«Argentinas Trump» vil sage vekk offentlige sløseri. Det rammer arbeiderne

Rune V. Harritshøj og Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Hønene henges opp levende, får et elektrisk støt og få sekunder etter er halsen skåret over. Dyrene tømmes for blod og fortsetter videre på samlebåndet. Der står 80 ansatte klare til å gjøre mat av råvaren.

Problemet er at stadig færre argentinere har råd til å kjøpe kjøttet. Inkludert de som produserer det.

– Gass, vann og elektrisitet stiger i pris. Vi arbeidere må velge mindre eller billigere og dårligere mat, sier Carlos Jotar til NNN-arbeideren.

Matindustri under press

Jotar er tillitsvalgt på slakteriet hos produsenten Prosavic, en times kjøretur nord for hovedstaden Buenos Aires. Her har han jobbet i 16 år, når NNN-arbeideren gjester anlegget på tampen av august i fjor.

Da hadde Jotar og argentinerne hatt den eksentriske Javier Milei som president i nesten ni måneder.

Store lovnader til tross; hverdagen til matarbeiderne i kjøttlandet ser lite til forbedringene som Milei hadde lovet.

TILLITSVALGT: Carlos Jotar er skeptisk til regjeringens grep.

Rune V. Harritshøj

– Disse månedene har vært veldig vanskelige for oss, uten lønnsøkninger. Matvareprisene stiger hele tiden. Regjeringen forsøker å gjøre ting bedre, men vi arbeiderne merker ikke noe til det. Tvert imot, de motarbeider oss. Vi, og våre pensjonert foreldre, er ofrene for regjeringen, sier Jotar.

Store planer

«Viva la libertad, carajo!» – Lenge leve friheten, for helvete! Det er slagordet til regjeringens store frontmann Javier Milei.

Presidenten er økonomiprofessor av bakgrunn, men ble kjent for landets befolkning særlig under covid, med sine kraftige protester mot restriksjonene landet ble påført.

Før den tid var han en yndet TV-kommentator, mye takket være friske meninger om mangt.

Han siste sprell, nå som president, var da han nylig promoterte en kryptovaluta som skjøt i været og så stupte i verdi.

Ekspresident Cristina Kirchner kalte Milei for en «krypto-bedrager» i etterkant av hendelsen.

Men utover at presidenten selv kan anbefale krypto, så Milei en ubeting tro på et samfunn der staten skal blande seg minst mulig. Han har så stor tro på fri økonomi at han overlater til «den usynlige hånd» å stelle den ville hårmanken han har blitt kjent for. For den som har glemt sin økonomihistorie: «Den usynlige hånd» er kjent fra økonomen Adam Smiths fritt marked-teorier fra 1700-tallet. Kort oppsummert betyr det at når individet handler på en måte som er godt for seg, så vil handlingen også indirekte gagne samfunnet som helhet.

Og håret til Milei, altså.

Marcos Gomez/AFP/NTB

Og dette oppsummerer på mange måter politikken som den argentinske presidenten står for.

Fram mot valget i 2023 fektet Milei rundt med en motorsag. Det skulle demonstrere hvor hardt han skulle kutte statens utgifter.

«Orgien av offentlige utgifter» måtte vekk, sa han.

Fra minus til pluss

Argentina har gjennom hele det 20. århundre hatt en mildt sagt ustabil økonomi. Prisene har gått så mye opp og ned at mange butikker har gitt opp å ha prislapper.

I 2001 gikk landet, som en gang var blant verdens aller rikeste, konkurs.

Landet har en enorm gjeld (som har fortsatt å vokse under Milei). Argentina er i dag det landet som skylder IMF (Det internasjonale pengefondet) suverent mest penger.

Gjelden til pengefondet er omtrent tre ganger så stor som Ukrainas, som ligger på andreplass i gjeld til IMF – en gjeld som selvfølgelig i stor grad kommer av krigen mot Russland.

Det er nok særlig Mileis lovnader om å sikre landet mot denne økonomiske rutsjebanen som gjorde at den eksentriske professoren 10. desember 2023 vant presidentvalget.

Milei – som har tilnavnet El Loco («den gale») fra en urolig barndom – satte raskt i gang med sine kutt og frie flyt-tankegang. Men den høyreradikale presidenten fikk langt fra flertall i kongressen, så mange av kuttene er fortsatt ikke gjennomført.

KULTURSJOKK: President Javier Milei har kuttet stort i film og annen kultur i Argentina. Men da han forsøkte å endre fotballen, ble han stoppet. Argentinske klubber eies av medlemmene, og Mileis forsøk på å åpne for investorer og kapital fikk blankt nei. Den typen kultur kødder du ikke med i Argentina – her illustrert med Lionel Messi og landslaget som vant VM i 2022.

Martin Meissner/AP/NTB

Men noen kutt fikk han tvunget gjennom med bruk av presidentordre. Og mer enn mange nok kutt har ført til belastning for befolkningen.

Den nasjonale valutaen, pesoen, ble devaluert 50 prosent, altså halvert i verdi. Halvparten av landets departementer ble fjernet.

35.000 offentlig ansatte har, så langt, fått sparken. Opp mot 50.000 på midlertidig kontrakter fikk heller ikke fornyet arbeid.

De massive kuttene ga umiddelbar effekt. Første kvartal i 2024 var første gang på 15 år at landet gikk i budsjettoverskudd. Og inflasjonen i landet ser ut til å være på vei ned, til tross for at 2024 endte i en inflasjon på 117 prosent.

Det vil si at prisene altså doblet seg i løpet av året.

