Eirik Dahl Viggen " />

Psykisk helse og selvmord

Ragnhild ser fangene bli sykere mens vaktlaget krympes: – Vi er veldig sårbare

Selvmordsfaren er størst om natta. Likevel kan vaktlaget i kvinnefengselet på Evje bli kuttet.
UTFORDRES: Førstebetjent Ragnhild Nomeland (33) får det vanskeligere hvis Evje avdeling reduserer vaktlagene. Her flankert av leder NFF Agder fengsel Ole Gunnar Selås (t.v.) og fengselsbetjent Bård Brekke.

UTFORDRES: Førstebetjent Ragnhild Nomeland (33) får det vanskeligere hvis Evje avdeling reduserer vaktlagene. Her flankert av leder NFF Agder fengsel Ole Gunnar Selås (t.v.) og fengselsbetjent Bård Brekke.

Eirik Dahl Viggen

20.02.2022
06:00
11.03.2022 14:11

edv@lomedia.no

– Vi har hatt innsatte som kan ringe på callingen opptil 30 ganger på ei natt. Vi må da velge om vi skal slå av lyden for å få tid til andre arbeidsoppgaver og risikere at de tar livet sitt, sier førstebetjent i Agder fengsel, Evje avdeling, Ragnhild Nomeland (33).

En drøy times kjøring i tett snødrev nordover fra Kristiansand ligger fengselet på Evje. Ved en gammel militærleir har det kommet opp nye bygg og ny piggtråd. Kvinnefengselet har 20 plasser på lavere sikkerhetsnivå og 10 på høy sikkerhet.

Som i resten av Agder fengsel, er begge avdelingene basert på selvforpleining. De innsatte skal handle inn og lage mat selv. Det krever et godt funksjonsnivå. Men ifølge de ansatte her stemmer det dårlig med virkeligheten, særlig på lukket avdeling. Det er vanskelig å overleve på brus og tobakk.

Kutter på natt

En ny budsjettmodell pålegger Agder fengsel flere millioner kroner i innsparinger fra 2022. Mye skal, etter det NFF-magasinet erfarer, tas ut på Evje i form av lavere dekning av vakter. Vaktholdet vil med stor sannsynlighet reduseres om natta, som ifølge landsstatistikken er den tida på døgnet det skjer mest selvskading, selvmord og selvmordsforsøk.

Se svaret fra fengselsledelsen lenger ned i saken

Helsetjenesten er til stede på dagtid, tre dager i uka. Ellers får fengselsbetjentene håndtere psykiatri og selvskading alene.

– Vi er veldig sårbare ved innsettelser om torsdagene, for da er det tre dager uten fengselshelsetjeneste, sier Nomeland.

Eirik Dahl Viggen

Helseutfordringene gjelder begge avdelingene, både høy og lav sikkerhet, ifølge de ansatte. Politi og ambulanse har opptil 45 minutter i utrykningstid til Evje, og nærmeste politistasjon med døgnbemanning ligger en times kjøring unna. Da gjelder det å forebygge.

På fengselsskolen lærte de hvor viktig det er å opprette god dialog med innsatte. Det sies å være en forutsetning for positiv endring og tilbakeføring. Men for noen ansatte blir det for mye.

God kontakt har sin pris

Fengselsbetjent Unni Slettene (57) er ifølge kollegene blant de dyktigste til å oppnå kontakt med fangene.

Under ei nattevakt i slutten av 2019 ringer en innsatt til telefonen i vaktrommet. Når Slettene svarer, er det stille. Hun er sikker på at kvinnen er i ferd med å ta livet sitt. Hun griper kuttekniven og løper til cella sammen med en kollega. Gjennom luka ser de at kvinnen har hengt seg. Slettene går på autopilot, kutter snøret og løfter ned kvinnen. Fangen har svimt av, men hun puster og overlever. Etter den vakta har Slettene fri i to dager.

Det er nå hun skal hjem og sove ut, men tankekjøret gjør det umulig. Kunne hun gjort noe annerledes, kunne henginga vært unngått? Minnet fra en lignende hendelse, på ei mannsavdeling for 30 år siden, dukker opp. Hun husker hendelser fra et helt arbeidsliv. Hun går rundt i leiligheten ute av stand til å slappe av. Pulsen raser.

To dager senere er hun tilbake på Evje. Det går greit å være på avdelinga, helt til telefonen til en kollega ringer. Hun får hjerteklapp. Kroppen bli varm og kald. Det gjentar seg skjer hver gang en av betjentene får ei oppkalling. Et par dager senere blir hun sykmeldt.

Slettene får god oppfølging av en behandler i bedriftshelsetjenesten, og kommer etter hvert tilbake på jobb. Nå går det greit å høre telefonlyder. Men ei vanlig dagvakt sommeren 2021 sitter hun foran pc-en og holder oversikt, idet overfallsalarmen til en kollega utløses.

Som operativ førstebetjent er det hennes ansvar å varsle så de andre kan rykke ut, men hun fryser til. Hun klarer ikke å utløse alarmen. Heldigvis løser situasjonen seg, en konflikt mellom innsatte. Det er nå hun skjønner at hun ikke kan være på avdelinga lenger. Hun blir sykmeldt i fire måneder.

Hva var det som gjorde at Slettene ikke klarte å trykke på knappen?

UTSATT: Kvinnefengselet på Evje kan få redusert bemanning i 2022.

UTSATT: Kvinnefengselet på Evje kan få redusert bemanning i 2022.

Eirik Dahl Viggen

Svært krevende

Selvmord er den vanligste dødsårsaken i fengsel, og en av de vanligste årsakene til dødsfall etter løslatelse, ifølge en studie fra 2021 ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo. Forskerne analyserte data for årene 2000–2016 for nesten 97.000 innsatte. 62 personer tok livet sitt mens de satt i fengsel denne perioden. Det tilsier økt risiko for selvmord sammenliknet med resten av befolkninga.

Ifølge Ragnhild Nomeland har de innsatte kvinnene ei betydelig oppsamling av levekårsproblemer, rus, psykiatri og fysiske utfordringer. De er ressurskrevende innsatte. Spiseforstyrrelser med sykelig underernæring forverrer andre psykiske problemer. Mange får ikke i seg nok næring til å delta i aktivitet. Noen får epileptiske anfall. De innsatte kommer som regel i rask retur hver gang fengselet har forsøkt å få dem innlagt i psykiatrien.

– Jeg vet at spesialisthelsetjenesten har bygget ned sengeplassene sine, men betyr det at det er Evje avdeling som skal ta dette? spør Nomeland.

Eirik Dahl Viggen

Ifølge rapporten «Lengst inne i fengselet» fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo 2021, tyder mye på at alvorlige psykiske problemer er mer utbredt blant kvinnelige enn blant mannlige innsatte.

Mental slitasje

Etter to år på Evje, ba Unni Slettene om å flyttes vekk fra celleavdelinga. Siden i fjor sommer har hun jobbet i mottakelsen og vakta på Froland isteden. Å få god kontakt med innsatte krever at du kan lytte. Men dette er krevende historier å ta inn over seg. Hadde Slettene klart seg bedre hvis hadde sluttet å snakke med de innsatte?

– Hvis jeg ikke kunne hatt den kontakten, hadde jeg aldri kunnet jobbe i fengsel. Du kan ikke gå i over 30 år og ikke prate med folk seriøst, sier hun.

– Vi betjentene får høre om så mye elendighet. Vi skal stå i det når de kutter seg, henger seg, når de er redde fordi de har rusa seg, når rusen går ut og alt av traumer kommer opp igjen og de havner i psykose. Når du går i mange år uten å få veiledning, for det er det ikke i etaten, så lagrer du det inni deg. Det blir liggende. Stort sett tenker du ikke på det. Så en dag, uten at du vet når eller hva som utløser det, er det fullt.

Da alarmen gikk, klarte ikke Slettene lenger å agere.

Hun er svært fornøyd med den oppfølginga hun fikk av nærmeste leder og fra bedriftshelsetjenesten. Men det måtte en krise til.

Slettene etterlyser et systematisk forebyggende arbeid blant ansatte styrt etter nasjonale retningslinjer. Ifølge den erfarne fengselsbetjenten kan ikke oppfølging være avhengig av hvem som er på vakt eller hvilken enhet man tilhører.

