Da Jostein begynte i Ringnes var timelønna 29 kroner. I sine 38 år som tillitsvalgt har han hatt både lønnsøkning og lønnskutt som kampsaker

JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Siste dag i april var også Jostein Auklands siste arbeidsdag. 40 år hos Ringnes, de aller fleste av dem som tillitsvalgt, var over.

– Jeg har alltid vært glad i NNN, aldri tatt meg personlig nær av at noen ikke alltid har ønsket meg i tillitsverv. Jeg aksepterer å bli nedstemt og opplever meg sjøl som raus i stilen, sier Jostein Aukland, NNN-tillitsvalgt med ulike roller i 38 år.

Sleggekasteren

2. august 1956 kom Jostein Aukland til verden. Han vokste opp i Florø. Som 20-åring gikk ferden til Kongens Garde i Oslo. Året etter dro han tilbake, startet i Bjelland Hermetikkfabrikk i hjembyen og organiserte seg i NNN. Veien var staket ut.

På fritida drev han med friidrett – kastet slegge. Og så god var han at da sleggekonkurransen i EM i Aten 1975 var over, sto han igjen med en sjuende plass. Slått av seks østeuropeere. Så ble han skadet noe som virkelig var deprimerende. Skjønt det var nok ikke derfor han 2. september 1979 begynte på Ringnes Bryggerier hvor han har jobbet siden.

ph

– Ryktene fortalte at på Ringnes var det jobb å få, det var bare å møte opp, sier han.

Han møtte opp, ryktene var sanne og unge Aukland startet som gårdsarbeider. Det ble mye sjauing i Thorvald Meyersgate 2 på Øvre Grünerløkka hvor bryggeriet holdt til den gangen.

I 1981 ble han styremedlem i NNN-klubben, året etter nestleder og i 1983 klubbleder. Heltids tillitsvalgt har han vært siden 1987.

Saken fortsetter under bildet.

Jan-Erik Østlie

Gode minner

Et langt liv i arbeidslivet på samme arbeidsplass har gitt Aukland mye. Samhold. Kameratskap.

– Hva er ditt beste minne?

– Det må være prosessen før byggingen av det store Gjelleråsenanlegget, forteller han – et anlegg de først var sterkt imot. Men de snudde.

Prosessen han sikter til var da de samlet flere hundre på medlemsmøte i Folkets Hus i Oslo for å diskutere hva som var den riktige strategien for arbeiderne. Klubben ble drivkraften i prosessen. Hovedfokuset var at det ble investert i Norge. Aukland og kollegene hans risikerte at hele bedriften ble flyttet utenlands om de ikke trådde varsomt og valgte riktig strategi. I ettertid erkjenner han at dette er sånn klubbvirksomhet og tillitsvalgtarbeid skal drives.

Et godt minne er også den gangen i 1997 da de krevde normalarbeidsdagen endret, arbeidsgiver sa tvert nei, NNN truet med streik og vant til slutt.

Innføringen av dagens minstelønnsavtale i NNN, som ble fremforhandlet sammen med bryggeriforhandlingene, er selvfølgelig også et godt minne, forteller han. Det samme med de 2 tariffstreikene de har vært en del av, nedstemmingen av LO-NHO oppgjøret i 2000, og streiken knyttet til innleiebestemmelsene 2004.

– Uansett hva en skulle mene om streik, er det med på å styrke samholdet i både klubb og bransje. Klubben vår har også bygd opp en betydelig lokal streikekasse noe som sikrer full lønn under streik, og sånn sett et meget viktig medlemsgode, sier han.

… og noen mindre gode

Men alt har ikke gått på skinner.

– Vi mistet Coca-Cola, de sa opp avtalen med oss og bygde et svært, nytt anlegg på Lørenskog. Det var drittøft, sier Aukland.

Ringnes mistet 1000 arbeidsplasser sjøl om en del av de overflødige arbeidstakerne fikk jobb hos Coca-Cola. Men det har aldri vært noe vondt blod mellom arbeidstakerne på Coca-Cola og Ringnes av den grunn.

Fjernet trynetillegget

Ringnesklubben har alltid vært en politisk radikal gjeng. Aukland bekrefter at det har vært grundige politiske diskusjoner, men ikke partipolitiske.

