President Nayib Bukele ble – i utgangspunktet grunnlovsstridig – valgt for sin andre femårsperiode på rad i år. 43-åringen er umåtelig populær i El Salvador, og pryder mang en gaveartikkel i turistsjappene.
Erlend Angelo
El Salvador:
Arbeiderne blir skvist under «verdens kuleste diktator»
El Salvador har ikke lenger stempelet som verdens farligste land. Men mange er misfornøyd med prisen for tryggheten.
erlend@lomedia.no
Lille El Salvador – et land på størrelse med Vestfold fylke – opplevde i mars 2022 en drapshelg landet sjelden har sett maken til. Og det sier sitt, for salvadoranerne har opplevd sin andel borgerkrig og massakre.
Denne helga i mars ble 87 mennesker drept. Landets særdeles populære president Nayib Bukele reagerte med å erklære unntakstilstand og krig mot gjengene som hadde herjet i mange år. Siden den gang er trolig rundt 80.000 innbyggere blitt fengslet.
I dag er landet ansett som relativt trygt, og folket kan igjen bevege seg utendørs uten å bekymre seg for å bli drept bare fordi de går på feil side av gata.
Men unntakstilstanden, som i utgangspunktet skulle vare i 30 dager, lever videre – og det gjør også folkets utrygghet. Bare på andre måter.
Med veggmalerier skal smerten huskes
«NO AL BITCOIN – No a el lavado de Dinero». Ordene er tagget på et busstopp i den bitte lille byen San José Las Flores. Ordene – «Nei til Bitcoin – Nei til hvitvasking av penger» på norsk – er et sjeldent bevis på at president Bukele og hans politikk ikke er like populær overalt i landet.
STILLE OPPRØR: El Salvador var første landet i verden til å innføre Bitcoin som betalingsmiddel. Men president Bukeles moderniseringstiltak har møtt motstand både internasjonalt og nasjonalt, som i Las Flores.
Erlend Angelo
Presidenten innførte Bitcoin som gyldig betalingsmiddel i 2021, som første land i verden. Et av hans mange forsøke på å modernisere El Salvador, og gjøre landet attraktivt for utenlandske investeringer og turister.
Men i lille Las Flores har det altså endt i et tydelig budskap bak en bussbenk.
Taggingen skiller seg også ut på en annen måte. Resten av byen er nemlig prydet av flotte veggmalerier. Den lille landsbyen har forsøkt å male seg glad gjennom historiske malerier.
Maleriene er også der til minne om grusomhetene som ble begått her på 1980-tallet.
Hele lille San Flores er preget av veggmalerier.
Erlend Angelo
Ett av veggmalerieneviser datoene for de mange massakrene under borgerkrigen i denne delen av landet.
Erlend Angelo
Belén Monge i viser fram et av de mange veggmaleriene i byen. Dette bildet har en særegen historie om en mor som skilles fra sitt barn. Noe som ikke er uvanlig i dagens El Salvador, der en stor del av befolkningen sitter i fengsel.
Erlend Angelo
«Don» Felipe Tobar overlevde tre massakre under borgerkrigen.
Erlend Angelo
Den gang herjet det en til tider voldsom krig mellom en væpnet revolusjonær gerilja og datidas autoritære militærstyre. Borgerkrigen varte i drøye 12 år før den endte i fred i 1992.
En av krigens mange massakre fant sted her, i lille Las Flores. I en tidlig fase angrep myndighetenes militærstyrker hele området for å jage ut geriljakrigerne. Det hele endte med at mellom 300 og 600 mennesker ble drept; mange av dem da de forsøkte å rømme via en lokal elv, Rio Sumpul, nær grensen til Honduras.
Men på den andre siden ventet militærstyrkene i Honduras, og mange endte sitt liv i elven.
Noen overlevde. Som «Don» Felipe Tobar, som guider oss gjennom byen denne glohete dagen i oktober. Han mistet mange i sin familie under borgerkrigen.
– Dette var en spøkelsesby da vi kom tilbake i 1986, mens det fortsatt var borgerkrig. Men vi har klart å bygge den opp. Blant annet takket være støtten fra Norsk Folkehjelp, sier Tobar.
