der de skal bo, gjerne nær familie, mener Ap-politikeren.

Ifølge en undersøkelse fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) uttrykker kvinner et større behov for å sone nær hjemstedet, sammenliknet med mannlige innsatte.

«Ann Karin» satt fengslet sist jul og den før dét.

– Jeg liker ikke jula fra før. Den blir enda verre av å sitte her med tunge tanker. Å sitte inne på julaften er rett og slett pyton.

Det er ugreit å være så langt unna familie og unger

Hege (47) fra Tromsø

Kvinner har ikke på langt nær likeverdige soningsforhold under denne regjeringen

Maria Aasen-Svensrud, stortingsrepresentant (Ap)