JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Trondheim fengsels prisbelønte gaming-tilbud får unge ut av senga. 

Trondheim fengsels prisbelønte gaming-tilbud får unge ut av senga. 

Kjersti Binh Hegna

Fengsel

Gaming hjelper unge innsatte: – En god måte å roe oss ned på

«David» tror han kan bli en bedre innsatt av tilbudet om e-sport.

Saken oppsummert

kjersti.hegna@lomedia.no

– Jeg glemmer rett og slett at jeg sitter inne, forteller «David».

Han er en av de første i Trondheim fengsel som får teste ut gaming fem dager i uka.

I en nedlagt avdeling i fengselet har lystette gardiner blitt trukket for, men noen få stråler fra august-sola klarer likevel å trenge gjennom.

I mørket sitter fire unge menn. Lokalet er utstyrt med stasjonære PC-er, sofa, TV med konsoller og en liten kjøkkenkrok med spisebord og stoler.

Det er de innsatte selv som har innredet rommet, malt vegger og vært med på å sette opp utstyret.

«David» og «Lars» er snart ferdige med dagens økt.

– Helt ærlig er det bedre å være her enn sammen med de andre på avdelingene. Det kan fort bli litt mye. greier, forklarer «David».

De innsatte i denne artikkelen er anonymisert og omtalt med fiktive navn for å ivareta deres personvern.

En perfekt løsning

Fengslet er det første i landet som tilbyr gaming til sine innsatte. Tilbudet startet opp juni i år, og fra 31. august valgte fengslet å gjøre e-sport til en del av det ordinære sysselsettingstilbudet.

– Vi ønsket å vise at e-sport er mye mer enn spilling. Det handler om å bygge samhold, utvikle ferdigheter og skape mestring, forteller avdelingsleder for aktiviserings- og ungdomsteamet og hovedansvarlig for prosjektet, Grethe Wolan.

Til tross for en del usikkerhet rundt tiltaket i starten, fikk prosjektet god støtte etter hvert som innholdet ble tydeligere.

– Tilbudet handler ikke om å lage et spillrom for underholdning, men å skape en arena som gir en strukturert hverdag. Det har hele tiden vært viktig å lage en konkret plan, slik at både ansatte og innsatte vet hva de går til, sier hun.

«David» tror man kan bli en bedre innsatt av å ha et slikt tilbud.

Spillingen gir «David» pause fra alle tankene, ofte glemmer han at han er i fengsel. Prosjektansvarlig Grethe Wolan og sosionom Elenius Suul Andersskog ser at prosjektet har hatt positiv innvirkning på de innsatte.

Spillingen gir «David» pause fra alle tankene, ofte glemmer han at han er i fengsel. Prosjektansvarlig Grethe Wolan og sosionom Elenius Suul Andersskog ser at prosjektet har hatt positiv innvirkning på de innsatte.

Kjersti Binh Hegna

– Egentlig er jeg en veldig sosial person, så når man bare sitter stengt inne på rommet, da blir det en del tankekjør. Samtidig tenker jeg at når man sitter inne, så skal man ha litt tankekjør òg, sier han.

19-åringen «Lars» mener derimot at han har tenkt nok.

Han sitter i varetekt for første gang, og forteller at spillingen har fått han opp og ut.

– Før sov jeg hele tiden og orket ikke gå ut, så jeg tror dette har vært den perfekte løsningen for meg, sier han.

For «Lars» endret dette flere ting.

– Det er en god måte å roe oss ned på. Før pleide jeg å kjefte mye mer på betjentene. Om vi gjør det, enten det er her på spillrommet eller i de andre avdelingene, så mister vi plassen vår her.

Unge «gamere»

Begge er enige om at spill-utvalget er bra, men at de savner flere spill som gruppa kan spille sammen.

– Jeg skulle ønske at det var flere spill der vi i gruppa kunne spilt sammen, men jeg klager ikke. Man kommer veldig langt med Fifa og Call of Duty altså, sier «David».

Ved siden av Minecraft, er dette spill som er svært populære i gruppa akkurat nå.

De synes det hadde vært spennende å få til turneringer mot andre innsatte i andre fengsler i landet.