Nye ideer fra «verdens kuleste diktator»
Tobar er aktiv i CCR, som er en forening for lokalsamfunnsbygging i distriktet Chalatenango, der en delegasjon fra NNN er på besøk. Delegasjonen er i landet for å lære mer om arbeidet til Norsk Folkehjelp og deres partnere. Et arbeid som viser seg å være vanskelig under dagens nærmest eneveldige president.
For det koster penger å være «verdens kuleste diktator», som Nayib Bukele kalte seg etter at visepresident Kamala Harris uttalte sin og USAs bekymring for demokratiet i landet tilbake i 2021.
Mens militær og politi rustes opp og nye fengsel bygges, kuttes det i helsevesenet og det kuttes i sosiale velferdsprogrammer.
Et vakkert land: Er vulkaner og turisme veien videre for El Salvador?
Erlend Angelo
Bukele forsøker å selge inn hovedstaden San Salvador og landet som et surfemekka.
Erlend Angelo
Med mindre vold er det flere turister oppe på vulkanen en kort kjøretur unna hovedstaden.
Erlend Angelo
Nå er uansett ikke sosiale prosjekter ute i distriktene noe som står øverst på agendaen til den høyreliberale president Bukele.
Riktignok var han ordfører i to ulike byer, inkludert landets hovedstad San Salvador, som medlem av det sosialdemokratiske FMLN. Men da partiet kastet ham ut i 2017, var han rask på labben: Han stiftet sporenstreks Nuevas Ideas – Nye Ideer – og vant presidentvalget i 2019.
Folket var lei av korrupsjon på begge sider av det politiske landskapet, og reklamemannen Bukele visste å svinge seg i sosiale medier.
Nye Ideer fører en nyliberal politikk som er mer opptatt av storkapital enn lokal velferd. I år ble Bukele gjenvalgt med skyhøye 85 prosent av stemmene.
Venstresidepartiet FMLN, som er en sammenslåing av fem organisasjoner som stammer fra geriljaen under borgerkrigen, endte på 6,5 prosent, høyrepartiet Arena på 5,5.
Presidenten gjør som han vil
Et valgskred av de sjeldne, med andre ord. Særlig med tanke på at det egentlig ikke er lov å være president i to perioder på rad i El Salvador.
Men også demokratiske funksjoner kan demonteres, noe Bukele har blitt anklaget for flere ganger. Blant annet ved å endre måten Høyesterett er satt sammen på, samt å peke ut sin egen statsadvokat.
I sum fikk han manøvrert seg inn til en ny presidentperiode – helt lovlig, ifølge ham selv.
– Vi har aldri ikke respektert reglene, sa han til Tucker Carlson (den tidligere Fox-journalisten som gjennomførte det famøse intervjuet med Vladimir Putin tidligere i år) etter årets valgseier.
Når du rusler ut av hovedflyplassen i El Salvador, møtes du av et noget merkelig skue: Et slags fotostudio der du kan ta et bilde av deg selv sammen med store bilder av presidenten og presidentfruen. En kjapp selfie er også mulig på et av hovedstadens turisttorg. Merkelig nok får pappfiguren av Bukele stå ensom på scenen den dagen NNN-delegasjonen gjestet markedet ...
Erlend Angelo
I samme intervju snakker han om hvordan demokratiet har sviktet folket, der det er for mange insentiv til å bruke pengene feil.
Bukele mener det er en slags demokratiets naturlov å (mis)bruke penger for å bli gjenvalgt. Dermed eroderer systemet av seg selv, framfor å «vedlikeholde» samfunnet på riktig måte, påstår presidenten.
Bukeles måte har siden 2022 vært unntakstilstand kombinert med et sterkt politi og militære.
Etter å ha forsøkt forhandlinger med gjengene i starten av sin presidentperiode, fikk Bukele nok etter den nevnte drapshelga i 2022. Siden har presidenten styrt med jernhånd – «mano dura».
– Du kan ikke få til noe uten fred i samfunnet, inkludert å bli kvitt kriminalitet. Vi var drapshovedstaden i hele verden. Nå er vi det tryggeste landet på hele det amerikanske kontinentet, sa Bukele i samtalen med Carlson.
Leder fengselsstatistikk
Nå troner de øverst på en annen litt tvilsom statistikk: Flest fengslet (per innbygger) i verden. På det meste ble 1000 innbyggere fengslet per dag.
