For å holde ut fire år i fotlenke, trente «Nils» opp sin egen terapihund

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Vedkubbene knitrer i ovnen et sted i Innlandet. Gulvteppene er rene og lampeskjermene i glass er frie for støv.

Her bor en med god tid hjemme, for anledningen kalt Nils.

Han er enslig, i femtiårene og soner en dom på fire år og to måneder med elektronisk fotlenke. 

Nils bretter opp buksebeinet og viser fram den mørkegrå lenka i plast som han fikk påsatt i januar.

Den sikrer at han holder seg hjemme når han ikke er på jobb. Et minutt for sent hjem, og en basestasjon i huset utløser alarmen hos kriminalomsorgen.

Han nærmer seg dobbelt så lang tid som en vanlig dom med elektronisk kontroll, der grensa er seks måneder. Grunnen? Han anses for dårlig til å være i fengsel.

Helt alene hjemme er han ikke. Hunden, en åtte år gammel Staffordshire bull terrier, er godt selskap.

Nils overtok den godlynte pluggen fra omplassering i Danmark. Da han skulle sone, dresserte han den til å bli sin egen terapihund.

Eirik Dahl Viggen

Kamp mot isolasjon

Elektronisk kontroll for varig soningsudyktige (EKVAS), har eksistert som soningsform siden 2020.

Det er for dem som er for psykisk eller fysisk syke til å være i fengsel, eller som fungerer for dårlig i fellesskapet som finnes i de fleste fengsler. 

Til nå har 20 personer prøvd det. For tida er Nils en av tre domfelte i Norge med denne soningsformen.

Hver dag klokka halv åtte går alarmsystemet i ut-modus, slik at han kan gå ut av døra og kjøre til bedriften som en venn startet for at Nils skulle ha noe meningsfullt å holde på med.

Som leder for tre ansatte, får han mye sosial kontakt utover dagen. Med seg har han bikkja.

Eirik Dahl Viggen

Nils jobber sju dager i uka, en tilpasning friomsorgen har gjort for å unngå isolasjonskader.

– Det går ikke bra å være hjemme i helgene.

Tilværelsen hans nå står i sterk kontrast til den gang han ledet et firma som omsatte for 180 millioner kroner i året. Livskrisen startet med en politirazzia.

Møtte veggen

Økokrim ringer på døra en dag i 2020. Firmaet er konkurs. Politiet lukter svindel. De oppdager at Nils har blåst opp lagerbeholdninga for å sikre videre finansiering.

Ikke for å berike seg, ifølge ham selv, men for å redde firmaet.

Hensikten spiller liten rolle, det er like ulovlig. Nils blir arrestert og plassert i politibilen.

På vei til arresten, blir han så dårlig at politiet kjører rett til legevakta. Han blir tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. Her blir han i tre uker.

De neste to årene raser Nils utfor stupet. Han forsøker å ta sitt eget liv flere ganger. 

Han er ikke i stand til å møte opp i en rettssak, og etter råd fra advokaten sin, godtar han en tilståelsesdom. Han får fire år og to måneder.

Han mottar flere innkallinger til soning på Ullersmo. Hver gang får han det utsatt på grunn av helsa.

Etter to år får han innvilget å sone hele dommen med fotlenke.

Hjem i fengsel

Å endelig få startet soninga, var en opptur, forteller han. Oppturen er for lengst over.

– Før var hjemme et fristed, et sted å være trygg. Nå er det et fengsel, forteller Nils.

– Ensomheten er verst. Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobben, av venner.

De sju permisjonstimene per uke, bruker han nesten ikke. Han har mistet motivasjonen til å gå ut og møte venner og kjente. Han har kuttet ut medisinene sine for å slippe å være så groggy.

Søker ryggdekning

Ansvaret for de domfelte som sitter hjemme hviler tungt på friomsorgen.

– Vi har verken egne leger, psykologer eller psykiatere som kan bistå oss i å vurdere hvor vidt straffegjennomføringa er forsvarlig, sier EKVAS-koordinator i Kriminalomsorgen Innlandet, Trude Nerheim.

