Skeive innsatte lever i dobbelt ­fangenskap

Eirik Dahl Viggen (tekst og foto)

edv@lomedia.no

– Det er flere av oss enn du skulle tro, sier aktivisten.

Capsen med påfuglmønsteret er den eneste identitetsmarkøren Dennis har fått med seg inn i fengselet. Da han ble dømt til ti år for narkotikasmugling, måtte han legge igjen hormonpillene på utsida, de han tok for å forberede kjønnsskifte. Men han fikk med seg argumentasjonskraft og kampvilje.

Det stammer fra ei lang fortid som politisk aktivist på venstresida hjemme i Tyskland.

– Det er en løgn at det eneste du mister under soning er friheten. Du fratas identiteten din. Vi som er skeive, lever i dobbelt fangenskap, både ekskludert fra samfunnet og fanget i en oppkonstruert heterofigur her inne, forteller Dennis.

– Det er flere skeive i fengsel enn du skulle tro.

Dennis har sett skeive medfanger bli utestengt og leve i selvvalgt isolasjon på cella av frykt for mobbing. Sånt gjør folk syke.

I seksårsalderen visste han at han ikke var som andre gutter. Som ungdom sto han fram først som homofil, og i 20-årene som transseksuell.

Han oppfatter seg nå som ikke-binær, men omtales etter eget ønske med hankjønnspronomen. Det er mer praktisk i fengselet. I Norge har han sonet side om side med gjengkriminelle. Å være åpent skeiv har ikke alltid gjort ham populær i det fellesskapet.

– Fengselet gjenspeiler ikke samfunnet på utsida. Fengselet utgjør et mye mer heteronormativt samfunn.

Utryggheten oppsto fra første dag.

Dennis har blitt vant til å føre klagesaker under soningsoppholdet i Norge. Fengslene er flinke til å tilrettelegge for det, mener han.

Eirik Dahl Viggen

Han delte fellesskapsavdeling med en terrordømt islamist og andre voldsmenn. Han omtaler dem som predators, rovdyr. De trakasserte konstant. En av dem trakk fram sitt eget kjønnsorgan og truet Dennis med å legge det i munnen hans mens han sov.

– I mange land anses ikke det å være den aktive part i sex mellom menn som noe homofilt, bare det å ta imot. Den aktive viser styrke, mottakeren anses som svak og kvinnelig.

Han sa ifra om truslene, men fengselet reagerte ikke. Ikke før han ble angrepet.

Rettigheter på vei

Nå for tida er Kriminalomsorgen under politisk tvang om å tenke skeivt.

Etter Lov om endring av juridisk kjønn (2016) og Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (2017), måtte Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) lage «Retningslinjer for transpersoner i varetekt eller under straffegjennomføring» (2018).

Over fire sider beskrives noen punkter anstaltene skal fokusere på, som visitasjon, bruk av pronomen og hygieneartikler.

Å stoppe mobbing og trakassering overlates til fengslene lokalt å finne ut av. Heidi Bottolfs, KDIs avdelingsdirektør for forebygging, tilbakeføring og sikkerhet, lover å satse på økt bevissthet og kompetanseheving.

– Det er vårt ansvar å sikre at alle innsatte føler seg trygge under straffegjennomføring. Uavhengig av etnisitet, legning eller kjønnsuttrykk. Det første skrittet er å anerkjenne transpersoner og deres særskilte behov på flere fronter, sier Bottolfs.

Rosa kompetanse justis, tilknyttet foreningen Fri, hentes nå inn for å hjelpe til.

– Vår erfaring er at dette er temaer som kan være forbundet med berøringsangst, sier juridisk rådgiver og tiltaksleder i Rosa kompetanse justis, Elsa Skjong-Arnestad, som etterlyser mer kunnskap om skeive i norske fengsler.

I 2023 har de fått penger til å drive kurs i fengslene og på fengselsskolen.

Reagerer seint

Islamisten angrep Dennis på kjøkkenet. Dennis skulle hente seg mat, men mannen stilte seg i veien. Han sendte et hardt spark i beinet på Dennis, før ansatte rakk å gripe inn.

– Jeg var livredd. Etterpå turte jeg ikke å gå ut av cella.

Tiltaket ble å flytte Dennis til ei anna avdeling. Siden fengslinga i 2018 har han opplevd flytting gjentatte ganger, til andre avdelinger og andre fengsler. Indre Østfold, Ringerike, Oslo og nå sist Innlandet.

De aller fleste fengselsbetjentene er åpent og vennlig innstilt til skeive, ifølge Dennis. Problemet har vært manglende forebygging av vold og trakassering før noe skjer.

Etter han ble angrepet på kjøkkenet, har han i ulike fengsler opplevd å bli slått og skreket til av innsatte som krever at han forsvinner.