– Det hadde jo ikke å trengt å være noen pengepremier selvfølgelig, hehe, sier «David»

Deltakerne i prosjektet er i hovedsak unge menn i alderen 19–35 år.

– Spillingen hjelper oss veldig, både med å være sosiale med hverandre, men også å bli kjent på tvers av alder, sier «David».

– Ja, sånn som oss to – du er jo gammel!, sier «Lars».

Følelsen av frihet

– Mange klarer å slappe av her, og de føler at de kan være seg selv. Jeg synes det er så fint å se at de klarer å bare være i nuet, og «glemme» litt at de er i fengsel, forteller miljøterapeut Elenius Suul Andersskog.

Som eneste ansatte med ansvar for å være fysisk til stede sammen med gruppene til enhver tid, blir han godt kjent med de innsatte.

– Ofte kan de som kommer hit tenke at de er den beste spilleren i verden, de skal gjerne være litt ekstra tøffe. Men de finner kanskje fort ut at det finnes andre som også er gode, eller bedre enn dem. Da blir de som regel litt mer åpen for å ta imot lærdom fra de andre, sier han.

Kjersti Binh Hegna

Han tror dynamikken med de innsatte kan oppleves helt annerledes som miljøterapeut enn for fengselsbetjentene. 

– Det er et annet maktforhold her. Man er likemenn på en måte, sier han.

Deltakerne er delt opp i to grupper og er 14 stykker totalt som møtes 4–5 halve dager i uken.

Den innsatte sender selv inn en søknad om å få være med, eller anbefales inn av avdelingsbetjenter eller ungdomsteamet.

De som får plass, er gjerne der inntil de finner noe de trives bedre med, eller til de slippes ut.

– Flere snakker om at de får en slags frihetsfølelse av å forsvinne litt inn i spillingen. Den følelsen tror jeg det er verdt å holde seg i tøylene for, sier Andersskog.

Eierskap og mestring

– Jeg tror de oppfører seg bedre fordi de vil beholde plassen sin. Det er lite som motiverer så mye som en god sysselsetting der de innsatte føler at de bidrar til noe, legger han til.

Andersskog er også tydelig på at målet er å opprettholde en rutine i hverdagen, og at det ofte blir mer enn bare spilling når de møtes.

– Min jobb er å finne ut av hvilke spill som kan funke for dem som gruppe, til samarbeid og mestring som et lag. Jeg følger dem også opp sosialt, og vi får ofte til fine samtaler mens vi spiller sammen, forteller han.

Han tror videre at e-sport kan bidra til at flere føler seg bedre rustet til livet utenfor.

– Det som er veldig bra, er at man gjennom spillingen kan føle et eierskap til noe. Minecraft er et spill der man gjerne sitter og spiller for seg selv, med et eget prosjekt. Men man også må lære å samarbeide, påpeker han.

Han tror spillingen kan motivere på en annen måte og får dem til å gi litt ekstra av seg selv.

– Det bygger opp selvtilliten og kan gi dem følelsen av de får til noe, sier han.

Andersskog forteller at mye av det som skjer gjennom spillingen, gjenspeiles i livet utenfor.
– Relasjoner til andre, å ha fokus og finne løsninger på forskjellige oppgaver, er greie egenskaper å ta med ut i jobbsammenheng, sier han.

Utenforskap

Prosjektet er et samarbeid med gaming- og aktivitetssenteret, Jotunheimen e-sport. De står også for leie av alt utstyr og teknisk service til fengslet.

Alex Hole, eier og tidligere daglig leder i Jotunheimen e-sport forteller at de har hatt stort fokus på utenforskap og sosial bærekraft hele veien.

– Utgangspunktet har vært å skape noe for de som kanskje sitter isolert, ikke har det så greit, eller som trenger noe å drive med for å komme tilbake igjen til å oppleve mestring. Folk som har bommet litt i livet eller falt ut av skolen.

Det blir både spilling, faglig oppfølging og mange gode samtaler på spillrommet når eier og tidligere daglig leder i Jotunheimen e-sport, Alex Hole er innom.