Verre før det blir bedre

Blant kuttene han har fått gjennom, er støtte til drivstoff og offentlig transport. Noe arbeiderne på kyllingslakteriet merker direkte på lommeboka.

– Flere av mine kolleger tar flere buss og tog for å komme seg til og fra jobb. Det har blitt tre ganger dyrere siden jul, sukker tillitsvalgt Jotar.

Selv jobber han ti timer lange skift mandag til fredag, og fire timer annenhver lørdag. Likevel strekker ikke pengene til, sier han til NNN-arbeideren.

President Milei har mange ganger sagt at det må bli verre før det blir bedre. Gode tider kommer, lovet han da han oppsummerte sitt første år som president.

– Det er som en V: Først går det bratt ned, så går det bratt opp, uttalte presidenten i et intervju med Time Magazine i fjor.

Store demonstrasjoner

Fagbevegelsen i landet har flere ganger sagt høyt ifra, gjennom demonstrasjoner som på det mest har samlet over en million av landets arbeidstakere.

Så sent som 1. februar, deltok fagbevegelsen da LGBT-bevegelsen gikk i bresjen for en antirasist- og antifascist-marsj.

Demoen kom som et direkte motsvar på Mileis tale under Davos-samlingen til Verdens økonomiske forum.

Milei talte til finanseliten i Davos både i 2024 og i år. Det var her han støttet Elon Musk etter hans nazihilsen, for dem som fikk med seg det.

Men først og fremst framsnakket han sin egen innsats i hjemlandet – og kampen mot «woke» og politisk korrekthet.

Han sa at Argentina har vært infisert av en sosialisme, der individuell frihet har blitt ofret til fordel for en statsstyrt frihet.

DEMO: Mange demonstrerermot regjeringens politikk. Her fra en demonsrasjon som følge av at presidenten Milei snakket om feminisme, inkludering og klima som deler av et mangehodet beist.

Luis Robayo/AFP/NTB

– Feminisme, inkludering, likhet, immigrasjon, klima og kjønnslikhet er ulike hoder på det samme beistet. Alle sikter mot å rettferdiggjøre statens vekst, sa Milei i talen.

I samme tale uttalte han at kjønnsideologi er barnemishandling.

Og denne «wokeifiseringen» av samfunnet har infiltrert universitetene, noe som fører til at samfunnslimet går i oppløsning, og at landet fornekter kulturen og verdiene som har gjort Argentina stort.

Slåss mot fagforeningene

Milei har kuttet stort i landets utdanningssektor. Og i kunst og kultur.

Fagbevegelsen mener han lever på skatter som hardtarbeidende individer har betalt.

– Vi kjemper hardt for våre medlemmer. Den nye regjeringen er ikke arbeidervennlig. Mange sektorer har stagnert, samtidig som vi innbyggere mister kjøpekraft, sier fagforeningssekretær Daniel Lei i STIAPBA.

Les også: Argentinsk fagbevegelse i generalstreik

Fagforbundet har 20.000 medlemmer, og er dermed det største innenfor matindustri i kjøttnasjonen Argentina.

TØFFE TIDER: Ansatte i matindustrien i Argentina sliter. Prisene stiger, lønningene henger etter, mens regjeringen har svart med kutt, kutt og atter kutt. Rune V. Harritshøj

Rune V. Harritshøj

De kjemper mot masseoppsigelser som følge av regjeringens politikk. En politikk som samtidig har gitt en kraftig økning i landets fattige.

Tallene spriker, men økningen er klar: Da Milei overtok 2023 var omtrent 40 prosent av befolkningen fattige. Andelen fattige har trolig økt til et sted mellom 50–62 prosent.

Dette i et land som produserer og eksporterer matvarer til ti ganger flere enn sin egen befolkning.

Landet skal ha over 40.000 suppekjøkken som serverer mat til de mange millioner fattige. Også disse kuttet Milei støtte til, da han tok over som president.

– På tide å være modige

– Vi rammes på flere fronter. Den økonomiske krisen har gitt et fall på 30–40 prosent i produksjonen. Det er også en forbrukerkrise. Det er som en ond spiral, hvor arbeidernes lønns- og arbeidsvilkår uthules, og der ansettelsesvernet svekkes, sier pressesjef Andres Guillermo Morel i STIAPBA.

Mileie har svart på fagbevegelsens reaksjoner med å svekke streikeretten.

Foran en av de store demonstrasjonene, truet presidenten med å ta fra deltakerne sosial stønad og kreve dem for betaling av sikkerhetsstyrker.

SLITER: Fiskeindustrien i Argentina merker også den nye politiske hverdagen. Eksportavgiftene gjør det vanskeligere å tjene penger, og flere selskap har sagt opp mange ansatte.

STIAPBA

Selv om mange har demonstrert, ser han fortsatt ut til å være ønsket av befolkningen som helhet.

Omtrent 50 prosent støttet Milei i en undersøkelse i desember i fjor, ett år inn i presidentperioden.

Og presidenten fortsetter arbeidet for sitt store mål om å drastisk redusere størrelsen på staten, som ifølge hans syn kun skal forsvare retten til liv, individuell frihet og eiendomsrett. Markedet kan ikke svikte. Om det svikter, sjekk om staten var involvert. Var den ikke det? Så sjekk igjen, for du tok feil.

– Det er på tide å være modige, som han sa i Davos-talen.

Tilbake står arbeidere som må kjøpe mindre og dårligere mat.

– Prisene har steget med over hundre prosent etter Milei. Han lover at nedturen snur snart, men jeg kan ikke vente stort lenger, sa Jotar da vi besøkte ham i august.

Lenge leve friheten, for helvete.