«Trond» ble satt i fengsel igjen og igjen. Så fikk han plass hos Hilde

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Det var så vidt han ble godkjent.

En dom for oppbevaring av 4,8 kilo amfetamin var egentlig i tyngste laget, men han kom med på Narkotikaprogram med domstolskontroll. Kanskje fordi «Trond», som vi kaller ham her, er over gjennomsnittet motivert.

Han har vært en notorisk gjenganger, en av dem domstol og kriminalomsorg har vridd hjernene sine for å finne ut hva de skal gjøre med.

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ble en nasjonal ordning i 2016. Det gir straffedømte soning i frihet, innenfor et relativt stramt regime med jevnlige ruskontroller og obligatoriske samtaler individuelt og i gruppe.

De som vurderes for programmet, er ofte domfelte med lang fartstid. Folk som merker at de har dårlig tid.

For 53 år gamle Trond ble det en sjanse til å dytte livet opp av grøfta.

Kastet ut av skolen

Utforkjøringa startet allerede på barneskolen. Trond ble mobbet på skoleveien. I femte klasse orket han ikke mer. Han bestemte seg for å gjengjelde uretten.

En dag han gikk til skolen, holdt han et balltre. Mobberne havnet i den andre enden. Etter denne straffeutmålingen, var de andre elevene redde for Trond.

Skolen valgte å kaste ham ut. Trond ble sendt til en spesial­skole for bråkmakere.

Kommer tett på

Et lysegrått kontorbygg ved en av rundkjøringene inn mot Tønsberg er hovedkvarter for Vestfold friomsorgskontor. Hilde Gjerver Steneby har jobbet her siden 1994. Det er det en grunn til, for hun ser at arbeidet nytter.

Det er ikke en hvilken som helst jobb. Teamet består av erfarne folk. Det er en jobb som iblant krever bearbeiding.

– Det er ganske tøft i rusmiljøet for tida, mye vold, trusler og selvmordsforsøk. Det påvirker oss også, sier Steneby.

Hilde Gjerver Steneby

Eirik Dahl Viggen

De har en regel om å legge igjen jobbtelefonen på jobben, i hvert fall legge den nederst i sekken når de går hjem. Ellers kunne man blitt helt oppspist, ifølge Steneby.

I ND-programmet jobber de tett på domfelte, i to til fem år. Man rekker å bli godt kjent. Man bryr seg om at det skal gå bra.

– Vi kan bli noen av de nærmeste i nettverket deres.

Tidlig debut

På spesialskolen ruset alle seg på hasj og amfetamin, mange av lærerne også, forteller Trond. Oppholdet varte bare åtte måneder, før han ble kastet ut derfra også.

Etter denne «skolen» har han ingen skolegang utenom den han har fått i fengsel.

Første fengselsdommen sonet han på Sem i 1987, 17 år gammel. Da de skulle ha norsktime, måtte Trond ha hjelp av læreren med å holde blyanten riktig, for det hadde han aldri lært. Læreren var helt satt ut, ifølge Trond.

Livet er stort sett tilbrakt i fengsel, bare avbrutt av utetid for å begå nye brekk og kjøpe mer narkotika.

Han har mistet tellinga på antall ganger i fengsel, men anslår 15–20. Som regel var han hjemløs når han slapp ut, på bar bakke.

– Jeg har tenkt på å endre livet mitt i mange år, men det var ikke lett. Du kom ut av fengsel med bare en sekk med klær og noen kontanter, alt fra en femhundrelapp til et par-tre tusenlapper, forteller han inne på friomsorgens møterom.

En svett, solbrent nakke røper at Trond er ivrig syklist. Mens han sonet sin siste dom på Hassel fengsel, ble han pushet av anstaltens fritidsleder til å sykle Birken.

Det var slike ting, positive samtaler med de ansatte, som fikk ham på tanken om å ta tak i livet sitt.

En medinnsatt hadde fortalt om ND-programmet, og da Trond igjen fikk en dom, jobbet advokaten for at straffen kunne gjennomføres i friomsorgen.

Programmet er med å bygge opp løsninger for Trond, i samarbeid med kommunen og helsetjenestene. Han deltar i oppfølgingsklassen ved Færder videregående skole.

Ut av gjeldsfella

Gjelda var noe av det første å ta tak i. Gjennom soningsoppholdene hadde brevene fra kreditorer blitt oversendt fengslene.

De uåpna konvoluttene lå i posene han fikk med seg hver gang han ble løslatt. Disse kastet han i kjelleren hjemme hos foreldrene sine.

Han måtte ned i kjelleren og rydde. Da han åpnet posene, fant han mellom 200 og 300 brev fra kreditorer. Regninger for kjøp på avbetaling, trafikkavgifter, forsinkelsesgebyrer, til sammen skyldte han nesten 800.000 kroner.

