JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NHO-sjefen ber kvinner jobbe mer

NHO-sjefen er ikke fornøyd med at norske kvinner jobber syv timer mindre i uken enn norske menn.

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi lever av hverandres arbeid. Det viktigste for å styrke velferden er å ha flest mulig i arbeid, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I snitt jobber en kvinne 30,5 timer i uken, mens en mann jobber 37,2 timer.

Skogen Lund summerer opp at hvis kvinner i snitt hadde jobbet tre timer mer i uken, ville verdien av det blitt på 3.400 milliarder kroner.

– Det er nesten hele oljefondet, slår Skogen Lund fast.

NHO-sjefen har flere eksempler: Effekten er verdt syv ganger mer enn å redusere sykefraværet med 20 prosent. Den er verdt 10 ganger mer enn å halvere forskjellen mellom innvandrere og nordmenns yrkesdeltakelse. Eller fem ganger mer enn å få alle i Norge til å jobbe ett år lenger.

– Les også: Sp rasende på NHO

– Den ene faktoren slår så ekstremt mye mer ut enn alle de andre faktorene hver for seg gjør. Derfor er det viktig, sier Skogen Lund til ANB.

Hennes håp er at nordmenn skal bli mye flinkere til å framsnakke arbeid.

– Retorikken går gjerne på at arbeid er et eller annet slags åk vi må beskyttes mot. Man hører på radioen, «endelig snart helg». Mye av kommunikasjonsstrømmen går i den retningen. Vi er faktisk heldige her i Norge, hvor de aller fleste har jobb. Folk flest stortrives også på jobben. En undersøkelse vi i NHO har gjort viser at hele 96 prosent trives på jobben. Vi må starte med det positive, ifølge Skogen Lund.

– Les også: NHO varsler omkamp

Den store forskjellen mellom kvinner og menn handler ifølge NHO-sjefen ikke om arbeidslivet, men om sosiologi.

– Vi ser det på yrkesvalgene helt ned i 16-årsalderen. Det er tre prosent jenter på byggfag og 88 prosent jenter på sykepleie, sier Skogen Lund, som gjerne vil ha mer satsing på holdnings- og rekrutteringskampanjer.

– Disse forskjellene er veldig inngrodde. Når det gjelder hvordan familien deler omsorgsoppgaver i hjemmet og arbeid utenfor hjemmet, er det i ferd med å bli bedre, men det er fortsatt veldig skjevt, mener hun.

– Les også: – Kvinner blir hjemme

Derfor står NHO også knallhardt på tredeling av foreldrepermisjon med egen del forbeholdt far. Her er arbeidsgiverorganisasjonen mer i takt med de rødgrønne enn med for eksempel Høyre.

– Det er en av de viktigste tingene vi gjør sosialt, at det blir en annen forventning til menns deltakelse i omsorgsoppgavene.

– Vil en fjerning av pappapermen i Norge føre til samme utvikling som vi så i Danmark, at menn slutter å ta perm?

– Ja, helt garantert. Det vil sette oss langt tilbake. Da setter man et mønster hvor menn og kvinner ikke deler omsorgsoppgaver fra starten av et familieliv. Den sterke kjønnsdelingen vil bare fortsette. Kvinner tar mer deltidsarbeid, får lavere lønn, tar mindre lederansvar. Det blir en todeling.

– Les også: Refser Giske og Borten Moe

– Hva annet enn holdningsskapende arbeid og pappaperm kan samfunnet bidra med for å få flere kvinner til å jobbe mer?

– Jeg tror vi må være tydelige på at hvis vi vil ha det velferdssamfunnet vi har, så krever det faktisk at vi arbeider og skaper de verdiene som skal til. Det må vi tørre å snakke om. Jeg sier ikke at de som jobber deltid eller ikke er i arbeid, ikke gjør noe verdifullt. Men det er nå en gang slik at hele økonomien er lagt opp til at vi skal ha en stor andel av befolkningen sysselsatt, slår Skogen Lund fast.

LO-leder Gerd Kristiansen skapte nylig furore da hun uttalte seg om kvinners yrkesdeltakelse. Hun fikk da et tilsvar fra en nettavisleser som sa at «min mening i livet er ikke å øke BNP».

– Nei, det kan jeg godt forstå at en enkeltperson tenker slik, men hvis alle tenker slik er det ikke bra. Noen andre må da bidra med enda litt mer BNP. Ingenting kommer rekende på en fjøl, sier Kristin Skogen Lund, og avrunder med at «arbeidslinjen er viktig». (ANB)

Annonse
Annonse