FANT TONEN: Mia Mari ble den vennen May Liz trengte for å føle seg trygg da hun skulle sone dommen på Ravneberget. De bruker mye av dagne på å snakke og henge sammen.
Brian Cliff Olguin
Kriminalomsorgen
May Liz og Mia Mari hadde ikke noe annet valg enn å bli venner i fengsel
Med inntil fire kvinner per celle, kan det gå ei kule varmt på Ravneberget fengsel.
edv@lomedia.no
brian.cliff.olguin@lomedia.no
Madrassen kommer flygende ut døra, et tydelig signal om at nyinnsatte Mia Mari (31) ikke er velkommen. En medinnsatt har bestemt at her er det hun som er sjefen, her skal det ikke inn noen flere!
Etter litt diplomati fra fengselsbetjentene, blir det likevel klart at det ikke er innsatte som bestemmer hvem som skal bo hvor. Mia Mari finner seg plass i overkøya på motsatt side av rommet fra madrasskasteren. Underkøya tilhører May Liz (41).
De er heldige som bare er tre innsatte på firemannsrommet.
– Jeg sliter en del med angst. I starten var det skummelt å dele rom med andre, og med hun som ble så sint. Så jeg ble veldig glad da Mia kom, forteller May Liz.
Mia Mari (t.v.) ble den vennen May Liz trengte for å føle seg trygg da hun skulle sone dommen på Ravneberget. De bruker mye av dagene på å snakke og henge sammen.
Brian Cliff Olguin
Hun fant tonen med nykommeren. Vennskapet utviklet seg raskt. Både Mia Mari og May Liz setter pris på fred og ro, gjerne litt unna de mest høylytte forsamlingene. Det er mye skratting og skråling, gåing i dører.
Brakkesyke
«Dublering av celler» betyr i mannsfengslene å doble cellekapasiteten med å plassere to innsatte per celle. På Ravneberget betyr dublering egentlig trilling og firedobling. Utenom inntakscellene, som er enerom, er de fleste cellene utstyrt med to køyesenger og fire låsbare garderobeskap.
Det er trangt, men har gjennom mange år blitt vurdert som tilstrekkelig for et åpent kvinnefengsel. Samboerskapet setter store krav til innsattes tilpasningsevne.
– Det er mange kravstore og utakknemlige folk her. Noen bare går og klager på andre, finner på ting for å få byttet rom. Mye baksnakking og intriger. Så mange kvinnfolk på én plass går ikke, det er ganske intenst, sier Mia Mari.
Hun kikker ut av vinduet, der Glomma flyter stille langt der nede, mellom høye furutrær.
Brian Cliff Olguin
De innsatte har relativt stor frihet. Dørene til rommene er åpne, og de kan gå utendørs når de vil. Utfordringen er mangelen på privatliv.
– TV-stua er alltid opptatt av folk som krangler om hva de skal se.
Det eneste stedet du får vært litt alene, er på do.
Uten privatliv
Hun som var på rommet først, liker å ha det lyst om natta, med påslått leselampe og fratrukne gardiner. Mia Mari må bruke sovemaske. May Liz svinger ut døra på garderobeskapet sitt for å skjerme vekk lyset. Det går på et vis, bare de slipper å krangle.
Brian Cliff Olguin
Den første tida her var vanskelig, forteller May Liz. Hun hadde angst. Fra å ha tilbrakt det meste av tida si alene, måtte hun venne seg til å leve tett på andre. Ingen ønsker å være der.
– Jeg slet veldig med bråket. Jeg var nervevrak, men betjentene her er veldig greie, de hjalp meg.
De synes det er best å sove med klærne på.
– Med så mye folk rundt kan man jo ikke ligge naken!
HISTORIE: Mange viktige meldinger er satt igjen av tidligere beboere.
Brian Cliff Olguin
Hele 70–80 prosent av de som kommer inn til soning på Ravneberget har et rusproblem, anslår fungerende førstebetjent Cathrine Åneby. Mange har i tillegg med seg psykisk sykdom.
– Vi har mange med ganske tung ballast. Det kan være veldig sammensatt, med psykiske problemer etter vold og rus, vold mot egne barn.
Cathrine Åneby (t.v.) og Jill Espe bruker for mye tid på konflikthåndtering.
Brian Cliff Olguin
Bygningene, en tidligere heimevernsleir, er ikke lagd for å håndtere slikt. For litt siden ble en innsatt som viste tegn på psykisk sykdom låst inne på enecelle.
Da hun ba om å få gå ut og ta en røyk, ba de henne vente tre minutter på noen som kunne følge henne ut. Da de kom, hadde hun rukket å slå seg vei gjennom veggen inn til naborommet og gått ut fra den andre cella.
Hun hadde ikke tid til å vente. I ettertid har de fått to forsterkede celler.
Beredskapen synker når fengselet nærmer seg fullt og sykeromsavdelingen er full. De prøver til enhver tid å ha et forsterket sykerom tilgjengelig. Det lar seg ikke alltid gjøre når innsatte ikke kan bo sammen på grunn av abstinenser, psykiske plager, personlig hygiene eller åpne sår.
Konfliktmeklere
– Kriminalomsorgen har forventet at vi skulle håndtere slikt uten ekstra midler, konstaterer Åneby.
Konflikter og konflikthåndtering mellom jentene opptar mye av arbeidsdagen i fengselet, forteller leder av den lokale NFF-foreninga, Jill Espe.
– Det er konflikter nesten hele tiden. Lite håndgemeng, her er det mest verbalt. De er i så ulike livssituasjoner at det skal litt til å matche 100 prosent hvem som kommer på rom sammen.
Lenger inn i gangen bor fire fra samme familie: to søstre og deres to svigerinner, alle dømt for tyveri i samme sak. Det verste er å sitte fast her så langt unna barna hjemme i Romania, forteller «Elena».
Brian Cliff Olguin
Det kan bety å plassere rusavhengige på samme rom, eller folk med felles språk.
Muslimer som har fem bønnetider, blant annet klokka elleve om kvelden og tre om natta, kan det være greit å ha plassert sammen. Men når belegget bikker 40 innsatte, blir det et umulig puslespill.
Ubegrunnet forskjell
Firemannsrom for menn ble avviklet for flere år siden. Hva er grunnen til at Ravneberget, som utgjør en betydelig andel kvinneplasser, ennå drives på denne måten?
Tre- eller firepersonsceller er i seg selv ikke nødvendigvis et inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Det skriver seniorrådgiver ved Norges Institusjon fro Menneskerettigheter (NIM), Thomas Berge, i en e-post. Men prinsippet om enmannsrom er likevel tydelig forankret både i nasjonal rett og praksis, og i De europeiske fengselsreglene.
Brian Cliff Olguin
– Siden det her er snakk om forskjellsbehandling av kvinner og menn, reiser det også spørsmål om det foreligger diskriminering. Man kan ikke forsvare å bruke mindre penger på kvinnelige innsatte fordi de er kvinner. Spørsmålet er om myndighetene har saklige begrunnelser for at en del kvinnelige innsatte soner i firepersonsceller, mens mannlige innsatte ikke gjør det, sier Berge.
Økonomi kan anses som saklig begrunnelse, men det skal ifølge Berge hele tiden veies mot den enkeltes belastning, helsesituasjon og soningslengde.
Gladnyhet
Kriminalomsorgen leier bygningene av Sarpsborg kommune, og etter en dialog med kommunen, er endringer på gang, lover kommunikasjonsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Paal Espen Hambre.
Kommunestyret skal høsten 2023 vedta ny plan for fengselsbygningene. KDI har bedt en arkitekt tegne en ny løsning der de gamle rommene erstattes med enkeltceller. De vurderer også å utvide kapasiteten ved fengslet ved å erstatte et av de andre gamle byggene.
Ravneberget har vært fengsel siden 2006, før det holdt Heimevernet til her.
Brian Cliff Olguin
Håpet er dermed vekket, men de ansatte på Ravneberget er utålmodige.
– Det er så diskriminerende. Det sies at Norge er et likestilt land, men det stemmer ikke. Kvinneperspektivet prioriteres alltid ned, sier Cathrine Åneby.
– Man har tenkt at det er så få kvinner i fengsel, så de har blitt glemt, istemmer Espe.
Ravneberget har innsatte fra hele landet, og for tiden flere fra Trøndelag og Nord-Norge. Reiseavstanden og de påfølgende kostnadene gjør at de ikke får besøk av pårørende. Økende bruk av skjermsamtaler er ment å minske belastningen med å sone langt unna.
Mia Mari og May Liz er til tross for alle innvendingene i denne artikkelen fornøyd med hvordan fengselet fungerer, maten er god og fengselsbetjentene flinke, ifølge de to.
Mia Mari og May Liz
Brian Cliff Olguin
– Men det hadde vært mye lettere her om vi kunne hatt mer privatliv. Det beste hadde jo vært å kunne være to på rommet.
