Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Utlendingene utgjør 30 prosent av ordinær kapasitet i Bastøy fengsel.

– Vi diskriminerer ikke basert på opprinnelsesland eller oppholdsstatus, sier fengselsleder på Bastøy, Bjørn Robert Orten Groven.

Søknader om soning på Bastøy behandles i samsvar med straffegjennomføringsloven. Hvem som får plass, vurderes ifølge Groven etter hensyn til sikkerhet og populasjonens sammensetning.

Etter oppholdet på den unike tilbakeføringsanstalten for de med tyngst soning, skal mange av de 35 utenlandske øyboerne sendes ut av Norge.

Utstillingsvindu

Bastøy omtales av Statsbygg som «verdens beste fengsel». Her har innsatte sonet siste del av lange dommer.

Flere av de NFF-magasinet snakket med under sitt siste besøk, hadde tilbakelagt soning på ti år eller mer i ordinære fengsler med høyeste sikkerhetsnivå. En beskrev månedene på Bastøy som å bli et menneske igjen.

Fengselet utgjør et lite lokalsamfunn. Her drives produksjon av egen mat, inkludert grønnsaker og kjøtt, vedproduksjon for oppvarming, sagbruk for produksjon av bygningsmaterialer, landbruk med dyrket mark, skogsdrift og dyrehold samt fergedrift for transport til og fra fastlandet.

Flere av bygningene er av historisk verdi, med øyas spesielle forhistorie blant annet som skolehjem.

Innsatte kan i og utenom arbeidstid bevege seg relativt fritt på den 2300 dekar store øya. Politikerne reagerer ulikt på den betydelige utenlandske kontingenten.

Bastøy har i en årrekke blitt holdt fram internasjonalt som et eksempel på humanistisk tilbakeføring til samfunnet.

Eirik Dahl Viggen

I Kongsvinger har Kriminalomsorgen en egen avdeling for utenlandske innsatte med utvisningsvedtak. Med 65 innsatte, er det per i dag fullt.

«Kriminalomsorgen må derfor kunne ta i bruk gjeldende kapasitet og andre enheter også til denne gruppen innsatte», skriver justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i sitt svar til Stortinget 7. oktober.

Det var leder for justiskomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad (FrP), som oversendte statsråden et skriftlig spørsmål, etter at NFF-magasinet tok kontakt for å få en kommentar til saken. Departementet hadde først delegert til direktoratet å svare de fengselsansattes fagblad. Njåstad lurer på hvorfor det unike soningstilbudet brukes på straffedømte som uansett skal sendes ut av landet.

Ifølge Mehl, er innsatte med utvisningsvedtak spredt på fengsler over hele landet, inkludert Bastøy. Utenlandsk statsborgerskap skal ikke, i seg selv, diskvalifisere fra straffegjennomføring, skriver hun.

26 prosent utlendinger

Midt i september sonet 785 utenlandske statsborgere i norske fengsler. Det er en fjerdedel av alle innsatte.

De er spredt på 43 ulike anstalter fra nord til sør, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). De er både på avdelinger med høyt sikkerhetsnivå og på åpne avdelinger.

KDI opplyser til NFF-magasinet at de ikke holder oversikt over hvor mange av disse som har utvisningsvedtak.

Statsråden understreker at det er flere utenlandske innsatte som får avslag på søknad om overføring til Bastøy, grunnet blant annet unndragelsesfare eller fare for nye straffbare forhold.

Innsatte på Bastøy soner med en stor grad av frihet. I det siste har flere med utvisningsvedtak fått innvilget soning på den unike fangeøya. (Arkivfoto fra 2020)

Eirik Dahl Viggen

Fengselsleder Groven bekrefter at en del av har utvisningsvedtak.

Uavhengig av statsborgerskap, har de innsatte tilgang til de samme tilbudene i fengselet, det være seg utdanning, yrkesrettet arbeidspraksis eller landbruk.

Innsatte har stor grad av frihet under ansvar. Soningstilbudet er utviklet over en årrekke for å forberede langtidssonere på livet i frihet. Fortrinnsvis i norske gater.

Diskriminerer ingen

Ifølge Groven er det en feilslutning hvis noen oppfatter det som at utlendingene tar opp plasser for norske innsatte.

Han påpeker at også de med utvisningsvedtak, plutselig kan få omgjort sin status og få opphold i Norge.

– Målet vårt er å sikre en korrekt og enhetlig rettsanvendelse, samt at skjønn utøves på en forsvarlig måte, sier Groven.

Bjørn Robert Orten Groven

Kriminalomsorgen

Partiene krever svar

Høyre arbeider for å etablere flere avtaler om soningsoverføring, at utlendinger som begår kriminalitet, som hovedregel skal sone i sine egne hjemland.

– Det er ingen grunn til at norsk kriminalomsorg skal bruke store ressurser på å rehabilitere folk som skal utvises fra landet idet de er ferdig med å sone. Med raskere utvisninger, kunne fengslene fått mer tid til å jobbe med dem som faktisk skal tilbakeføres til det norske samfunnet, skriver stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) i en e-post.

Mari Holm Lønseth (H)

Høyre

Rødt etterlyser flere fengsler som Bastøy, uavhengig av de fengsledes nasjonalitet.

– Det viktigste er ikke hvorvidt alle har norsk pass. Samme hvor i landet du soner, skal du kunne rehabiliteres til et liv uten kriminalitet etter endt soning, skriver justispolitisk talsperson i Rødt, Tobias Drevland Lund i en e-post.

SV mener kriminalomsorgen gjør en viktig jobb med tilbakeføring.

– Men jeg skjønner godt at man stiller spørsmål ved at det her benyttes tilbud som er skreddersydd norske behov, sier stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland (SV).

Arbeiderpartiet vil gjerne vite mer om hva som skjer.

– Vi politikere skal være forsiktige med å gå for langt inn faglige vurderinger om hvordan man bruker en så spesiell lokalitet som Bastøy. Hvis de likevel skal ut av landet etter soning, må det være lov å spørre om det er riktig bruk, sier stortingsrepresentant Odd Harald Hovland (Ap).