Homofobisk regime

På utlendingsanstalten i Kongsvinger innførte enkelte grupperinger langt på vei et fengselsregime etter modell fra hjemlandet, tuftet på dominans og homofobi.

– For å heve seg selv, ser de hele tida etter noen å undertrykke.

Han berømmer Kongsvinger avdeling. De tok raskt affære og flyttet en trusselmaker før noe mer skjedde. På åtte måneder der skjedde ingen overfall, kun vitsing.

I et annet fengsel opplevde han å bli plassert på avdeling med en tidligere angriper.

– Jeg har overlevd siden jeg snakker flere språk og er ganske sosialt anlagt, da får man venner. De fleste innsatte er ikke homofobiske.

Sjelden åpne

Alle innsatte er ikke like ekstroverte eller lette å fange opp, forteller leder for NFF Innlandet, Martin Dolva på telefon fra vaktbua i Kongsvinger.

– Det er en liten prosentandel av skeive som står fram under soning. Skeives soningsforhold er nok ikke et tema som ligger langt framme i pannelappen i det daglige virke.

Trygging av transpersoner og skeive i fengsel krever ifølge Dolva at innsatte selv står fram. Det krever tillit. Det kan oppnås gjennom kontaktbetjentrollen.

– Men å sette av tilstrekkelig tid er utfordrende i en hverdag der måltall, krav og andre aktiviteter ikke alltid harmonerer med økonomisk tildeling og bemanning, sier Dolva.

Er endring mulig?

Godvilje og forståelse fra fengselsbetjentene er ikke nok, mener Dennis. Han krever mer systematiske endringer.

– Fengsel er en total institusjon. Der har det aldri vært ønsket at fangene er kreative, at de utvikler seg eller hjelper hverandre. Kriminalomsorgen prøver å gjøre en god jobb, men deres grunnleggende funksjon er å låse folk inne. Selvbildet om at man driver rehabilitering, er en illusjon, sier Dennis.

Han mener det forklarer hvorfor det ikke var KDI selv, men den frivillige organisasjonen Jussbuss som sammen med Røverradion og foreningen Fri i 2021 produserte en informasjonsbrosjyren «Skeiv i buret», basert på hans innspill.

VERDENSNYHET: Indre Østfold fengsel og Røverradion arrangerte i oktober 2021 Norges første Pride-parade bak murene. Bildet er fra NRKs TV-innslag.

NRK/Magnus Brenna-Lund

Utlendinger har i utgangspunktet ikke tilgang til tilbakeføringstiltak. På grunn av antatt fluktfare, har de færre permisjoner og ikke åpen soning. Det har farget inntrykket Dennis har av norsk kriminalomsorg.

Etter Høyre-Frp-regjeringa stengte en rekke åpne fengsler i 2019-20, ble det mye verre, mener han.

– Enten må de investere, eller senke straffenivået. Ellers er kriminalomsorgen bare bortkasta penger.

Spesialbetjenter

For et par år siden arbeidet Dennis med å starte en organisasjon for skeive i fengsel. Uten nødvendig drahjelp fra Kriminalomsorgen, strandet det. Han har konkrete forslag til forbedringer.

– Hvis du er skeiv i fengsel, er det aller viktigste å ha noen du kan snakke med, noen som forstår mobbing og trakassering. De burde satt inn egne diskrimineringsbetjenter med spesialopplæring. Problemet er at de ikke gjør noe før det skjer noe alvorlig, sier Dennis.

Interessen er likevel på vei opp. Retningslinjene har kommet.

I 2021 var Indre Østfold fengsel på Eidsberg den første anstalten til å arrangere Pride-parade, etter innspill fra Dennis og Røverradion. Bredtveit fulgte opp. Oslo fengsel har heist regnbueflagget siden 2021, og Rosa kompetanse er på vei inn på flere anstalter.

Kriminalomsorgen har flere ganger markert seg i Pride-paraden, her fra arrangementet i Oslo 30. juni 2018.

Jan-Erik Østlie

Oslo fengsel og Bredtveit fengsel følger opp prosjekter om seksualitet og seksuelt mangfold. Det tyder på en vilje til endring.

Kjemper videre

Ifølge forskning fra enkelte andre land er skeive overrepresentert i fengsel. Fra norske kvinnefengsler fortelles om konflikter mellom innsatte transkvinner og øvrige innsatte som ikke tåler å dele fellesskap med noen de oppfatter som mann. Noen kvinneavdelinger huser transmenn, siden de kunne vært i en utsatt posisjon på en mannsavdeling.

KDIs retningslinjer åpner for skjønnsmessige vurderinger ved plassering. Det er neppe enkelt.

Innsatte og ansatte må fortsette å engasjere seg, mener Dennis.

– Folk skal ikke akseptere hva som helst. Makt vil alltid bli misbrukt, selv når utøveren ikke er klar over det. Man kan aldri påberope seg sikkerhetshensyn for å forsvare brudd på menneskerettighetene.