Hun vil ha på plass et rådgivende organ med oppgave å bistå friomsorgskontorene.

– Vi er prisgitt behandlerne i det offentlige hjelpeapparatet, at de skriver uttalelser som kan belyse hvordan soninga påvirker de domfeltes helse.

Eirik Dahl Viggen

Psyken bør helst være sterk for dem som skal sone så lenge med elektronisk kontroll, mener Nils.

– Det rare er at jeg er soningsudyktig, men frisk nok til å sone mange ganger lenger enn andre med fotlenke.

Noe positivt er det likevel.

– Hadde jeg ikke hatt lenke, hadde jeg ikke levd i dag.

Kommunehelsetjenesten vurderte tilstanden hans som så alvorlig at de ringer daglig for å sjekke at alt er ok. En gang i uka har han time hos psykolog.

– De holder motet mitt oppe. Så føler jeg at jeg har to i kriminalomsorgen som kjemper min sak. De leser ikke bare ut fra boka hva de skal gjøre. De ser meg som en person, de ser behovene mine.

Farlig isolasjon

Anne Gro Granum, en av hans to saksbehandlere i friomsorgen, bekrefter at de strekker seg for å sørge for at Nils kan gå på jobb ha daglig kontakt med andre mennesker.

– Vi er bekymret for at de som soner så lenge med lenke skal utvikle isolasjonsskader, sier Granum.

Eirik Dahl Viggen

Domfelte på EKVAS fungerer svært ulikt i hverdagen. En annen de har, fungerer for dårlig til å jobbe. Han bor i institusjon.

Hjemmesoning har i prinsippet de samme fordelene som vanlig elektronisk kontroll, ifølge Granum.

Personen kan fortsette i jobben og ha jevnlig kontakt med familie og venner. Man slipper å leve i et miljø tett på andre lovbrytere.

– Men i motsetning til fengselsstraff, er det ingen progresjon i straffen med nedtrapping til friere soning. Det er det samme hele tiden, over en lang periode.

– De er soningsudyktige men soner lengre og strengere enn andre med fotlenke. Tenk deg at du er syk, og alt du har lov til de neste åra er å være alene hjemme eller på vei til eller fra jobb. Skal du i butikken, må du avtale med oss ei uke i forveien.

Sikkerhetsventil

Kriminalomsorgen hadde hodebry med gjentatte soningsutsettelser og soningsavbrudd. Assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie, er glad EKVAS kom på plass.

– Dette er en sikkerhetsventil for kriminalomsorgen. Også for domfelte, slik at de får gjennomført dommen, sier Sandlie.

Nils har angst. Da han ble arrestert, var han suicidal.

– Er det trygt å holde folk med en forhistorie i psykiatrien hjemme med fotlenke opptil flere år?

– Ja, det innhentes helseuttalelser i forbindelse med behandling av søknader om EKVAS. Domfelte har jevnlig kontakt med friomsorgen, både med telefon og hjemmebesøk. Men når soninga anses som en helsemessig utfordring, eller domfelte selv trekker samtykket sitt, skal soninga avbrytes, sier Sandlie.

En dag av gangen

Lenka rundt foten klippes ikke før om ett år og åtte måneder. Da har Nils sonet to tredjedeler av straffen.

– Jeg klarer ikke å tenke så langt fram. Det virker uendelig lenge til. Jeg vet at for andre så kan dette høres sytete ut. Man tenker at det må være fint å gå hjemme. Men du må oppleve dette her for å forstå det, sier Nils.

Eirik Dahl Viggen

Han jobber fra åtte til tre hver dag. Arbeidet går greit, men han stresser. Den minste ting som ikke går som den skal, kan trigge angsten. 

– Før bare lo jeg av alt snakk om psykisk helse. Bare se og få deg en jobb liksom. Nå vet jeg at det ikke er sånn.

Veden har brent ned. Hunden vil ut før den første snøen legger seg. Han er i alle fall glad for å ha Nils hjemme.

Mye lest: Da «Tor» (80) ble dømt til fengsel, mistet han sykehjemsplassen