Fengselsbetjenter er svært utsatt for psykiske helseplager og tilstander som rammer mage, rygg og nakke. (Illustrasjonsbilde)
Eirik Dahl Viggen
Psykisk helse
Ansatte blir syke av den brutale hverdagen i norske fengsler
«Tobias» (25) rakk å jobbe bare fem måneder før han ble vitne til et av de mest brutale overfallene på en innsatt i nyere tid.
edv@lomedia.no
Sommeren 2023 begynte «Tobias», nå 25 år gammel, som pliktårsbetjent i Indre Østfold fengsel, Eidsberg avdeling.
Det ble den nyutdanna fengselsbetjentens ildprøve.
Allerede tredje dag på jobb deltok han i innsatslag mot en utagerende fange. Det gikk bra. Ennå gikk det fint å legge fra seg jobben etter vakta.
Som vanlig trente han flere dager i uka, helst hver dag. Han møtte kompisene, dro på helgeturer, på byen.
Så dro det seg til.
Faresignaler
Anstalten ligger en times kjøring sør for Oslo og har plass til 102 mannlige innsatte. Fengselet har fått en forsterket rolle med å huse unge lovbrytere i alder 18–25 år. Mange av disse er gjengkriminelle.
Det er ei krevende gruppe. De kommer fra fem-seks ulike gjengmiljøer. Noen fra store, etablerte gjenger, andre fra lokale grupperinger.
De ansatte gjør det de kan for å holde gruppene atskilt, men med bare to avdelinger, er det en komplisert øvelse.
Arbeidshverdagen spises opp av logistikk: Hvordan hindre at X møter Y under lufting, arbeid eller på vei til legen. Og det med god grunn, for med seg inn i fengsel har de strategien om å sette seg i respekt.
Også de uten gjengtilhørighet innlemmes fort i systemet. Blir man kompis med et gjengmedlem, kan man brukes som en alliert mot tredjepart. Lojalitetens jernlov setter de ansatte på en stor prøve.
I 2022 registrerte kriminalomsorgen 293 tilfeller av vold mellom innsatte. Det gjør inntrykk på de som har til oppgave å sørge for at det er trygt å sone.
Brutalt overfall
«Tobias» har ønsket å framstå anonymt i denne saken. Han begrunner det med at han ikke ønsker å skylde på noen for situasjonen han befinner seg i.
Den første sommeren var han ofte eneste fengselsbetjent på avdelinga.
De andre var enten vikarer med noe erfaring eller helt ferske vikarer. De som er tilsatt i fengsel som såkalt vikar, har ikke den toårige utdanninga fra fengselsskolen, kun et kortvarig kurs i sikkerhet og maktanvendelse.
Når innsatte lagde bråk, utagerte eller truet med selvskading, var det Tobias som hadde ansvaret med å lede an. Som fersking måtte han likevel ofte spørre de mer erfarne vikarene om hva rutinene var for slike hendelser. Det gikk greit, på et vis.
Etter jobb, satte han seg i bilen og kjørte den drøye timen hjem mens han hørte på bra musikk, før han dro på treningssenteret. Helt til november.
En fredag formiddag i fengselet sitter Tobias i vakta og følger med på skjermene da alarmen går.
En innsatt har kastet en kjele kokende vann over to medfanger. Tobias løper inn for å bistå. Mens de venter på ambulansen, legger Tobias håndklær dynket i lunkent vann over skadene til de to. Tobias løper for å fukte nye håndklær. Den ene innsatte er alvorlig forbrent på hodet og overkroppen.
Utsikten fra en celle i Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.
Tore Meek / NTB
Utladet
Innen ambulansen har hentet de skadde og Tobias er ferdig med å bli debrifet, har han tilbrakt tre timer i full alarmberedskap. Han går av vakt klokka 14 og kjører hjem. Til tross for det som har skjedd, føler han ikke noe. Bare utmattelse.
Det er langt fra første hendelse han har vært involvert i siden han ble aspirant ved fengselsskolen, og vanligvis tenker han ikke så mye over det, det er liksom sånt som skjer i fengsel. Nå opplever han noe nytt: Han håper det går bra med de skadde.
Når Tobias kommer hjem, er egentlig planen å gå ut og spise middag med en kompis. Kompisen melder for å spikre avtalen, men Tobias svarer verken på melding eller anrop. Ingen får kontakt.
Til slutt drar faren hjem til ham. Inne i leiligheten finner han sønnen liggende på sofaen i dyp søvn. Hver gang faren prøver å vekke ham, glir han inn i søvnen igjen. Faren ringer legevakta, som ber ham følge med på Tobias. Det går nesten et døgn før han våkner.
Pusterom
Tobias ble hundre prosent sykmeldt på nyåret 2024. Han var ikke helt tilbake på jobb før seks uker senere. Ifølge legen hans, har Tobias fått en reaksjon på å ha stått i stressende arbeidssituasjoner over tid.
– Jeg vil ikke skylde på noen. Fengselet har manglet folk. Jeg vet at flere enn meg har følt seg slitne.
Han tilbringer mer tid hjemme enn før. Daglig logger han seg på et av de store onlinespillene. Her møter han både venner og ukjente. De spiller på lag. Det er sosialt, mye tull og fjas.
Spillet krever full konsentrasjon mens han er pålogget, alt fra to til seks timer, og hjernen rekker ikke å tenke på jobb. Det er en fordel.
Tobias hørte ikke noe mer om hvordan det gikk med han som fikk det største skadene. På jobben passer han på å skaffe seg noen pusterom.
Kollegastøtten har betydd mye.
– Det er bra å komme på jobb, møte kollegaer som har opplevd det samme. De spør hvordan det går og sender meg tips om leiligheter til salgs nær fengselet, for de vil at jeg skal fortsette.
På Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus), ble Tobias lært opp i idealene fra Stortingsmelding 39 om kriminalomsorgens rehabiliterende rolle, om relasjonsbygging og det humane strafferegimet.
Mye av kunnskapen ligger brakk i påvente av oppbemanning. Det han derimot har mye bruk for, er treninga i konfliktdempende kommunikasjon.
– På Krus ble vi forberedt på at det som skulle møte oss ute, ikke ville bli det vi hadde lært om. Vi fikk høre at vi bare måtte stå i det, så ville det bli bedre, sier han.
Innelåst nesten hele døgnet
Fengselet søkte i 2023 om å redusere antall innsatte. Det fikk de ikke lov til. De har isteden fått noen ekstra hjemler til å oppbemanne, men få har søkt seg hit.
I desember var sykefraværet totalt ved Eidsberg avdeling på drøye 21 prosent.
Som en kriseløsning innførte fengselet såkalt aktivitetsreduserende tiltak, å holde folk innelåst mesteparten av dagen.
I starten av april betydde dette at de 48 innsatte på ei avdeling var innelåst tre timer om formiddagen mens de andre 48 var ute. Så byttet de.
Et nytt bytte skjedde i løpet av ettermiddagen. Slik har fengselet prøvd etter beste evne å strekke personellet til å sikre de som er ute på jobb eller lufting.
Gjennom en hel dag fikk hver innsatt kun 5,5 timer ute.
Innsatte som ikke skulle på arbeid, risikerte å få utetiden kuttet med to timer. Utetiden ble da kun 3,5 timer. Det er under halvparten av minstemålet på åtte timer som fastsatt av Europarådets torturforebyggende komité (CPT).
Vekselåpningen har skapt mye frustrasjon. De ansatte bruker mye krefter på å krangle med innsatte, forteller flere NFF-magasinet har snakket med.
Slikt tærer på kreftene. Om de klarer å stå i konflikt, kan avhenge av hvem som leder vakta, hvor mye de vil risikere. En fengselsbetjent forteller:
– Noen ganger er vi så underbemannet at vi ikke har følt oss trygge nok til å risikere en hendelse med trusler eller utagering. At de får viljen sin, det setter oss i et veldig dårlig lys.
Eirik Dahl Viggen
To ulike virkeligheter
Politiet fikk to milliarder kroner ekstra over årets statsbudsjett som en ekstra satsing. Mye går til økt etterforskning, som vil bety flere siktelser og trolig flere dommer.
Men det siste leddet i strafferettskjeden, kriminalomsorgen, fikk en brøkdel av dette. Lise Sannerud, direktør for Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), viser til bevilgningene i det siste:
• 40 millioner kroner ble satt av til økt bemanning i 2024. Summen skal fordeles der det trengs aller mest.
• 5 millioner kroner ble øremerket bedre bemanning på Bredtveit fengsel.
• 20 millioner kroner er dessuten satt av i 2024 til å styrke selve lønnsnivået.
– Dette er for meg et steg i en mer langsiktig prosess hvor vi jobber for å øke det generelle lønnsnivået, beholde ansatte og rekruttere nye, øke vår attraktivitet som arbeidsgiver, samt sikre en tryggere arbeidsplass, sier Sannerud.
– Politiet får milliarder til å trappe opp, hva med dere?
– Politiet har et viktig samfunnsoppdrag. På samme måte må Kriminalomsorgen bevilges et budsjett som gjenspeiler vårt ansvar med at straffegjennomføringen skal motvirke ny kriminalitet. Det har en kostnadsside, særlig nå som vi har et mer krevende arbeid med domfelte enn tidligere.
Sannerud nevner organisert kriminalitet, levekårsproblematikk, psykiske lidelser og flere eldre innsatte med ulike helsutfordringer.
Rambøll-rapporten
Psykososiale skader som følge av underbemanning er ikke noe unikt for Eidsberg avdeling.
Sommeren 2023 leverte konsulentselskapet Rambøll en rapport, etter å ha utført en spørreundersøkelse blant flere hundre ansatte og tidligere ansatte i kriminalomsorgen.
De hadde til felles at de hadde arbeidet i førstelinja, det vil si tett på fengslede og domfelte.
Tallene tyder på at særlig fengselsbetjenter er svært utsatt for psykiske helseplager og relaterte fysiske tilstander som rammer mage, rygg og nakke.
Så mange som en av ti har sannsynligvis pådratt seg posttraumatisk stresslidelse.
Selv når fengselsbetjenter har avverget en hendelse, forlater de situasjonen med kroppen full av adrenalin, forteller ansatte vi har snakket med.
Etter ei slik vakt, kan det hende man tar omveier på bilturen hjem, sjekker bakspeilet for å se om noen følger etter.
Når man er ute og spiser med venner eller med samboeren, kan det føles tryggere å sitte med ryggen mot veggen, for å ha oversikt over rommet, forteller en annen.
Rambøll rapporterte at 48 prosent av de ansatte mener hverdagens påkjenninger påvirker dem like mye som enkeltstående hendelser. Det omfatter ikke minst oppfølging av sårbare innsatte, de i faresonen for selvskading og selvmord.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) startet i fjor arbeidet med å følge opp funnene fra Rambøll. Ifølge KDI-direktøren skal det munne ut i flere tiltak, og bedre ivaretakelse av ansattes helse.
Små forbedringer
Og det har blitt litt bedre på Eidsberg avdeling siden høsten 2023, med litt flere på jobb, både vikarer og fast ansatte. Sykefraværet per mars 2024 var redusert til «bare» 15 prosent, og de har fått ansatt folk i ungdomsteamet.
Fengselet skal legge om på bemanningsplanen så det blir litt romsligere.
Tobias tror det er fort gjort for nyutdanna å gi litt for mye av seg selv, for de tror det skal være slik.
Til dem har han et råd:
– Hvis du kommer i en situasjon som jeg gjorde, vær flink til å si ifra tidlig. Hør på og spør de som har ansvar for deg. Kollegaer, vakthavende. Det er ditt ansvar å gjøre noe med det før det går for langt.