JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flukten fra Hustad: Fengselet måtte stenge rusmestringsenheten i sju måneder

Da et privat omsorgsfirma startet opp i nabolaget, ­mistet Hustad fengsel en fjerdedel av fengselsbetjentene sine. Lønn og fritid ble utslagsgivende.
FORLATT: Hvert år forlater i snitt 164 fengsels­betjenter etaten til fordel for andre arbeidsgivere, der bedre vilkår frister. Aleksandra har bestemt seg for å forlate Hustad, men blir i etaten.

FORLATT: Hvert år forlater i snitt 164 fengsels­betjenter etaten til fordel for andre arbeidsgivere, der bedre vilkår frister. Aleksandra har bestemt seg for å forlate Hustad, men blir i etaten.

Eirik Dahl Viggen

12.12.2022
07:00
12.12.2022 11:27

edv@lomedia.no

Regnet pisker innover Hustadvika, men gjennomtrekken på Hustad fengsel det siste året, er hustrigere.

Av 33 ansatte i turnus, har åtte sluttet.

I tillegg har to miljøterapeuter forlatt fengselet. Ytterligere én har akkurat sagt opp. Til sammen har nesten en tredjedel av staben på Hustad byttet beite.

Mannefallet førte i februar til at de måtte stenge rusmestringsenheten med åtte plasser for innsatte. Først i oktober klarte de å åpne den igjen, etter et innrykk av pliktårsbetjenter.

Men all usikkerheten endrer fengselet.

– At folk slutter, gjør noe med arbeidsmiljøet. Man hører at kollegaen ser seg om på arbeidsmarkedet. Mange blir usikre på om de skal bli, sier NFF-leder på Hustad, Marina Sørensen.

PRESSET: Marina Sørensen, leder for NFF Hustad fengsel, tror det økonomiske spareblusset er en grunn til at kollegaer søker seg vekk.

PRESSET: Marina Sørensen, leder for NFF Hustad fengsel, tror det økonomiske spareblusset er en grunn til at kollegaer søker seg vekk.

Eirik Dahl Viggen

Lekker kompetanse

Flukten fra Hustad startet i fjor. Det var da en privat omsorgsbedrift startet en døgnbemannet omsorgsbolig i Averøy, en drøy halvtimes kjøretur fra fengselet.

Seks fengselsbetjenter forlot Hustad for å jobbe i boligen. At de kan sikkerhet og har erfaring med å jobbe tett på mennesker, gjør dem attraktive på omsorgsmarkedet for tunge brukere.

Nummer sju fikk seg jobb i en kommunal omsorgsbolig, nummer åtte i Nav.

Vi kontaktet tre som sluttet. Ingen av dem vil la seg intervjue om hvorfor, men fellestrekket er arbeidstid som stemmer bedre med det livet de ønsker seg.

Ugunstig arbeidstid i fengsel er rett og slett ikke godt nok kompensert med lønn, konstaterer Marina Sørensen.

– Når folk ser at de vil tjene omtrent det samme, eller litt mer, i en ni-til-firejobb, velger mange å slutte. Eller de velger en turnusjobb med lengre friperioder. Du kan gå over i dagstilling nesten hvor om helst uten å gå ned i årslønn.

Eirik Dahl Viggen

Man ofrer mye med å gå i turnus i fengsel, mener Sørensen etter mange julaftener på jobb.

– Men det var den gangen uaktuelt for meg som småbarnsmor å jobbe i dagstilling i kriminalomsorgen. Vi ville ha sulta.

I forhandlinger har hun ofte fått høre fra ledelsen at å jobbe i kriminalomsorgen, er «et valg man tar». Sånn kan vi ikke ha det, mener hun.

Tapt investering

Klokka er kvart på to på Hustad. Overlappingsmøte i vaktbua: NN ville ikke på skolen, mye styr med det. Satt ute på en benk og ringte til ei jente isteden. MM møtte ikke opp på kjøkkenet. OO er ny, nervøs på hva som venter. PP utskrives fra sykehus, kommer tilbake med gåstol.

Det er en krevende, men meningsfull jobb for de unge pliktårsbetjentene som er sendt for å holde Hustad i drift. Likevel reiser de fleste så snart pliktåret er over, enten andre steder i etaten, eller til andre arbeidsgivere.

– Det går rykter om at mange fra kullet vårt skal gi seg. Mange vil til politiet eller noe helt annet, sier Gabriel Culbertson (23).

FORTSETTER: Gabriel Culbertson merker ­pessimismen, men ser fram til ny jobb i etaten.

FORTSETTER: Gabriel Culbertson merker ­pessimismen, men ser fram til ny jobb i etaten.

Eirik Dahl Viggen

Lønn under utdanning skiller fengselsskolen fra de fleste utdanninger på høyskolenivå.

Aspirantene har ei årslønn på rundt 320.000 kroner før skatt. Med tillegg for ubekvem arbeidstid, lønner staten hver aspirant cirka 670.000 kroner under den toårige utdanninga.

Slutter man tidlig, mister kriminalomsorgen den investeringa.

