Dette er framtidens ungdomsfengsel: Ingen mobil og betjenter i sivile klær

Kjersti Bình Hegna (tekst og foto)

kjersti.hegna@lomedia.no

Det er minusgrader, tjukt lag med rim på bakken og en klar blå himmel utenfor det som tidligere var Agder kvinnefengsel. Siden åpningen av det nye ungdomsfengslet på Evje i april i år, har mye skjedd.

Ungdomsfengslet har vært operativt i snaue seks måneder, og deler av området er fortsatt en byggeplass. Snart skal fire plasser økes til elleve, og 25 ansatte skal etter planen bli til 75.

– Det er mye armer og bein, og vi er langt ifra i mål, sier avdelingsleder Ragnhild Nomeland.

Hun er stolt av det de har fått til så langt.

– Klart det har vært krevende, men det å være med å stake ut en ny kurs for innhold og metode på en ungdomsenhet, er veldig motiverende i seg selv. Det gir noe å jobbe mot hver dag, sier hun.

Politimester Bastian

I mottaksavdelingen møtes man av vegger tapetsert med Torbjørn Egners Kardemommeby. Politimester Bastian, Tante Sofie, bakeren, frisøren og Løven er alle på plass.

– Det er kanskje litt spesielt, men før var dette en besøksavdeling for barn som skulle besøke mor i fengsel. Vi har valgt å la bildene henge enn så lenge, forklarer Nomeland.

I motsetning til mange fengsler for voksne, har ikke ungdomsenheten på Evje høye murer, men en perimetersikring med doble gjerder med utsikt til omgivelsene.

– Målet er at de skal beholde sanseinntrykkene sine, og få kjenne på miljøet rundt seg, forklarer hun.

I tråd med ønsket om å skape en mest normal hverdag, går alle fengselsbetjentene i sivile klær.

– Man ser ikke forskjellen på miljøterapeuter og fengselsbetjenter. Det handler om å gi et mykere inntrykk, sier hun.

Store utearealer byr på stor luftegård med utsikt, bordtennisbord, volleyball- og basketbane, pizzaovn og gapahuk.

Kjersti Binh Hegna

Kjersti Binh Hegna

Gir alt

Opprettelsen av ungdomsenheten var et bestillingsverk fra regjeringen for flere soningsplasser for mindreårige. I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 2,8 milliarder kroner til prosjektet.

Selv om fengslet allerede er i drift og videre utvidelse pågår, er ikke fengslet på Evje definert som et permanent tiltak.

Det har ikke stoppet de ansatte og andre aktører å gå «all in».

– Fra start har vi vært klare på at skal det gjøres, så skal det være 110 prosent. Vi har gjort såpass store bygningsmessige endringer og oppgraderinger at vi jobber fullt fram mot at dette skal bli permanent, sier Nomeland.

Målet om en permanent tildeling er veldig viktig for både de ansatte og etatens motivasjon videre i prosessen.

Tålmodighetsprøve

Ungdommene som kommer til Evje, har skolegang utenfor å holde tritt med.

– Disse ungdommene har enormt mye tankekjør, akkurat som en voksen innsatt, og kanskje enda verre for noen av dem, forteller byggfaglærer Håvard Skripeland.

Det første de tenker på, er ikke nødvendigvis skole.

– Men som alle mennesker, så søker man følelsen av å passe inn i flokken, sier han.

Å få de til å tenke på noe annet gjennom aktivisering er derfor helt avgjørende.

– Mestring er nøkkelen inn til mange ting.

Men selv under krevende forhold dukker solskinnshistorier opp.

– Vi hadde en som fikk livet sitt snudd opp ned og havnet i varetekt i fengsel, og som skulle avlegge fagprøve i tømrerfaget bare fjorten dager etterpå. Setesdal videregående skole kastet seg rundt og fikk lagt til rette slik at ungdommen fikk gjennomført fagprøven i fengsel, og kunne søke seg videre til lærlingplass, forteller Skripeland.

Fagmiljøet er sterkt på Evje og består av mange yrkesgrupper. Byggfaglærer Håvard Skripeland mener tålmodighet er helt nødvendig i møte med ungdommene.

Kjersti Binh Hegna

Kjersti Binh Hegna

– Det er noe eget å se ansiktsuttrykket på en ungdom som har bestått. Det viser at fengsel trenger ikke være noe hinder for progresjon i skolegangen, legger han til.

Det neste prosjektet på lista er å få ferdig et verksted som ungdommene må ut av avdeling for å komme til.

