JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SCENEBILDE:  Ved symaskinen med lyst hår Gerd Trelstad (Ingeborg Trelstad Thomassen), bak fabrikkfantomet (Tove Bye Grønvold), fabrikkbestyrer Alf Djuvik (Thor-André Walløe) og sypike (med mørkt hår til høyre) Nancy Selbak (Heidi Deanna Fossen).

SCENEBILDE: Ved symaskinen med lyst hår Gerd Trelstad (Ingeborg Trelstad Thomassen), bak fabrikkfantomet (Tove Bye Grønvold), fabrikkbestyrer Alf Djuvik (Thor-André Walløe) og sypike (med mørkt hår til høyre) Nancy Selbak (Heidi Deanna Fossen).

Jan-Erik Østlie

16 år gamle jenter ble sendt fra Nord-Norge til Høland i Akershus for å jobbe på fabrikk. Nå har industrihistorien blitt teater

Teatervirksomheten lever i beste velgående også utenfor de store byene. I Høland i Akershus blandes lokalhistorie med ekte arbeider- og industrihistorie.

jan.erik@lomedia.no

– Min generasjon hadde ikke hørt om doblougjentene i Høland, men jeg skjønte raskt at dette var gull, sier Juliane Husvik Sukkestad, manusforfatter og teaterregissør.

Bare seks mil fra hovedstaden

Har DU hørt om doblougjentene? Og hvor ligger Høland? Nei, det er ikke meningen å være en arrogant bysnobb eller kulturell besservisser. Men 9. juni 1959 sto Dobloug konfeksjonsfabrikk ferdig bygd på Løken i Høland, seks mil fra Oslo. En arbeidsplass som skulle gi kommunen flere jobber, skatteinntekter – kort sagt: nye muligheter. Kommunen hadde imidlertid ikke nok arbeidskraft. Og den nye bedriften søkte i flere av landets aviser etter jenter – gjerne unge jenter uten tusen tommeltotter.

p

For dette var en kvinnearbeidsplass. Og jentene kom langveisfra for å søke lykken, hos Dobloug i Høland. En distanse som nærmest regnes som et steinkast i Finnmark, men noe lenger på Østlandet. Men det skjønte ikke alle jentene sånn med en gang. De ble innlosjert i hjemmene til hølendingene og på hybelhuset «Kaninburet».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MANUSFORFATTER OG REGISSØR: Juliana Husvik Sukkestad.

MANUSFORFATTER OG REGISSØR: Juliana Husvik Sukkestad.

Jan-Erik Østlie

Ansatte bare de beste

Lite visste jentene fra Narvik, Abelvær og andre utposter i landet – jenter helt ned i 16-årsalderen – hvor de egentlig hadde havnet. For i Høland, da som nå, var det mye skog og ikke så veldig mye annet. Likevel ble de fleste værende. For kjærligheten er som kjent uransakelig, den blomstrer også på prærien og norske skogskommuner.

Syskolen som ble etablert her ønsket bare å ansette de beste. Etter grundige tester og intervjuer, ble arbeidssøkerne silt ut. Testingen opphørte etter hvert da det viste seg at den skremte flere fra å søke.

Erindringsteater

Denne fabrikkhistorien fra Høland har den lokale teatergruppa «Bygdetruppen teater», som ble etablert høsten 2014, nå lagd en forestilling om. Forestillingen hadde premiere 30.mars og ble spilt den første uka i april på Bjørkelangen Kulturarena, et relativt nytt kulturhus som kommunepolitikerne skal roses for å ha fått reist.

p

Manusforfatter og regissør er Juliane Husvik Sukkestad (39) som sjøl er født i Fosser i Høland, men har bodd mange år utenlands og i Oslo før hun nå har kommet hjem. Hun forteller at dette er erindringsteater, eller reminisensteater som det heter på fagspråket.

Det hele startet med et åpent mimretreff. 15-20 stykker kom. En gang i 2016 ble doblougfabrikken brakt på bane. Husvik Sukkestad hadde aldri hørt om konfeksjonsfabrikken, men tente altså umiddelbart på denne lokalhistorien. Dette kan bli teater, tenkte hun.

Teatergruppa har nemlig som uttalt mål å være med på å bygge et godt lokal- og kulturmiljø i kommunen. I denne oppsetningen har de også med seg seks jenter fra Dansekompaniet.