– Medarbeidersamtaler er ikke nok, man svarer at man har det bra og kanskje at man har sovet litt dårlig. Etaten burde hive seg rundt og sette i gang med regelmessig, obligatorisk oppfølging av ansatte med psykolog eller psykiater. Uavhengig av synlige enkelthendelser. På denne jobben skjer det noe hele tiden.

Learning by doing

Ragnhild Nomeland frykter konsekvensen av å nedbemanne nattskiftet, for det betyr at de blir for få på jobb til å kunne gå inn på ei celle i tråd med sikkerhetsinstruksen.

Siden Nomeland startet på Evje i 2019, har fengselet hatt flere forsøk på henging. Det har skjedd på dagtid, men oftest på nattskiftet. Nomeland har vært med og ledet defuse-samtaler i gruppe etter slike hendelser.

– Det er en stor påkjenning for ansatte å måtte håndtere selvmordsforsøk, sier førstebetjenten.

– Vi savner at noen med ekspertise kunne komme inn og hjelpe oss med opplæring i håndtering av psykisk syke og hvordan man bearbeider selvmordsforsøk. Vi er jo ikke opplært i de teknikkene. Mye av det vi gjør er kun basert på learning by doing, sier Nomeland.

Hun framhever viktigheten av å være et godt team og å ha kollegastøtte. En undersøkelse gjort blant unge fengselsbetjenter tyder på at måten det løses på i fengslene, er personavhengig og høyst tilfeldig.

Psykisk syke innsatte: Undersøkelse avdekket kunnskapshull om selvmord i fengsel

I kampsonen

Verksbetjent Grethe Bjørk (56) sysselsetter de ti kvinnene på Evjes høysikkerhetsavdeling. I fellesskapstida er hun ofte alene med fangene.

– På det meste kan du ha tre stykker med et aggresjonsproblem som du skal håndtere, samtidig som du skal sysselsette resten. Det blir å fly som en strikkball mellom dem for å avverge konflikt.

For eksempel hvis én er dømt for overgrep og en annen er dømt for drapsforsøk på en overgriper.

IS I MAGEN: Verksbetjent Grethe Bjørk (56) står ofte alene på avdeling høy sikkerhet med høyt konfliktnivå og mange psykisk syke innsatte.

IS I MAGEN: Verksbetjent Grethe Bjørk (56) står ofte alene på avdeling høy sikkerhet med høyt konfliktnivå og mange psykisk syke innsatte.

Eirik Dahl Viggen

En måte å forebygge vold på er å plassere kvinnene på ulike arbeidsrom med mest mulig avstand imellom.

Transkvinner er en annen utfordring. Ofte har de andre kvinnene vansker med å akseptere medfanger i mannskropp. Flertallet av de innsatte driver med selvskading. 

– Jeg har omdefinert hva som er en god dag. Det er ikke snakk om full sysselsetting eller produksjon. Det holder at den innsatte har kommet seg ut av cella, sosialisert seg og tatt en kaffe, da er det en god dag, sier Bjørk.

Flertallet av kvinnene har barn, men er fratatt omsorgsretten. Tapet og skammen kan gå på livet løs. Før jul utløste en omsorgsovertakelse et selvmordsforsøk. Kvinnen ble sendt på legevakta, hvor hun prøvde å få tak i ei saks med tydelig hensikt å kutte seg opp, men ble forhindret av betjentene. Kvinnen be lagt inn på psykiatrisk avdeling. Etter to dager kom hun i retur til fengselet.

Frafall

– Jeg har personlig fått flere brev fra folk som har sluttet. De peker på behovet for kompetanseheving i møte med krevende innsatte, forteller leder for NFF Agder fengsel, Ole Gunnar Selås.

ADVARER: Ole Gunnar Selås, leder for NFF Agder fengsel, melder om ressursmangel og frafall i hele Agder fengsel.

ADVARER: Ole Gunnar Selås, leder for NFF Agder fengsel, melder om ressursmangel og frafall i hele Agder fengsel.

