Skogsfengselet Kleivgrend kan bli nedlagt før sommeren. Kjetil (24) gruer seg til å sone i lukket anstalt

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Elva renner forbi klyngen av rødmalte trehus, til den når Bondalsvatn. Kleivgrend fengsel har ingen gjerder eller murer, og innsatte får lov til å gå ned de 500 meterne til vannet bare de sier fra. Nå kan friheten ta slutt.

Regjeringens foreslår i statsbudsjett for 2020 å legge ned Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling innen sommeren. Det bli dermed det sjuende fengselet med lavere sikkerhet som stenges.

Disse fengslene ble lagt ned i 2019:
• Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling (13 plasser)
• Hassel fengsel (26 plasser)
• Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling (70 plasser)
• Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling (109 plasser)
• Bergen fengsel, Osterøy avdeling (31 plasser)
• Arendal fengsel, Håvet avdeling (13 plasser)

Saken fortsetter under bildet.

Når nye Agder fengsel åpner i 2020, blir Kleivgrend fengsel med 28 plasser for åpen soning mest sannsynlig lagt ned.

Eirik Dahl Viggen

Med Kleivgrend vil 28 åpne plasser forsvinne. Nye, svære fengsler skal stå ferdige i Agder neste år. Fint og flott blir det, og strengt bevoktet. Ikke som her på skauen.

Kjetil (24) er dømt for en alvorlig forbrytelse som gjør at han ikke kan sone med fotlenke, såkalt elektronisk kontroll (EK). Alternativet til å være i åpent fengsel er ikke hjemmesoning, men lukket anstalt.

Statsbudsjettet 2020: Fengslene får penger til å redde bygningsmasse og tekniske anlegg. Men det viktigste uteblir, mener NFF

Soner for alvorlige lovbrudd

– Det er synd om dette blir borte, sier Kjetil.

Han soner en dom på fire år og to måneder. Så langt har han tatt flere kurs og grundig opplæring med mye ansvar på kjøkkenet. Han leser til teoriprøven for personbil og tar fagbrev som industrimekaniker ved en bedrift i bygda. Ellers bruker han dagene på vedkapping med motorsag og øks.

Saken fortsetter under bildet.

– Jeg tror jeg hadde slitt psykisk på lukka anstalt, sier innsatte Kjetil.

Eirik Dahl Viggen

– En del sliter med psykososiale forhold og ville fungert dårlig i lukket fengsel, sier fengselsbetjent John Øystein Smerud (45).

Kleivgrend er langt fra en leirskole for de som har kjørt litt for fort. I tråd med samfunnsutviklingen har de endret innholdet, fra å være en arbeidsleir for korte dommer til å bli en avdeling som håndterer langt alvorligere kriminalitet.

– Vi har en stor andel innsatte som erfaringsmessig ofte fryses ut i vanlige fengsler. Her blir de en del av fellesskapet, og må tilpasse seg de sosiale normene i et samfunn, sier Smedrud.

Innsatte som trenger en rolig stund kan gå ned til elva og sette seg litt for seg selv. Eller de kan få ut uro med å kappe noen seige kubber. En lukket avdeling har ikke den samme mentale lufteventilen.

Saken fortsetter under bildet.

Fengselsbetjent Jon Øystein Smerud (45)

Eirik Dahl Viggen

Tøff form for frihet

– Vi stiller krav til de innsatte og gir dem ansvar. Friheten til å ringe ut skaper også en del forventninger fra familie og venner. Det er en tøff form for frihet, sier fengselsbetjent Smerud.

De 17 månedene Kjetil har vært her, har det vært bare én medinnsatt som har prøvd å rømme.

– Er du aldri fristet?

– Nei, da vet jeg at jeg hadde havnet rett på lukka. Dessuten er det langt unna det meste.

Bjørner vandrer i trakten, også en og annen ulv. Å legge ut på langtur herfra alene er ikke å anbefale, spøker betjentene. Men alle her har større bekymringer.

Fanger på Østlandet tvangssendes nordover etter nedleggelsene

Mer meningsfylt for ansatte

Gjennom flere tiår har de blitt vant til å høre om nedleggelse. Men denne høsten har betjentene i Kleivgrend for første gang vært på reelle omstillingssamtaler. Flere ser for seg å slutte som fengselsbetjenter.

