Morten Hansen
Minehunder
Turnus har en livsoppgave: – Det er litt vondt å tenke på. At denne søte, lille hunden skal snuse etter miner
Det er mye lek og moro for Norsk Jernbaneforbunds minehund. Men bak leken ligger det et alvor.
morten.hansen@lomedia.no
Turnus ligger på rygg og gnager på en gummileke, mens hun strykes og blir klødd av en rekke norske jernbanehender.
Akkurat nå ligner hun mest på en kosete familiehund. Det er så langt fra virkeligheten man kommer.
Om et drøyt år skal hun snuse seg gjennom minefelt og sakte, men sikkert bringe en trygg hverdag til folk som har opplevd krig på nært hold.
Trening og lek
Enda er det mye trening, og litt lek, som gjenstår på Norsk Folkehjelps treningssenter for minehunder.
– Vi gjør ingenting her uten at det er godt planlagt. Vi er nøye og spesifikke i treningsarbeidet.
Håkon Ovland, teknisk sjef for minehundsenteret i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, går inn i ett av «klasserommene» som Norsk Jernbaneforbunds (NJF) Turnus bruker.
Hver dag snuser hun seg gjennom stabler med murstein – fram til en lukt hun kjenner veldig godt. En liten bit av favorittleken sin – en «kong». Premien er lek med «kong» og hundetrener.
Etter hvert skal den lille gummibiten byttes ut med sprengstoff.
Noen ganger blir ikke biten funnet. Det er helt greit. Det er mange rom å lukte i. Og neste dag er det nye muligheter.
Turnus har fått en livsoppgave: Å redde mennesker fra skjulte trusler.
Morten Hansen
Trening gjennom et hundeliv
Når valpene bare er noen uker gamle, starter den beinharde treningen.
I begynnelsen går det ut på å framelske og forsterke de gode instinktene som jegere og søkere de er født med.
Etter hvert som valpene blir eldre, blir treningen mer og mer spesifikk. Hundene introduseres for lukt.
Med tiden blir øvelsene mer og mer realistiske. Hundene trenes også fysisk for å bli utholdende og lydige.
Vanligvis er en hund klar til feltarbeid når den er mellom 18 og 24 måneder.
Vanlig pensjonsalder for en minehund er ni år. Da leter treningssenteret etter gode hjem der de kan få nyte livet som pensjonister.
Født med – ikke lært
Langt der framme ligger målet: Å alltid finne sprengstoffet. Aldri bomme.
– Alt blir dokumentert. Etter hver trening loggføres hva som er gjort. Hva hunden gjør og ikke gjør. Hvordan den reagerer. På den måten kan man følge med på den fullstendige historikken til hunden, sier Ovland.
I den historikken inngår også informasjon om stamtavle. For det holder ikke å bare bli god minehund – den må være født god.
– Vi gjør absolutt alt likt med alle hundene. Etter ti uker blir de testet. Da vil vi finne ut hva de er født med, ikke hva de har lært. Vi ønsker hunder med høye drifter, som kan holde oppe intensiteten lenge. For man kan ikke lære en hund til å orke å søke gjennom 1000 kvadratmeter i Irak – det må den være født med, forklarer Ovland.
HUNDEGALSKAP: Håkon Ovland karakteriserer seg som hundegal – en galskap som passer med jobben som teknisk sjef for minehundsenteret i Sarajevo.
Morten Hansen
«Snakker» norsk
Norsk Folkehjelp bruker hunder mange steder i verden. De er alle født og utdannet ved treningssenteret i Sarajevo – og «snakker» norsk.
Siden hundene skal på oppdrag forskjellige steder i verden, og hundeførerne har forskjellige språk, har man valgt norske kommandoord som hundene lærer seg å forstå.
«Bli», «søk», «bra» og «sitt» er kommandoer hundene blir opplært til å forstå.
Blandet følelse
Om halvannet år, hvis det går som alle håper, blir Turnus så flink at hun kan sendes ut på jobb – bort fra det trygge minehundsenteret i Sarajevo.
– Det er litt vondt å tenke på. At denne søte, lille hunden en dag skal springe rundt og snuse etter miner. Jeg håper hun blir en kjempeflink minehund – samtidig som det er noe inne i meg som håper at hun ikke skal klare å bli godkjent som det, sier Bianca Fedje, forbundssekretær i Jernbaneforbundet.
Turnus er et spleiselag mellom landsråd og landsforeninger i NJF og forbundet sentralt. Nylig var en delegasjon med representanter fra noen av de som betaler utdanningen til hennes, på besøk på hundesenteret i Sarajevo.
De fikk med selvsyn se hvorfor det så langt er mye som tyder på at Turnus vil klare minehund-eksamen.
Morten Hansen
Erfaring fra felt
Omer Mehic, som er ansvarlig for treningen til NJF-hunden, er klar på at hun har alle de grunnleggende ferdighetene som skal til.
– Med trening skal vi gjøre henne klar til å bli sendt ut på oppdrag, sier Mehic.
Han vet hva han snakker om. I 15 år har han trent hunder. Før det har han jobbet som minerydder i Bosnia og hundefører både i Bosnia og i Libanon.
Han har tatt med seg erfaringen fra arbeidet i felt til treningen på senteret i Sarajevo.
– Jeg synes det er en fordel å ha erfaring fra minefeltet. Blant annet er man veldig obs på å lære seg å tolke hunden. Leter man etter miner med metalldetektor, kan en bare skifte batteriene og jobbe videre. En hund har ikke batterier – den har sjel, hjerte og følelser. Den kan være sint, trist eller syk. Vi må forstå hvilken tilstand den er i før den starter å lete, sier Mehic.
FLINK BISK: Turnus fant den bittelille gummibiten i en av musteinene. Det belønnes med kos, lek med hundetrener Omer Mehic og favorittleken - en rød «kong».
Morten Hansen
Morten Hansen
Vil redde liv
Om Turnus har han bare lovord å komme med.
– Hun har mange gode egenskaper. For det første bruker hun nesen hundre prosent. I tillegg er hun smart. Jeg trenger bare å vise henne øvelsen én gang, så skjønner hun hva hun skal gjøre.
– Dessuten er hun flink til å slappe av når hun ikke trener. Mange hunder klarer ikke å roe seg ned i kennelen. Det gjør Turnus, sier Mehic.
Han påpeker at det er en stor fordel når hundene skal ut i aktiv tjeneste, hvor det er lange økter med minesøking.
– Turnus vil bli en god minehund, som vil redde mange liv og gjøre hverdagen bedre for veldig mange, fastslår Mehic.
LITEN OG LEKEN: Lek er en viktig del av treningen til Turnus. Her får hun en løpetur i med hundetrener Omer Mehic.
Morten Hansen
Morten Hansen
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.