De fikk samlet gjelda. Med lån fra familien fikk han nedbetalt en tiendedel, resten fikk han hjelp med å få slettet.

– Gjelda har vært en av de verste tingene som jeg har hatt med meg og som gjorde at jeg ikke kom meg videre, sier Trond.

En gang han fikk en vedlikeholdsjobb for kommunen, sa han opp på dagen da han så lønnsslippen. Av lønna var det trukket 8000 kroner til Statens innkrevingssentral, for å dekke krav fra kreditorer. Han satt igjen med mindre enn statens satser for livsopphold. Da var veien kort tilbake til nye brekk, til mer rus.

Nå tar han førerkort, for første gang i sitt liv. Da kan han kjøre sønnen på fotball.

Planen er å få jobb i bedriften der han var utplassert under siste soning. Han vil kunne tjene inntil 70.000 kroner utenom trygda, helt krimfritt.

– Det er godt å kunne bevege seg ute i samfunnet, forteller han, uten at hjernen hele tiden takserer verdien av båtmotorer og traktorutstyr som dukker opp langs veien.

Sterke inntrykk

Med tungt rusavhengige går det ikke alltid bra. For å holde hodet over vannet, har de ansatte i friomsorgen mye kollegastøtte både med fellesmøter og mer uformelt.

De har tilbud om veiledning i gruppe hver sjette uke med en ekstern terapeut.

– Det burde alle som jobber tett på straffedømte ha, fastslår Steneby, som er NFF-tillitsvalgt for friomsorgen i Vestfold.

– Det er en kjempeopptur å se når det går bra. Selv med brudd, når domfelte ruser seg igjen, er det alltid noe positivt å trekke videre på i neste runde, sier rådgiver Inger-Johanne Solbue.

Inger-Johanne Solbue

Eirik Dahl Viggen

– Det er kjempeutfordrende for den enkelte å ta oppgjør med et rusmisbruk. Vi er flinke til å tenke på at selv med nedturer innimellom, så har livskvaliteten hevet seg med programmet.

Populært program

Programmet er noe av det som krever mest ressurser hos Vestfold friomsorgskontor.

Fjorårets 36 domfelte utløste 104 ansvarsgruppemøter og 130 rettsmøter i tillegg til alle ruskontroller og samtaler.

Friomsorgen er likevel ikke tilført ekstra ressurser for å ta unna ND-sakene. Programmet har blitt mer populært enn man så for seg da det ble rullet ut nasjonalt for sju år siden.

Av en eller annen grunn, kanskje fordi et lokalt advokatkontor har fått sansen for programmet og stadig ber påtalemyndigheten om personundersøkelser, ligger Vestfold friomsorgskontor på fjerdeplass i antall ND-saker, foran ND-senteret i Bergen.

Programmet skal også ha fått et godt rykte inne hos Vestfold tingrett, bare 250 meter unna.

– Det blir en del overtid og fulle timebanker da?

– Nei, overtid er det ikke penger til, men vi skulle gjerne hatt flere folk på jobb, sier Steneby.

Det er et velkjent omkved i sektoren.

Rus-exit

Kravene til oppmøter, helseattester og urinprøver er bare en styrke, mener Trond.

– Det er en trygghet med de rammene. Jeg har litt nerver med det å skulle avslutte programmet.

Han har deltatt i «Er vil kan», et livs- og rusmestringprogram drevet i flere fengsler og ved noen friomsorgskontorer. De møtes en til to ganger per uke for å snakke sammen. Det handler om å finne livsstrategier, hvordan oppnå det gode man ønsker av livet, uten å ty til kriminalitet eller rus.

– For meg er dette mer en hjelp til rehabilitering enn soning. Jeg kan være åpen og ærlig med folkene her.

Da han gikk på en sprekk for en tid tilbake, var det trygt å ringe friomsorgen. Du mister ikke programmet for en enkelt sprekk, bare du er motivert til å fortsette.

«Trond» er snart ferdig med programmet. Hilde håper dette var den siste dommen.

Eirik Dahl Viggen

Trond skal være ferdig over nyttår, med domstolens godkjenning. Det vil helst gå godt. Han vil ikke få noe mer oppfølging i friomsorgen, men de som ønsker en prat på telefon, kan bare ringe, sier Hilde Steneby. Kommunal ruskoordinator kan følge opp videre.

Trond er med i LAR, Legemiddelassistert rusbehandling. Der har han møtt igjen et par av lærerne han hadde på spesialskolen, også de klienter.

Subutex har han gradvis trappet ned. Dosene stilner suget etter å ruse seg, slik at han klarer å fungere i programmet.

– I starten var det et ork å møte opp hele tiden, særlig å sykle inn hit i regnet, kliss våt. Men det er bare å tenke seg alternativet. Da er det å komme hit en ren luksus.