– Vi ligger an til å miste turnusen vår. Da blir det ikke så attraktivt å kjøre 12 mil til jobb, sier Smerud.

Muligheten til å drive meningsfull rehabilitering er en annen viktig grunn til at de har ønsket å jobbe her. Betjentene på vakt denne kvelden står samlet i overbevisningen om at det åpne fengselet må bestå. De snakker av erfaring.

– Jeg ser mye større potensial for å rehabilitere folk her enn på lukket avdeling, sier fengselsbetjent David Haugereid (53).

Saken fortsetter under bildet.

Åpen soning funker best, det mener David Haugereid (53).

Eirik Dahl Viggen

David vet å sammenlikne. Før han kom til Kleivgrend for 13 år siden, arbeidet han 17 år i høysikkerhetsfengselet i Arendal.

– Å drive kriminalomsorg i lukket avdeling er vanskelig. Det er mye lettere i åpen avdeling å se at det går an å leve som et alminnelig menneske. Vi ansatte får mye mer tilbake av å jobbe her kontra på lukket. Vi ser bedre utvikling og endring, sier Haugereid.

Sosialisering med andre mennesker og frihet under ansvar er to bærebjelker i soningen her. En innsatt kommenterte etter et liv inn og ut av fengsel at dette var det første stedet der han ble behandlet som et menneske. Da begynte han også å oppføre seg som et.

Fengselsbetjent Bror Stabell (40) vurderer å bytte yrke hvis Kleivgrend forsvinner.

Saken fortsetter under bildet.

Skuldrene er lavere her enn på institusjonspregede anstalter, mener fengselsbetjent Bror Stabell (40).

Eirik Dahl Viggen

– Jeg kan jobbe på lukket, men jobben må være meningsfull. Åpne fengsler gir mulighet til endring, sier Stabell, også han med lang erfaring fra høysikkerhetsfengsel.

Store endringer

Statsbudsjettet for neste år tilfører Kriminalomsorgen mer penger, men det meste går med til å reparere forfalne bygninger. Personalutgiftene skal spares på. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har laget en egen «Innsparings- og effektiviseringsplan» for å takle sparebudsjettet. Rapporten ble lekket til Klassekampen 15. oktober.

Nedleggelsen av fengsler med lavt sikkerhetsnivå er ikke nok ifølge KDI. Direktoratet vurderer omfattende endringer innen fengsler og friomsorg, inkludert økt bruk av deltid og overføringer av oppgaver til frivillige organisasjoner (se fakta nederst i saken).

I KDIs spareplan framgår en tydelig irritasjon innad i KDI over at gevinstene av tidligere innsparinger forsvinner ut av kriminalomsorgen, istedenfor å bli reinvestert i innhold. KDI er også bekymret for hvor mye mer de kan spare, uten at det får alvorlige konsekvenser for arbeids- og soningsforhold.

KDI: – Kuttene utfordrer vår drift

Kriminalomsorgen forholder seg til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE-kutt) på 0,5 prosent, skriver KDI-direktør Lise Sannerud i en e-post til NFF-magasinet.

«Det er naturlig at kuttene utfordrer vår drift. Det er viktig for oss å finne løsninger som gir minst mulig negative effekter, og lar oss opprettholde evnen til å utøve samfunnsoppdraget, med minst mulig konsekvenser for de innsattes tjenestetilbud», skriver Sannerud.

Hun forsikrer at åpne fengsler fortsatt skal være en del av det totale soningstilbudet.

Justisdepartementet: – Dette er gamle og ­mindre formålstjenlige fengsler

«I 2013 ble det gjennomført en kvalitetssikret konseptvalgutredning for fengselskapasitet i Agder. Utredningen konkluderte med at fengslene i Agder var for små til å gi et faglig tilfredsstillende tilbud og hadde store oppgraderingsbehov», skriver statssekretær i Justisdepartementet, Kristoffer Sivertsen (Frp) i en e-post til NFF-magasinet.

Saken fortsetter under bildet.

Kristoffer Sivertsen (Frp), statssekretær i Justisdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Sivertsen skriver: «Kvalitetssikringen anbefalte derfor etablering av 300 nye fengselsplasser og samtidig utfasing av om lag 120 eksisterende plasser. I revidert statsbudsjett 2017 ble det besluttet å bygge et nytt fengsel i Agder, med 100 plasser i Mandal og 200 plasser i Froland.»

Moderne fengsler gir bedre forhold for både innsatte og ansatte, ifølge Sivertsen. Dessuten bedre muligheter for godt innhold i soningen.

«En forutsetning for å bygge det nye fengslet i Agder var nedleggelse av om lag 120 gamle og mindre formålstjenlige fengselsplasser», skriver statssekretæren. I region sørvest rammer det avdelingene Kleivgrend, Håvet og Parkveien og Kristiansand fengsel. Nedleggelsene er i tråd med konseptvalgsutredningen og tilhørende kvalitetssikring, skriver Sivertsen. Å legge ned på lavere sikkerhetsnivå er basert på prognoser over behov for straffegjennomføringskapasitet. Køen til soning på lavsikkerhet er på vei ned, ifølge Sivertsen. Solholmen overgangsbolig og økt bruk av soning med elektronisk kontroll er ventet å dekke behovet for plasser med lavere sikkerhetsnivå i Agder. Ved behov vil også enheter i nærliggende regioner bli benyttet.

SV: – Ideologi, ikke penger

Kleivgrends 28 innsatte risikerer å overføres til plasser med høyere sikkerhet og langt høyere døgnpris. Forsvinner ikke da det økonomiske argumentet for nedleggelse? Pengene er ikke viktig, mener Petter Eide, som sitter i Stortingets justiskomité for SV.

Saken fortsetter under bildet.

Petter Eide, SV

Eirik Dahl Viggen

– Ideologi styrer nedleggelsen av småfengslene. Små fengsler som Kleivgrend er ifølge regjeringen ikke straff som virker. Dette er villet politikk, sier Petter Eide.

Med de små fengslene forsvinner også mange innsattes mulighet til å sone nærmere nettverket sitt som ellers kan være til stor nytte i tilbakeføringen, mener Eide.

– Det andre er at folk skal ha mulighet til å sone på lavest mulig sikkerhet, med minst mulig innelåsing, som også er viktig for rehabiliteringen, sier Eide.

Han viser til Sivilombudsmannens særskilte rapport til Stortinget i juni, som påpeker utstrakt bruk av ulovlig isolasjon i fengslene, med påfølgende helseskader. Risikoen øker ifølge Petter Eide om de små åpne fengslene forsvinner.

Saken fortsetter under bildet.

Vold og trusler er ikke-eksisterende i det åpne fengselet, forteller betjentene.

Eirik Dahl Viggen

Psykisk helsebringende

Det kan bli slutt på det Kjetil beskriver som avgjørende kvaliteter for å klare en ny start.

– Her blir vi kjent med folk, vi drar på turer og bader i elva om sommeren. Her kan vi gå i naturen og holde oss opptatt, sier Kjetil mens han viser fram et av verkstedene.

På veggen henger et utall økser og avkvistingsjern, ulåst og tilgjengelig.

– Jeg tror jeg hadde slitt psykisk på lukka. Tror jeg hadde blitt litt gal, sier Kjetil og tar en sup av kaffekoppen med navnet sitt på.

Betjentene tiltaler de innsatte med navn, ikke bare med nummer som i mange andre fengsler.

– Det er mange som sitter på lukka som kunne gjort noe bra her isteden, det er mer normalt her, sier Kjetil.

Planen er klar etter soning. Han vil bare jobbe, jobbe og jobbe, betale ned gjeld og reise. Kanskje, som han har lært i fengselet, dra på fisketur.

Fengselsbetjent Smerud advarer mot at et viktig trinn i soningstrappa forsvinner med de åpne fengslene.

– Åpne fengsler bidrar til at de kommer bedre forberedt til soning med elektronisk kontroll, sier Smerud.

Han synes det er rart at åpne anstalter bygges ned samtidig som EK utvides i omfang. Se for deg at du har sittet på lukket avdeling i 10–12 år. Så skal du uten overgang rett over på fotlenke. Et trinn i trappa er borte. Da er det fort gjort å snuble.

Kjetil vil bare gjøre opp, jobbe og dra på ferie som folk flest.

Eirik Dahl Viggen