Fabrikksjef fra Bergen

Men det fins svært lite skriftlig materiale om Doblougfabrikken. Så Husvik Sukkestad gikk til arkivene i lokalavisa Indre Akershus Blad. I tillegg begynte hun å snakke med sine sambygdinger. Om lag 30 som en gang jobbet på fabrikken – i kortere eller lengre tid – har hun pratet med. En av dem ga teatergruppa en symaskin som ble kjøpt av en av sydamene da de la ned fabrikken i 1977-78. Denne har Husvik Sukkestad nå fått, og de bruker den i forestillingen. Nå planlegger manusforfatteren å skrive bok om fabrikken.

p

Dobloug hadde flere manufakturforretninger og var store i Oslo. Alf Djuvik, fabrikkbestyreren på fabrikken i Høland, kom egentlig fra Kløverhuset i Bergen. Han sluttet før fabrikken ble nedlagt på slutten av 1970-tallet. Etter hvert flyttet han til USA hvor han også døde for fire år siden.

Skjønt, det er jentene som tross alt bærer denne historien – i hvert fall sånn den framstilles i teaterforestillingen.

– Historiene deres bar preg av ungdommelig eventyrlyst, kjærlighet og savn – noe vi kunne kjenne oss igjen i. Jentenes etablering i Høland påvirket også det lille samfunnet de kom til, forteller regissøren.

Den nære historie

Tanken da konfeksjonsfabrikken ble etablert var at alle arbeiderne skulle rekrutteres lokalt. Men sånn gikk det ikke. Samtidig skulle de basere seg på amerikanske arbeidslivsprinsipper med tidsmålinger og et skarpt fokus på effektivitet. Heller ikke dette fungerte som planlagt. Til Djuviks store fortvilelse.

– Jentene hadde et veldig slitsomt arbeid, og mange av dem ble på fabrikken bare i en kort periode – kanskje bare halvannet års tid, sier Husvik Sukkestad.

– Hvorfor lager dere teater om dette?

– Fordi det er viktig å få samlet inn denne historien før det er for seint. Folk som har kommet på våre forestillinger har følt et sterkt eierskap til historien om fabrikken. De syns dette handler om dem. Jeg mener det er viktig å sette søkelyset også på vår nære fortid, ikke bare på 1700- og 1800-tallet.

Teater på Høland ikke hverdagskost

Husvik Sukkestad liker å se på seg sjøl som en historieformidler med teater som virkemiddel. På de sju forestillingene om doblougjentene har de solgt om lag 1500 billetter til sammen. Det syns hun er helt utrolig bra. Det er første gang Bygdetruppen Teater spiller i det nye kulturhuset på Bjørkelangen som åpnet i fjor.

– Jeg hadde jo ønsket og håpet at så mange ville komme, men det var likevel uventet. For det er jo ikke vanlig at folk her ute går på teater, sier hun.

Juliane Husvik Sukkestad kommer sjøl fra en musikerfamilie. Hun tror kanskje at det er her teaterinteressen hennes stammer fra. Hos henne mangler det ikke på ekte glød og engasjement.

Det er et løft å få virkeliggjort en sånn teateridé som dette. Ikke bare skal det skrives manus, hyres inn folk og øves – nei, det skal søkes om økonomiske midler også. Deadline på manus for å søke økonomisk støtte var 2. mai 2018. Dagen før, altså på selveste arbeidernes internasjonale kampdag, skrev hun 42 av de 48 manussidene.

– Da bare kom det av seg sjøl, sier hun.

En gang en av de store

Brødrene Dobloug var en gang en av de store innen norsk tekstilindustri. Tekstilhuset og grossistvirksomheten deres ble etablert i Kristiania i 1870. Og siden virksomheten gradvis vokste, ble det reist konfeksjonsfabrikker rundt omkring i Norge. Den på Løken i Høland var bare en av flere. Fabrikken i Høland var imidlertid slett ikke noe venstrehåndsarbeid, den ble regnet som en storsatsning fra brødrenes side. Og hadde 65 maskiner hvorav halvparten var spesialmaskiner. Til tross for at markedet viste en fallende tendens i 1959 da fabrikken sto ferdig.

Men så gikk det som det stort sett har gått med norsk konfeksjonsindustri – den ble avviklet og flagget ut av landet. Det som så ut som gull, var ikke annet enn i beste fall gråstein. Men det er en helt annen historie.

BLA I BILDENE HER!

{"436403":{"type":"m","url":"/image-3.436403.00d0ec982f","cap":"MANUSFORFATTER OG REGISSØR: Juliana Husvik Sukkestad.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"For det er jo ikke vanlig at folk her ute går på teater.","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

For det er jo ikke vanlig at folk her ute går på teater.

Juliana Husvik Sukkestad, manusforfatter og regissør

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss