Brunosten har fått ganefeste i Sør-Korea: – Jeg forelsket meg ved første øyeblikk, sier Jeonmi

Det er lite som minner om asiatiske millionbyer i det man parkerer bilen utenfor Synnøve Finden-anlegget i Alvdal. Skolen på den ene sida, jernbanesporene på den andre. Og i midten, et tidligere Tine-meieri som har vokst kraftig siden Synnøve Finden tok over lokalene for 25 år siden.

I dag produserer de både vanlig gulost (eller kvitost, som denne skribenten og alle andre fornuftige mennesker kaller det), krem-ost, pizzaost – og brunost. I flere varianter.

Og det er brunosten som er grunnen til at NNN-arbeideren er på besøk denne gangen. For den er i ferd med å innta de nevnte millionbyene i Asia.

Norske tradisjoner

Men, vi unner oss en liten oppfriskning om den norske brunosten, før vi fortsetter mot det asiatiske eventyret.

For: Blant flere myter om norske oppfinnelser, så tillater NNN-arbeideren seg å utrope brunost som ur-norsk produkt. Jo da, det finnes andre kulturer der innkokt myse har inntruffet. Men NNN-arbeideren utfordrer leserne til å finne andre kulturer som har tatt innkokt myse-konseptet så langt som i Norge.

Innkokt myse, ja – det er jo det brunost er. Det kalles ikke mysost for ingenting – og det er sånn sett en ost som ikke er ost. For når man skiller melka, får man ostestoff og myse. Ostestoffet brukes til å lage, vel, oster – mens mysen kokes eller dampes og tilsettes melk og fløte. Og voila, man har den moderne brunosten!

– Brunosten er sånn sett lettere å lage enn vanlig ost, for vi slipper lagring og den biten, forklarer Erik Brekstad, fabrikksjef på anlegget i Alvdal, til NNN-arbeideren.

Brunosten har aner tilbake til i alle fall 1400-tallet, da pester noen hakk verre enn koronapandemien hadde herjet norske bygder. På 1800-tallet ble den mer moderne, feite mysosten funnet opp – der man altså tilsetter melk og fløte.

Koreansk gjennombrudd

Og fra små gårdsstøler fra bygde-Norge har brunosten nå altså fått ganefeste i millionbyene i Sør-Korea. For mens musikkstilen K-pop har spredd seg til verden og Norge, så har brunosten spredd seg til Korea. I år forventer Synnøve Finden å selge omtrent 40 tonn brunost til taekwondoens hjemland (av cirka 1.400 tonn brunostproduksjon totalt). I Tine har de sprengt alle prognoser og tror på over 100 tonn til Sør-Korea i løpet av 2021.

Men den største og mest kjente brunost-ambassadøren er trolig Jeonmi Eom – som importerer Synnøve Finden til landet.

Hun ble introdusert for brunosten via ektemannen, Seungwoo Tak. Farens arbeid innenfor verftsindustrien gjorde at Tak smakte brunost allerede som unge. Seungwoo fortsatte i farens fotspor, og har vært i Norge flere ganger – blant annet med familien i 2018.

Og på det norgesbesøket ble Eom så glad i brunosten at hun ville kjøpe det da hun kom tilbake til Korea. Men til hennes fortvilelse var ikke smaksopplevelsen å finne noe sted i hjemlandet.

Da startet hun like godt importen selv.

Utviklet egen brunostkjeks

– Jeg forelsket meg i brunost ved første øyeblikk, forteller Jeonmi til NNN-arbeideren.

Og kjærligheten har fått bein å gå på i Sør-Korea. Den karamellaktige smaken viser seg å være perfekt for den koreanske ganen, og Jeonmi har allerede åpnet fem dessertbutikker. Den første, i byen Busan som er landets nest største by med rundt 3,6 millioner innbyggere, hadde bare en vare på menyen – deres egne brunostvaffel, som er en egen egenutviklet, sprø variant av den norske vaffelen.

Den har blitt videreutviklet til en kjeks med brunost, som er å finne i store dagligvarekjeder, til stede i totalt 5.000 butikker. Og nå har de planer om å innta Taiwan som neste marked, der tusen butikker etter planen får Synnøve Finden på hyllene til vinteren.

– Målet er å utvide videre, der Korea blir hjerte for selskapet, forklarer Jeonmi.

Gudband og flotemys

Det er som musikk i ørene for fabrikksjef Erik Brekstad i Alvdal.

– Målet får være å selge én brunost til hver kineser. Vi skal slite med å lage nok brunost om det asiatiske markedet tar av, smiler Brekstad.

Verken han eller de ansatte hadde trodd at Sør-Korea skulle etablere seg som et større marked.

– Det kom som lyn fra klar himmel, egentlig. Vi trodde ikke på det første gangen vi hørte om det. Men de er veldig frampå og vil prøve alle våre nye produkter, skryter fabrikksjefen.

Både han og Esten Næverdal, klubbleder for de omtrent 70 NNN-medlemmene på huset, er imponert over kreativiteten til sine koreanske kunder.

– Jeg har aldri tenkt på brunost som topping på pizza. Men jeg holder meg nok til gulosten ei stund til, smiler Næverdal.

Det var ikke direkte enkelt å tilpasse seg strenge dokumentasjonskrav fra de sørkoreanske myndighetene, men nå er alt på stell og det går jevnt varer til det asiatiske landet.

Og ysterne i Alvdal slipper å bekymre seg for at Synnøve Finden Korea skal opprette et lokalt ysteri med det første.

– Det er viktig for oss og merkevaren å kunne si at dette kommer fra Norge med norske tradisjoner, sier Jeonmi Eom.

I Sør-Korea har kundene i alle fall lært seg å uttale både «gudband» og «flotemys», forteller Jeonmi til NNN-arbeideren. Altså etter Gudbrandsdalsost og Fløtemysost.

Og hvem vet, til slutt er det kanskje vi nordmenn som må lære oss navnet på den etter hvert så utbredte brunostkjeksen fra Korea?

– Det er drømmen. Å eksportere vår brunostkjeks tilbake til dere!

Fra Synnøve Findens instagram-konto: