Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Josse, en åtte år gammel jakt cocker, racer rundt i lokalet på leting etter amfetamin, hasj og andre ulovligheter.

I over to år har han vært eneste narkohund i Kriminalomsorgen region vest.

Sammen med hundefører Geir Magnud Løtveit Vikebø (61) snuser han opp ulovlige substanser på alle de seks anstaltene mellom Bergen og Hustad.

Narkotikabeslagene i fengslene har økt markant de siste fire årene. Fra 490 narkotikabeslag i 2020 til 1102 beslag tre år senere.

Den bratte økningen kan skyldes lavt belegg og få besøk i fengslene under pandemien, understreker Kriminalomsorgsdirektoratet.

Men det kan også skyldes mer narkotika i markedet nå, samt en periode med mangel på hundeekvipasjer (hund og hundefører som jobber i team).

Nå er hundetjenesten oppe og snuser igjen.

RASKE NESER: Hunder har mellom 70 og 220 millioner l­ukteceller. Det gjør at de kan registrere veldig små luktspor.

Eirik Dahl Viggen

Viktige dyr

Hundene finner mer enn før. Det settes i sammenheng med at fengselsbetjenter ikke lenger har samme adgang til å nakenvisitere innsatte.

Ved retur til soning etter oppmøte i retten, framstilling eller permisjon, har det vært vanlig med nakenvisitasjon. Dette går ut på at personen må kle av seg og utføre en dyp knebøy.

Slik kontrolleres om man prøver å smugle inn narkotika eller andre ulovlige gjenstander.

Praksisen tok slutt etter at Høyesterett avsa sin dom 22. mars 2024: Nakenvisitasjoner er i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Kroppsskannere skulle bøte på dette, men de er dyre og er per i dag installert på noen utvalgte anstalter. Narkotika benyttes derimot de fleste steder, også i fengslene med lavere sikkerhetsnivå.

Vikebø mener man ikke bare kan skylde på fravær av visitasjoner.

– Økte beslag skyldes like mye mangelen på tjenestefolk og tilstedeværelse på avdelingene. Fengselsbetjenten er mange steder redusert til en som skal løpe rundt og hente ting. De har lite tid til samtaler og oppfølging. Mange steder er det lite innhold i soningen, så folk kjeder seg. Og lediggang er som kjent roten til alt ondt, sier hundeføreren.

Hundefører Geir Vikebø

Eirik Dahl Viggen

Innsatte setter overraskende nok stor pris på å få besøk av hundetjenesten, forteller Vikebø.

– Mange liker ikke at det er rus rundt dem. De sier de føler økt trygghet når miljøet er rusfritt.

Det har vært svært få negative episoder i møte med innsatte, ifølge hundeførerne. Selv om de avsløres. Noen kan true med å knekke nakken på hunden, men så ender det med kos.

– En innsatt i (...) fengsel hadde gjemt hasj i et CD-cover. Hunden hoppet opp i fanget hans, og den innsatte klappet og roste hunden: «Du var flink du, det hadde jeg jo gjemt!»

Også de ansatte setter stor pris på at hundetjenesten kommer. Vikebø påpeker at det dessverre er tendens til at det er hundetjenesten som må avdekke det som finnes av narkotika.

– Fengselsbetjentene har for mye å gjøre. De får ikke sjekket cellene.

Lek og opplæring

Josse vokste opp i en kennel på Fjellanger hundeskole sør for Bergen. Treningen skjer i samarbeid med Politihøgskolen og varer i halvannet år. Det skjer sammen med hundeføreren, slik at de to lærer å jobbe i team, kalt ekvipasje.

FRYKTLØS: Å kunne søke høyt og lavt i ukjente miljøer, uten frykt, er en del av jobbeskrivelsen i hundetjenesten.

Eirik Dahl Viggen

Lek betyr alt. Til å trene oppriktig atferd, bruker hundeførerne en gummileke kalt kong.

Den er festet til et tau som mennesket holder i mens hunden får bite alt den lyster. Gjennom lek skapes kontakt, og gjennom relasjonen som oppstår, kan man forme atferden.

Hundetjenesten i vest, sammen hundetjenesten i Vest politidistrikt, låner et trettitalls bygninger av lokale bedrifter og foreninger, til å øve i.

I dag løper Josse rundt på et loft fullt av byggelementer, møbler, skrot og krimskrams.

Han jakter på dopet. I kriker og sprekker, høyt og lavt, har Vikebø på forhånd plassert små pakker med alt fra amfetamin til kokain og marihuana.

Josse starter med å løpe rundt i lokalet, før han gradvis sirkler seg inn mot kilden. Halen pisker raskere sidelengs mens han farer rundt over inventaret.

Jo nærmere målet, jo raskere trekker han luktmolekylene inn gjennom snuten, som til slutt har kontakt. Rumpa parkeres tvert i bakken mens snuten angir funnet: Amfetamin.

SPESIALIST: Å skjelne mellom narkolukt og alle mulige andre dufter, krever opplæring tilsvarende ti hundeår.

Eirik Dahl Viggen

Treningen sørger for at Josse verken biter eller graver etter stoffet. Det skal hindre kontaminering eller personskade, hvis funnet gjøres på en person. Eller at hunden får i seg stoffet.

I dag var det bare trening under kontrollerte forhold. Arbeidshverdagen er stort sett å søke i fengslene, men iblant må narkohundene bistå politiet med søk hjemme hos mistenkte. Miljøet de møter i felt, er en god grunn til at basen på Bjørgvin fengsel er utstyrt med en skikkelig hundedusj.

Samler tjenesten

Fra januar 2025 samles hundeekvipasjene i en felles, nasjonal tjeneste organisert under Kriminalomsorgen region nord med egen leder og opplæringsansvarlig.

Kriminalomsorgens hundetjeneste KHT vil da bestå av til sammen 13 hundeførere og like mange spesialtrente hunder. Målet er bedre samordning og erfaringsutveksling, bedre tjenester til enhetene. Det er snakk om å øke antall ekvipasjer.

Med bare én ekvipasje over tid, har hundetjenesten i region vest vært sårbar. Om mann eller hund var syk, ble det ikke noen narkosøk.

Å utdanne en hund sammen med hundefører, tar halvannet år. Nå er de endelig fulltallige.

Viktig tilskudd

Louise Danielsen (40) startet i hundetjenesten, region vest, i høst. Hun kom fra naboanstalten Bergen fengsel, der hun hadde jobbet som fengselsbetjent siden 2017.

Hun er ikke av dem som har vokst opp med hund. Det var først for tre år siden hun skaffet seg en familiehund som hun trente i diverse hundesporter. Dessverre kan hun ikke beholde den i jobben som hundefører, siden reglene tilsier at du bare kan ha narkotikahunden.

SOSIALT: Narkotikahundene bidrar også med god stemning blant ansatte og innsatte,

Eirik Dahl Viggen

– Det var ikke noe kjekt å gi fra seg en hund. Valget sto mellom drømmehunden og drømmejobben. Men hos sin nye eier får han et godt hundeliv, sier Danielsen.

Få dager før dette intervjuet, var hun og hentet Vicky, en 11 måneder gammel labradortispe, hos en kennel på Blåfjell i Mosjøen. Der drives et spesialsenter som leverer narkotikahunder til toll, politi og kriminalomsorg.

Samfunnsoppdraget som hundefører oppleves som svært meningsfullt, forteller Danielsen.

– Narkotika øker voldsrisikoen i fengslene, både for innsatte og ansatte. Vi må være på plass for å sikre rusfri soning for alle, spesielt for de unge er det viktig å unngå rusavhengighet under soning.

Josse ble litt distrahert denne dagen etter å ha fått ferten av sin nye hundekollega. Her gjelder det å fokusere på arbeidsoppgavene!