– Det gjør noe med deg når du får inn miljøskifter sammen med de faste rutinene. De står opp, får seg frisk luft og «går på jobb», forklarer han.

– Arbeidet med aktiviseringen krever en stor dose tålmodighet fra oss som jobber med det. Men jeg er en tålmodig fyr, og kan godt vente på at de skal bli klare, legger Skripeland til.

Tøff start

På enhetene har ungdommene blitt fratatt mobil, sosiale medier, internett, snus og røyk.

– De kan søke om telefonsamtaler, besøk og videobesøk, men den kontrollen som de har hatt utenfor, den mister de, forteller Nomeland.

Energidrikk kuttes ut for å kunne arbeide med god søvnhygiene.

– Flere får nok et lite sjokk når de blir bli fratatt alle disse tingene. Det oppleves nok litt brutalt, sier hun.

Operativ førstebetjent Sindre Hansen sier trykket ofte er høyt på ungdomsenhetene. – Å jobbe med barn er krevende på en helt egen måte, sier han.

Kjersti Binh Hegna

Utdannings- og aktivitetstilbudet i praktiske fag er bredt. Alt fra barista til byggfag.

Kjersti Binh Hegna

En av de innsatte ungdommene forteller NFF-magasinet at det egentlig ikke er så ille å være uten mobil.

– Det er jo litt kjedelig å ikke vite hva som skjer utenfor, men det verste har vært å miste snusen.

Film- og gamingrommet brukes derfor flittig.

– For meg er det nok fellesstua som er favorittrommet. Det er veldig sosialt der, god stemning, sier han.

Motivasjon

– Vi forsøker å peile ut en kurs som treffer målgruppen slik den er nå, målet er jo å hjelpe ungdommen best mulig, vise til at det finnes andre måter å leve livet sitt på, sier Nomeland.

– Ungdommene er veldig ulike, hver av dem har sin egen historie. Noen har familie de kan reise hjem til, mens andre har ikke det, og mange har det veldig vanskelig. Jeg opplever likevel at vi ser glimt av både glede og mestring i løpet av oppholdet her, sier Nomeland.

De opplever også at noen av ungdommene ikke ønsker å reise derfra.

– Det er jo slike ting som gir oss motivasjonen til å fortsette, sier hun.

Ifølge tall fra KDI var det i 2024 over 70 innsettelser av mindreårige totalt i landet.

– Tallet i seg selv sier at det er mye rotasjon. Det er mye varetektsfengslinger og kortere opphold. Vi har alt fra ungdommer som er her noen uker i varetekt, til ungdom som har vært her i månedsvis, forteller hun.

På Evje sitter det i dag to på dom og to i varetekt.

– Jeg håper hurtigspor-domstolen kan være med på å gi flere domsinnsettelser.

Nomeland mener det beste vil være at de får en lengre dom, mer enn seks måneder.

For noen av ungdommene kan det være vanskelig å tilpasse seg fellesskapet, psykiske lidelser eller være er en fare for seg selv eller andre. Da er en observasjonscelle et godt alternativ til sikkerhetscelle.

Kjersti Binh Hegna

– Den første tiden driver vi jo med brannslukking for barn som står i krise. Ofte klarer de ikke roe seg, de er her en kort periode for og så ikke vite hva som skjer 14 dager etterpå, forteller hun.

Likevel er hun klar på at ting tar tid, og at de tøffe takene er en del av jobben.

– Mennesker er jo komplekse vesener, sier hun.

Veien videre

Neste del av utvidelsen skal stå klar i løpet av januar 2026.

– Det er jo en heftig tidsramme. Den største utfordringen framover er nok helt klart å få rekruttert nok folk. Det blir en krevende jobb, sier Nomeland.

Målet er å fortsette og ha en fordeling på 50/50 fengselsbetjenter og miljøterapeuter slik som i dag.

– Vi ligger jo på bygda. Det krever at arbeidsgiver må legge til rette for gode turnusordninger og pendlerbolig, slik at ikke alle trenger å flytte hit, sier hun.

Men rekrutteringen er godt i gang, og det spares ikke når man skal lokke nye ansatte ut på landet.

– Vi går fra 25 årsverk til 75 årsverk, i tillegg til alle eksterne tjenester. Så vi blir en stor arbeidsplass med mange ulike yrkesgrupper.

– Lønn vil nok også være en viktig nøkkel her, legger hun til.

Det er ingen tvil om at ungdomsenheten på Evje kommer til å være i utvikling en god stund framover. Men ambisjonen er klar: dette skal være et sted der ungdom ikke bare kommer inn, men også videre.