Etatene konkurrerer

Frafallet rammer hele fengsels-Norge. Siden 2014 har i snitt 164 fengselsbetjenter hvert år forlatt etaten før pensjonsalder. Det siste året sluttet 155 av de 2410 fengselsbetjentene som ikke nådde pensjonsalder. Det samme gjaldt 40 verksbetjenter.

NFF advarer mot kompetanselekkasje.

Siden 2014 har 1308 fengselsbetjenter og 320 verksbetjenter sagt opp før pensjonsalder. Av fengselsbetjentene som slutter, går mange til konkurrerende statlige arbeidsgivere, som Nav og Tolletaten.

ØVER: Denne dagen er bygget til rusmestringsenheten i bruk, som øvingslokale. Her simuleres selvmordsforsøk, gjenoppliving og varsling.

ØVER: Denne dagen er bygget til rusmestringsenheten i bruk, som øvingslokale. Her simuleres selvmordsforsøk, gjenoppliving og varsling.

Eirik Dahl Viggen

Vi spurte Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) om de nå bruker pliktårsbetjenter til å fylle opp vakante stillinger, slik det ser ut som på Hustad.

Per epost svarer seniorrådgiver i KDIs kommunikasjonsavdeling, Atle Syvertsen:

«Det settes ikke inn pliktårsbetjenter for å dekke bemanningen. Det fordeles pliktårsbetjenter etter behov i etaten på det tidspunktet de er ferdig med utdanningen sin, og etter drøfting med sentrale parter».

Misnøyens år

– Jeg merker at all misnøyen i etaten påvirker meg, selv om jeg egentlig er en optimist. Man vil jo ikke være på et synkende skip. Mange fra skolen forteller at de ikke får gjort det vi lærte der, det meningsfulle. Det er bare låsing og sikkerhet, sier Gabriel Culbertson.

Likevel fortsetter han som fengselsbetjent etter pliktåret, i en anstalt på Østlandet.

Ideer om endringsarbeid og rehabilitering motiverer mange unge til å ta fengselsskolen. Realitetene er ofte annerledes.

– Selv etter at rusmestringsenheten ble stengt, har vi vært for få på jobb. Det går ut over sikkerheten. Hvis det skulle skje noe nå, så er vi for få, det er en tanke som ofte slår inn, forteller pliktårsbetjent Aleksandra Kuzarevski (25).

VÆRHARDT: Aleksandra Kuzarevski trives godt med utfordringer og spennende oppgaver på Hustad, men har savnet østlandsværet.

VÆRHARDT: Aleksandra Kuzarevski trives godt med utfordringer og spennende oppgaver på Hustad, men har savnet østlandsværet.

Eirik Dahl Viggen

Om kvelden får hun ofte lyst til å sette seg ute i fellesskapet og spille kort med innsatte. Isteden må hun føre besøkstillatelser, friganger og vedlegg.

Hun er kontaktbetjent for åtte innsatte, men opplever lite tid til det menneskelige arbeidet. Likevel trives hun her, med godt arbeidsmiljø, mange utfordringer og flott natur.

Nylig fikk Kuzarevski fast jobb på Hustad, men har nå sagt opp. Nå venter ny jobb blant forvaringsdømte på Østlandet.

Hun søkte seg dit siden man er nødt til å være i fellesskapet og jobbe med endring, der det etter hennes syn teller mest.

VÆRHARDT: Aleksandra Kuzarevski trives godt med utfordringer og spennende oppgaver på Hustad, men har savnet østlandsværet.

VÆRHARDT: Aleksandra Kuzarevski trives godt med utfordringer og spennende oppgaver på Hustad, men har savnet østlandsværet.

Eirik Dahl Viggen

Marina Sørensen begynte å jobbe på Hustad i den tida på 2000-tallet da etaten hadde midler til å styrke innhold og kompetanse.

– Vi ble tatt ut av turnus for å delta på sinnemestringsprogram. Nå er slikt bare en drøm. Det gjør noe med motivasjonen.

Raudtua, en av de mange bergnutene her, rager opp i landet bak fengselet. For få år siden var de nok folk på jobb til å kunne ta med innsatte på turer dit. Overnattinger i telt, padleturer. Det virker som ei fjern fortid. Iblant dro de på stranda like ved. Ikke nå lenger.

ÅPNE LANDSKAP: Farstadsanden, bare fire minutter med bil fra fengselet, var et yndet utfartssted mens de hadde nok bemanning.

ÅPNE LANDSKAP: Farstadsanden, bare fire minutter med bil fra fengselet, var et yndet utfartssted mens de hadde nok bemanning.

Eirik Dahl Viggen

I oktober ble rusmestringsenheten på Hustad gjenåpnet, etter press fra region vest og KDI. Åtte pliktårsbetjenter ble flydd inn for å fylle vaktplanen. NFF-foreninga er likevel skeptisk. De frykter at det igjen blir for få folk, mye overtid og kanskje ny stenging hvis pliktårsbetjentene ikke ønsker å fortsette.

– I et lite fengsel blir det litt som en familie. Det er trist både at vi mister disse unge med en gang pliktåret er over, og de som har vært her lenge, sier Marina Sørensen.

Oppskriften hennes er klar: Løft lønnsnivået. Bevilg en større pengesekk. Gjør framtida attraktiv.