Det blir både spilling, faglig oppfølging og mange gode samtaler på spillrommet når eier og tidligere daglig leder i Jotunheimen e-sport, Alex Hole er innom.

Kjersti Binh Hegna

– Gaming er et fantastisk verktøy for å knytte relasjoner, legger han til.

Med bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider og lærer, brenner han ekstra for å hjelpe de som har havnet litt utenfor.

To dager i uken er Hole i fengslet, hvor han har faglig ansvar for prosjektet, blant annet det å synliggjøre ferdigheter hos den enkelte. Han er i tillegg mentor og veileder for Andersskog.

Refleksjoner

– Jeg måtte også lære meg mye før jeg tok tak i dette prosjektet. Jeg stilte meg selv mange spørsmål. Hvordan snakker man med innsatte? Hvordan skal jeg være? Til sist innså jeg at de er bare mennesker de også, akkurat som meg, forteller han.

Han mener at tilbudet kan være med på å løfte individet og ha en effekt på de innsattes psykiske helse innenfor murene.

– Jeg mener man må droppe den amerikanske tankegangen, for noen ganger har folk rett og slett bare «snublet» her i livet, legger han til.

I likhet med Andersskog forteller Hole også om flere gode samtaler og at tilbudet gir rom for reflekterende spørsmål, både for de ansatte og de innsatte.

– En innsatt fortalte at han kom nok aldri til å bruke anabole steroider. Han fikk spørsmål om hvordan det kunne være forenelig med at han hadde en datter, og skal være et forbilde.

Svaret kom ikke med det samme, men en uke etter. Da hadde han tenkt, og begynte å forstå at steroidene kanskje ikke harmonerte med å ha et foreldreansvar, forteller Hole.

Hovedmålene til Hole er at de innsatte ikke skal ende opp i Nav eller tilbake i kriminalitet, men å få seg en jobb. Å synliggjøre kompetanse er derfor viktig.

– At vi kommer i en posisjon der vi kan påvirke holdningene, er jeg ikke i tvil om, sier han.

Bråk og utagering

– Vi tok dette initiativet fordi vi så at vi hadde en gruppe unge her, de aller fleste i varetekt, som ikke fungerte helt innenfor de gitte rammene. Det ble ofte mer bråk, var mer utagering og de lå gjerne og sov hele dagen, forteller fengselsleder i Trondheim fengsel, Egil Gabrielsen.

Det hele startet med en arbeidsgruppe, bestående av både fengsels- og verkstedsbetjenter og miljøterapeuter.

– Jeg så for meg en gruppe på kanskje 3–4 stykker som skulle jobbe med dette, men da jeg sendte ut forespørselen, var det 15 som meldte seg.

– E-sport var mye mer populært hos de ansatte enn jeg hadde trodd, så dette var et utrolig godt utgangspunkt, sier han.

Fengselsleder Egil Gabrielsen mener man må tenke nytt når det kommer til sysselsetting av de innsatte i fengsel.

Fengselsleder Egil Gabrielsen mener man må tenke nytt når det kommer til sysselsetting av de innsatte i fengsel.

Kjersti Binh Hegna

Gabrielsen forteller at e-sportstilbudet er en måte å modernisere hvordan man tenker når det kommer til aktiviteter i fengslet.

– Tradisjonelt tror jeg vi har lett etter innsatte som kunne passe til mer tradisjonelle aktiviteter, i stedet for å ha tilbud som de innsatte har forutsetninger for å gjennomføre.

– Så der tror jeg vi har fått til noe, sier han.

Framtida

I september mottok fengslet en nasjonal pris fra Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Nå skal vi inn i en liten overgangsfase med rehabilitering av bygg, men utstyret er jo flyttbart, så om det blir satt opp en egen brakke eller hva vi ender opp med, så skal nok det gå helt fint, sier Gabrielsen.

Han mener at det er på tide å tenke nytt, også i en tid med store utfordringer for fengslene.

– Til tross for at det står så ille til i kriminalomsorgen med både for lite folk og for lite penger, viser tilbudet vårt om e-sport at det går an å få til noe nytt. Det tror jeg vi må fortsette med, sier Gabrielsen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.

Les mer fra oss