Siden Bukele-administrasjonen ikke er spesielt glad i å dele informasjon med offentligheten, spriker fengelsestallene en del. Men det høyeste anslag tilsier at 110.000 sitter i fengsel. Det betyr at hver 60. salvadoraner er fengslet.
Alle arrestasjonene har gitt landet en trygghet det har lengtet etter lenge.
I «toppåret» 2015 ble 6700 mennesker drept. Det tilsvarer omtrent 18 per dag, i et land med cirka 6 millioner innbyggere. I Norge drepes det vanligvis under 30 i året.
Det er ingen tvil om at også politiet drepte mange, men det aller verste var gjengene.
Kriminaliteten ble importert fra USA, der mange av borgerkrigens flyktninger havnet i kriminelle miljøer. Men etter freden i 1992 har mange av de gjengkriminelle blitt utvist fra USA og dratt tilbake. Og tatt kriminaliteten med seg.
– Føler oss trygge
– Før var det farlig å studere, reisen til skolen var farlig. Gjengene bestemte. Nå er det tryggere, noe som gir oss flere muligheter, sier Armando Villanueva til NNN-arbeideren.
Han har nettopp demonstrert redningsarbeidet som Comandos de Salvamento utfører i landet.
De reddet liv under borgerkrigen, og de redder liv i dag. Norsk Folkehjelps søsterorganisasjon rykker ut ved blant annet bilulykker. De nyter stor respekt i samfunnet – derfor tør ikke regjeringen frata dem penger, tror direktør Roberto Cruz.
– Det blir kraftige reaksjoner, opptøyer, om vi forsvinner. Derfor tenker de seg nok om to ganger før de tar noe fra oss, sier Cruz.
RESPEKT: Ricard Ramirez er sjef for Comandos, en organisasjon som salvadoranere verdsetter for høyt til at regjeringen tør ta fra dem midler, mener Ramirez.
Erlend Angelo
Comandos består stort sett av frivillige, og gir mange unge et sted å være og praktisk yrkeserfaring.
Som Armando Villanueva. 22-åringen bruker store deler av fritida si her. Nå er det mindre gjengkriminalitet som preger redningshverdagen – noe Villanueva er glad for.
Selv om han ser utfordringer med Bukeles styre.
FRIVILLIG: Armando Villanueva er frivillig redningsarbeider hos Comandos de Salvamento, og er glad for at det er tryggere tider i landet.
Erlend Angelo
– Det er trist å se så mange unge mennesker sitte i fengsel. Samtidig, nå føler vi oss trygge. Vi opplevde mye trusler, det var forferdelig. Jeg håper ikke vi får en regjering som tillater gjengene å komme tilbake. Det viktigste er å være trygg, sier 22-åringen.
Når ikke fram
Men prisen for tryggheten er stor, mener mange av organisasjonene NNN-arbeideren treffer i landet. Selv om unntakstilstanden ble innført for å ta gjengene, så gjelder den alle i samfunnet.
Det blir en form for selektiv rettferdighet, sier flere, med all makt til staten. Og det er nærmest umulig å stå imot. Etter valget har Bukeles parti 54 av 60 representanter i parlamentet. I praksis har Bukele kun én motstemme. Venstrepartiet FLMN, som fikk nesten 40 prosent av stemmene så sent som i 2015, fikk ved årets valg ingen representanter i parlamentet.
– Det blir ingen debatt i dagens samfunn. Hvordan kan vi løfte saker inn til politikerne når vi kun har én som ikke er for Bukele? Sjansen er lik null. Da får du et samfunn med en form for selvsensur, sukker Fátima Pacas i Cristosal.
Fátima Pacas og Cristosal melder om store brudd på basale menneskerettigheter i El Salvador.
Erlend Angelo
Organisasjonen jobber med menneskerettigheter i landet – og brudd på disse er noe El Salvador har blitt anklaget mye for under dagens unntakstilstand.
Folk kan fengsles uten rettssak. Barn helt nede i 12-årsalderen kan sendes i fengsel.
– Vi vet ikke hvem som sitter der, hvorfor de gjør det – eller hvor lenge de må sitte der. Barn rammes hardt når så mange foreldre settes i fengsel. Noen blir foreldreløse, mange familier sliter med én inntekt. Og det er stadig flere fattige i landet, som ikke har råd til mat, sier Pacas.