De har alltid vært opptatte av den riktige linja for dem, uavhengig av partipolitikken. Likevel er det ikke til å komme unna at bryggeriarbeiderne en gang var ei lavtlønna gruppe. Det er de ikke lenger. Da Aukland startet fikk han kr 29,61 i timen. Det var dårligere enn i hermetikkbransjen.

ph

Dessuten dukket det på Ringnes opp en del halvstuderte røvere som for eksempel Tron Øgrim. Men radikaliteten skyldes mer kollektivet enn enkeltpersoner, mener Aukland. De fikk også fjernet en annen uting fra den gangen: trynetillegg.

Avlønning av forbundssekretærer

Ringnesklubben gikk også i begynnelsen av 1990-tallet til angrep på lønningene til NNNs forbundssekretærer som var dobbelt så høye som en gjennomsnittlige næringsmiddelindustriarbeider. Dette hadde noe med et lønnssystem hvor relasjonen mellom statsminister, LO-leder og forbundsleder i NNN hang sammen. I klubben på Ringnes mente de dette var udemokratisk, og at det ikke sto i stil med praten om måtehold og moderasjonslinja. De krevde ekstraordinært landsmøte i forbundet der dette skulle diskuteres. Ekstraordinært landsmøte om saken ble det aldri, men et annet lønnssystem ble etter hvert innført i forbundet, forteller Aukland.

Saken fortsetter under bildet.

SLUTT: Etter 40 år som arbeidstaker hos Ringnes har han nå forlatt bryggeriet.

Jan-Erik Østlie

Drahjelp til partiet Rødt

I 2017 holdt NNN sitt siste landsmøte. Den kanskje største overraskelsen her var at det ble bevilget
50.000 kroner til partiet Rødts valgkamp. Mot ledelsens ønske og etter forslag fra Jostein Aukland.

Han prøvde seg først i forbundsstyret og landsstyret. Og tapte begge steder. På landsmøtet fikk forslaget flertall.

– Hvorfor skal vi ikke bevilge penger til et politisk parti som støtter alle NNNs krav når vi først skal støtte politiske partier, noe vi i Ringnesklubben tidligere var prinsipielt imot? Sier han.

Historisk bevilgning til Rødt

Han har blitt nedstemt flere ganger tidligere, tok seieren med knusende ro, føler ingen trang til å hovere, men sier likevel følgende to år seinere:

– NNN-ledelsen ble veldig overrasket, og til dels nokså sure. Og jeg syns det var temmelig sært at partileder Bjørnar Moxnes som kom til landsmøtet dagen etterpå ikke fikk lov til å takke for støtten fra talerstolen.

At Arbeiderpartiet i dag ønsker å holde et voksende Rødt på mange armlengders avstand, syns Aukland lite om. Han mener dette ikke bare handler om at Moxnes er flink eller populistisk, men også om at Rødt har en politikk med et arbeiderklasseperspektiv.

– Ap er baktunge i denne saken, de fortsetter sin tendens til å være arrogante. I fagbevegelsen diskuterer vi altfor mye om hvor folk hører til politisk, og mer enn vi diskuterer saker, sier Aukland som sjøl ikke er medlem av noe politisk parti.

Gullnåla og Viva Espana

På Auklands siste forbundsstyremøte 4. april ble han tildelt NNNs gullnål. Det syns han var hyggelig. For en gang aspirerte han til en plass i forbundsstyret etter Eystein Gaare. Men forbundsledelsen mente han var uspiselig, forteller han. De siste årene har han imidlertid sittet i forbundsstyret, så noe må ha skjedd underveis.

Men en dag må også han gi seg. NNN-klubben har bygd opp en fin struktur. Den er ikke avhengig av Aukland, det er kollektivet og medlemmene som er viktig. Mener han.

13. mai reiser han til Spania, til provinsen Malaga. Sammen med sin spanske kone.

Aukland liker varmt klima. Nå skal han bli bedre i spansk, kanskje sykle litt som han de siste årene har gjort daglig fram og tilbake til jobben.

– Og kanskje drive med litt politikk som andre avgåtte tillitsvalgte i NNN?

– Nei, det skal jeg ikke, men jeg er politisk interessert og vil jo følge med, sier Jostein Aukland, nå pensjonistmedlem i NNN.