Eirik Dahl Viggen

– De ansatte flytter hele tida grensene sine for hva de skal tåle. men det går bare til et visst punkt. Kriminalomsorgen straffes for det i form av sykefravær og frafall.

Han ser det som et stort paradoks at da flere små fengsler ble lagt ned i 2019-2020, var et hovedargument å kunne samle ressurser og bemanning og dekke behovet på større enheter.

– Nå dekkes ikke det behovet. De ansatte er slitne.

Eks-fengselsbetjent Cathrin Rattèn gjennomførte i 2016 en spørreundersøkelse blant 83 fengselsaspiranter, som avdekket et kunnskapshull når det kommer til selvmord.

– Alle i selvmordsfare trenger å bli behandlet som et menneske i krise. Men med den nedbemanninga vi ser nå, vil det være enda mer utfordrende å forebygge selvmord i fengslene, sier Rattèn.

Les hele intervjuet med Rattèn nederst i saken

Overveldende jævelskap

Når du kommer litt innpå de innsatte, får du historiene, forteller Unni Slettene.

– Det var også tragedier hos gutta, men det må være mer hos damene. Kollegaene mine syntes det var helt forferdelig å høre på. Noen av kvinnene her har opplevd mer jævelskap før de begynte på skolen enn de fleste gjør hele livet. Siden de var små har de blitt låst inne i skap og kjellere uten å vite når de kom ut. Så kommer vi og låser dem inn igjen.

Slettene vil at de som bevilger penger til kriminalomsorgen skal ta seg en måned som vikar på ei fengselsavdeling, så de får se hverdagen på innsida.

– Jeg har jobbet i 34 år og hørt mye. Velger man å jobbe med mennesker, så koster det noe uansett. Men jeg hadde gjort det igjen.

Slik svarer fengselsledelsen

Kuttene på Evje ser ut til å gå på tvers av Kriminalomsorgens egen kvinnestrategi. Hvordan skal etaten lykkes med å ivareta innsatte i selvmordsfare? Vi rettet spørsmålet til ledelsen i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

KDI-ledelsen ønsket ikke å kommentere dette, men ba oss isteden kontakte ledelsen i Agder fengsel.

– Det er ikke tatt endelige beslutninger om hva og hvordan eventuelle kostnadskutt ved Evje avdeling skal gjøres, så det er ikke mulig for meg å si noe om det nå, svarer fengselsleder ved Agder fengsel, Frank M. Tveiten Johansen, i en epost.

Ledelsen vil ifølge Johansen diskutere løsninger med partene og gjøre grundige konsekvensanalyser, før noe iverksettes, på grunn av de sårbare innsatte på Evje.

– Fengselsbetjentene etterlyser mer regelmessig profesjonell oppfølging. Hvordan jobber dere på Agder fengsel for å hindre utbrenthet og frafall?

– Det er interessant og noe vi vil følge opp i dialogen med ledelsen i Evje avdeling. Det er klart at vi alltid må være åpne for forbedringer og endrede behov slik at vi kan forebygge slitasje som følge av arbeid i krevende institusjoner og avdelinger, slik som Evje avdeling er. Jeg vil ta dette videre med lokal leder, slik at mulige forbedringer i det systematiske psykososiale oppfølgingsarbeidet kan vurderes, i samarbeid med ansattes representanter og vernetjenesten, skriver Johansen.

Skulle stoppe kuttene

Kuttene planlegges til tross for bred tverrpolitisk enighet om å bedre kvinners soningsforhold. Justisdepartementet, der Senterpartiet for tiden sitter ved roret, har ikke besvart NFF-magasinets henvendelse.

Regjeringspartner Arbeiderpartiet har gjennom åtte år i opposisjon skarpt kritisert det de anser som svikt i kriminalomsorgen, ikke minst overfor kvinnelige innsatte. Nå sitter Ap selv med makta og ansvaret.

– I tilleggsbudsjettet la vi inn 50 millioner kroner, som i 2023 økes til 100 millioner kroner. Målet med det er å styrke grunnbemanninga i kriminalomsorgen og stoppe kuttene som rammer sårbare innsatte. Kriminalomsorgen klarer å prioritere lovlig og forsvarlig drift, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Ap, Maria Aasen Svensrud.

– Bemanningskutt ser ut til å komme likevel?

– I så fall kan det kanskje være fornuftig at partene går en ekstra runde om budsjettfordelingsmodellen. Ut over det er vi alltid klare for å sette ned rundt bordet med tillitsvalgte og finne gode løsninger for å gjenreise kriminalomsorgen etter år med kutt, svarer Ap-politikeren.

Undersøkelse avdekket kunnskapshull om selvmord

Eks-fengselsbetjent Cathrin Rattèn etterlyser økt kompetanse blant fengselaspiranter.

– Hva, skal de redusere på natt?

Cathrin Rattèn undrer seg over at Agder fengsel vurderer å nedbemanne kvinneavdelinga på Evje. I 2016 skrev hun en masteroppgave i psykososialt arbeid om fengselsaspiranters møte med selvmord og selvskading i fengsel. Hun hadde da arbeidet som fengselsbetjent i åtte år på to fengsler med høy sikkerhet på Østlandet.

Der hadde hun på nært hold sett konsekvensene av nedbemanning. Ofte var det ikke tid til å observere og snakke med fanger som viste faretegn og endret atferd. En av de første gangene hun hadde nattevakt, prøvde en innsatt å henge seg på cella.

Krever kompetanseløft

Over halvparten av de 83 aspirantene i Rattèns spørreundersøkelse hadde opplevd selvmord eller selvmordsforsøk på jobben. Men bare halvparten av de med slike opplevelser, hadde opplevd støtte og omsorg etter hendelsen.

– Fengslene er gode på faktadebrief, men det er ikke nok. Den grundige oppfølg­inga og emosjonelle støtten overfor ansatte over tid virker mer tilfeldig, sier hun.

Rattèn har arbeidet som lektor i ti år ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) og fem år som faglig leder i sikkerhetsfaget og lærlingkoordinator ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

– Bemanning er ikke alt. Selv med 20 fanger på jobb på ei avdeling, må de ansatte vite hva de skal gjøre ved selvskade og selvmordsnærhet, og de må ha en operativ leder på stedet. De med personalansvar må få økt kompetanse om ansattes reaksjoner.

Opplagret smerte

Til masteroppgaven gjorde Rattèn også dybdeintervjuer med ni aspiranter. 

– Det var som å skru opp et lokk. Flere opplevde det som forløsende. Han ene skjønte ikke før etter intervjuet at han trengte å snakke om dette, sier Rattèn. 

Taushetsplikten gjør støtten fra kollegaer og nærmeste leder særdeles viktig. Men ifølge Rattèn styres dette av ulike kulturer ute på fengslene, også innenfor den enkelte avdelinga. 

Aspirantene opplevde iblant at eldre kolleger inntok ei distansert holdning. «Trine» fortalte hva som skjedde da hun varslet bekymring for en fange, og kollegaene ble med for å sjekke. H*n hadde hengt seg, men opphenget knakk da de åpnet celledøra, og fangen ramlet i gulvet. De andre betjentene reagerte med latter. 

Rattèn fant ut at mens vold og trusler mot ansatte ble systematisk registrert, skjedde dette i mindre grad ved selvmordsforsøk og alvorlig selvskading. De ansatte ønsker likevel å gjøre en innsats og strekker seg langt, som over tid kan medføre utbrenthet, tror hun.

– Alle i selvmordsfare trenger å bli behandlet som et menneske i krise. Men med den nedbemanninga vi ser nå, vil det være enda mer utfordrende å forebygge selvmord i fengslene.

Selvmord i fengsel

• 62 selvmord ble registrert i fengslene i årene 2000–2017

• En tredjedel skjer innen to ukers fengsling

• 77 prosent begås av varetektsfengslede

• 87 prosent skjedde ved henging

• 53 av 62 selvmord ble begått på ­høysikkerhetsavdeling

• Risikoen øker med dommens alvorlighet

Kilde: Bukten & Stavseth (2021). Suicide in prison and after release: a 17‑year national cohort study. European Journal of Epidemiology 36:1075–1083

20.02.2022
06:00
11.03.2022 14:11