«Régimen de excepción» er blitt den nye hverdagen, der politi og militær kan gjøre mer eller mindre som de vil, påstår Cristosal.
– Politiet og hæren jobber ikke for sikkerhet og rettferdighet, de jobber for å opprettholde makta for Bukele, slår Pacas fast.
Kvinnekamp
– Før hadde vi gjenger som undertrykket oss, nå har vi politiet og militæret. Jeg var ikke født da krigen var over i 1992. Men krigen mot kvinner har fortsatt siden. Fortsatt er samfunnet vårt preget av menn som styrer og straffer kvinnene, sier Amaranta Portillo Peña i Las Melidas – en kvinneorganisasjon som er en del av partnerprogrammet til Norsk Folkehjelp.
LANG VEI Å GÅ: Vold mot kvinner er fortsatt et stort samfunnsproblem, sier Amaranta Portillo Peña i Las Melidas.
Erlend Angelo
Et utendørs møterom dekket av blekk.
Erlend Angelo
Peña er ikke imponert over arbeidet Bukele gjør for å bedre kvinnenes stilling i landet. Abort er for eksempel ulovlig uansett årsak. Og hvem tør å anmelde mannen for partnervold når politiet like gjerne tar med seg begge foreldrene og barna blir foreldreløse?
– Folk fengsles om de hjelper i abortkampen. Og vi som kjemper kvinnekampen latterliggjøres, vi beskyldes for å gjøre kvinner lesbiske og trues med våpen av ektemenn fordi vi «hjernevasker kvinnen deres», forteller Peña ut til forsamlingen i et møterom ute på landet; i praksis noen murvegger med blikk som tak.
Flere av organisasjonene bruker fotball som en rekrutteringsarena for å få med jenter. Det er en trygg møteplass.
Erlend Angelo
Her er unge som gamle samlet for å fortelle oss om kvinnekampen. Den drøyt ti år gamle loven for vold mot kvinner henger i en tynn tråd, frykter de.
– Staten svarer på vår kritikk med å arrangere Miss Universe-konkurranser. Det har ingen verdi for oss. Samtidig kutter de støtten til sosiale programmer for kvinner. Dette er mangler ved Bukele vi må synliggjøre!
Privatiserer jord og vann
Las Melidas utdanner også kvinner i jordbruk. Ikke for at de skal berike seg, men berike lokalsamfunnet.
Men det er et voksende problem at staten fratar småbøndene matjorda deres. Land som ble gitt gjennom en over 20 år gammel landreform er i spill. Småbøndene har ikke nødvendigvis papirer på at de eier sin lille åkerflekk – og da kommer staten for å selge den videre til store internasjonale matkonsern.
I kooperativet Fecora kjemper de side om side med de små matprodusentene og deres kamp mot myndighetene.
– Vi fattige blir behandlet som vi er verdiløse. Landbruket får stadig mindre ressurser, sier Fátima Abigail Maravilla i Fecora.
El Salvador er kjent for sin gode kaffe. Men det er ikke enkelt å være kaffebonde når myndighetene vil ta fra deg jorda du dyrker den på.
Erlend Angelo
– Ja, vi har sikkerhet mot gjengene. Men ikke matsikkerhet. Ikke helsesikkerhet. Ikke sikkerhet i hjemmet. Bukele bruker tida si på sosiale medier, ikke ute på bygda, der vi er redde for at vi ikke skal klare å brødfø oss selv, sier hun.
Kooperativet er en del av paraplyorganisasjonen Confras. De forteller om et mangeårig politisk press.
– Vi har vært under angrep lenge. Vi lignet for mye på kommunismen, så høyremakta har alltid vært skeptiske til oss, sier Ricardo Ramirez.
I landbruket tjener en arbeider åtte dollar om dagen. Et måltid koster minst tre. Det betyr at hverdagen for mange er en kamp for overlevelse. Men presidenten velger heller å bruke tiden sin på å vise El Salvador som et «Wonderland» for turister, mener Confras. Bukele selger landet som et surfemekka der deilig kaffe dyrkes i åssidene på landets vulkaner.
– Vi må kjempe imot, både sosialt og politisk. For venstresiden og FMLN har raknet. Vi må skape en ny politikk fra venstre, med unge, kvinner, landbruket og progressive kirker. Vi trenger folk som ikke bare tenker på det neste valget, sier Ramirez.
Fagbevegelsen under press
En liten forglemmelse, antar vi, er det når han ikke nevner fagbevegelsen.
Også her har de fått merket Bukeles joviale jernhånd. I Fetrajusal, et slags lite LO dannet så seint som i 2015, rapporterer de om fagforbund som nektes offentlig godkjenning. Fagbevegelsen er i ferd med å bli kriminalisert, mener organisasjonen.
– Flere av våre har blitt fengslet for å kreve lønn på vegne av medlemmer. Vi har også folk som er arrestert for å støtte en demonstrasjon. Flere har dødd i fengsel. Vi trues og latterliggjøres. Telefonene våre hackes, sier Sonia Urrutia.
Sonia Urrutia i Festrajusal, et slags mini-LO i El Salvador.
Erlend Angelo
Hun er generalsekretær og Fetrajusals ansikt utad. Noe som har kostet. Hun har måttet flytte fra sitt eget nabolag etter at politiet kom på døra.
– Vi blir forfulgt. Mange av mine fagforeningskamerater er ofre for regimet. Enten selv eller gjennom at barna deres blir fengslet, forteller hun.
– Vi har en grunnlovsfestet rett til å bli hørt! Men den har regjeringen fjernet med et pennestrøk, sukker fagforeningslederen.
INGEN LØNN: 1,5 millioner jobber i «uformell sektor», altså uten ansettelsesforhold. Her er det ingen minstelønn å lene seg på. Verken for gateselgeren eller hans mannekeng.
Erlend Angelo
Minstelønna er nok et bevis på at regjeringen ikke er arbeidervennlig: Den har stått stille i tre år. Den aller høyeste satsen er 360 dollar i måneden – omtrent 3600 kroner.
– Tidligere regjeringer har i det minste lyttet til ILO og internasjonalt press. Nå tør ingen protestere, sier Urrutia.
En slags opposisjon på gang
Den politiske drahjelpen i eget land er lik null. Venstrepartiet FMLN klarte å få ned fattigdommen da de regjerte i ti år fram til Bukele overtok. Men partiet har ødelagt så mye for seg selv at til og med Fetrajusal har valgt å ta avstand fra partiet.
– Vi måtte skille lag. De var for stille da Bukele gikk til angrep på arbeiderne, de er ikke lenger på lag med folket, sier Urrutia.
Det er store forskjeller i samfunnet i El Salvador. Mange bor i små blekkskur.
Erlend Angelo
Men hvor skal arbeiderne vende seg for andre politiske saker enn gjengkriminalitet?
Flesteparten av organisasjonene NNN-arbeideren har snakket med er en del av BRP – Bloque de Resistencia y Rebeldía Popular, eller noe sånt som Motstand- og opprørsbevegelsen på norsk. De forener store deler av en potensiell politisk venstreside i landet.
Men de er ikke klare til å gå til valg, understreker talsperson Francisco Omar Parada.
– Vi må bli sterkere før vi skal kunne stå imot regjeringen, og har ikke bestemt oss om veien videre er gjennom politiske valg. Debatten er der, men vi er ikke klare allerede til neste valg. I første omgang må lokalsamfunnene og fagforeninger se at vi kjemper samme sak og forsvare det vi har, sier Parada.
Nye helter – eller nye opptøyer?
I mellomtida skal Bukele regjere fram til 2029. Noen mener han kommer til å fortsette, andre påstår at han jobber seg inn i landets elite og melker sin presidentposisjon til å gjøre seg rik på forretninger.
Patricia Iraheta er Norsk Folkehjelps eneste ansatte i El Salvador. I bygget hun leier kontor er det et maleri av mange av landets og regionens helter. Nå er hun og deler av befolkningen på jakt etter nye helter.
Erlend Angelo
Men på et eller annet punkt forsvinner han. Spørsmålet er hvor folket vender seg: Til høyrepartiet Arena, som har penger, partiapparat og støtte fra USA – eller til en per nå famlende venstreside?
En vi snakker med lufter også, helt uoffisielt, tanken om at salvadoranerne reiser seg mot makta lenge før valget i 2029. Kanskje springer protestene fram så fort unntakstilstanden fjernes. Da kan det bli rabalder på ny. Og i ytterste konsekvens en ny borgerkrig.
Når mano dura, jernhånden, løsner grepet, kan alt skje.