JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dette skjer ikke så ofte: En nyskrevet operette hyller et stykke norsk industrihistorie

Mack Bryggeri er en av Tromsøs stolteste merkevarer. Nå får byens befolkning oppleve noe av bryggeriets dramatiske historie på Hålogaland Teater.
AVHOLDSAKEN: Det var ikke alle som priset salg av øl på 1920-tallet.

AVHOLDSAKEN: Det var ikke alle som priset salg av øl på 1920-tallet.

Gisle Bjørneby

13.03.2019
13:22
10.04.2019 20:37

jan.erik.ostlie@lomedia.no

I 1834 skrev en tysker bosatt i Tromsø et brev til sin bakerbror. I brevet ba han broren komme raskest mulig til Tromsø fordi bakevarene var så dårlige der. 43 år seinere etablerte sønnen til bakeren, Ludwig Mack, et bryggeri som fortsatt eksisterer: Mack Bryggeri.

Ambulerende liv

Jeg er i Nordens Paris. Det er 21. februar, snø i Storgata, fire minus og full vinter. Ute er det nesten like mørkt som guinness – skjønt denne kvelden skal handle om Mack. Ikke Mack the knife, han med kniven – skurken i Bertolt Brechts tolvskillingsopera. Nei, Tromsøs stolthet, ølmerket som i år kan feire over 140 år på kranene.

I salen på Hålogaland Teater er det stinn brakke. To ledige plasser ved siden av miksebordet er unntaket. Jeg tar den ene, myser ned på scenen fra bakerste rad.

Hålogaland Teater (HT) har levd et ambulerende liv i Tromsø by siden oppstarten i 1973. Men i 2005 fikk teatret flotte lokaler ikke langt fra Ølhallen. Om lag 70 årsverk kan nå HT skryte av.

Saken fortsetter under bildet.

FRA 2005: Hålogaland Teater har holdt til i samme hus i 14 år.

FRA 2005: Hålogaland Teater har holdt til i samme hus i 14 år.

Jan-Erik Østlie

Lånte penger av sine ansatte

AS L. Macks ølbryggeri og mineralvannfabrikk ble altså etablert i 1877. Det er historien om en av Nord-Norges største bedrifter, og en stolt hjørnesteinsbedrift i Tromsø, Hålogaland Teater denne kvelden skal servere oss.

Skjønt, vi får ikke hele historien. Manusforfatter Maja Bohne Johnsen og regissør Trond Lie har valgt ut perioden 1915 til 1928. Altså de vanskelige 20-årene for hele landet, men spesielt for menneskene i nord.

I Tromsø slo fisket feil flere år på rad, nøden var stor, mange gikk konkurs og bedrifter som skipsverftet og Mack Bryggeri måtte sette ned både arbeidstid og lønninger. Ja, Lauritz Bredrup, den nye direktøren på Mack siden 1915, måtte tidvis låne penger av sine ansatte for å betale ølavgiften.

Ølavgiften

For ølavgiften steg voldsomt i denne perioden. Den var et ledd i statens alkoholpolitikk og ble en skikkelig utfordring for hele bryggerinæringen.

Mack var særlig utsatt siden bokkølet var det som var høyest beskattet – det ølet som fiskerne foretrakk og Mack derfor solgte mest av.

Det var ikke bare arbeiderbevegelsen som vokste sterkt på denne tida, det gjorde også avholdsbevegelsen. Spørsmålet om skjenkebevilling sto sentralt.

I mange år var det ikke mulig å ta seg en øl eller et glass vin innendørs i Tromsø. I 1928 kom imidlertid gjennomslaget. Bystyret ga skjenkebevilling til Ølhallen. Og bryggeriet, som da var på konkursens rand, ble reddet. Ølhallen er fortsatt åpen og er i dag en av Tromsø største turistattraksjoner.

Saken fortsetter under bildet.

TURISTATTRAKSJON: Ølhallen er et landemerke i Tromsø og selger fortsatt mye Mackøl.

TURISTATTRAKSJON: Ølhallen er et landemerke i Tromsø og selger fortsatt mye Mackøl.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderbevegelsen utfordrer

Det går mot slutten av første akt i operetten, pausen nærmer seg, bryggeriet sliter økonomisk. Da kommer beskjeden: Silda har kommet til tromsøsundet. Masse sild. Bøttevis. Optimismen rår. Godt å ta med seg ut i pausen. Direktør Bredrup er så optimistisk at han høylytt skryter arbeiderne opp i skyene. Og er glad de er fagorganiserte.

Men det skal bli verre. Ølavgiften gnager og gnager. Bredrup fortviler etter hvert også fordi alliansen mellom avholds- og arbeiderbevegelsen vokser seg sterkere. Det er ikke det at han er blind for at alkoholen også har sine negative sider, men hva skal de 150 arbeiderne hans leve av om Mack Bryggeri må stenge?

Mackfrelst

Tromsøværing Maja Bohne Johnsen (46) har skrevet manus til Operetten om Mack. Dette er hennes andre teaterstykke på HT – det første handlet om 1960-tallet i Tromsø og het «Vestregata» – der hennes egen mor vokste opp. Johnsen kjenner med andre ord tromsøkulturen.

Oldemoren hennes var i tillegg barnebarnet til Ludvig Mack, bryggeriets grunnlegger. Så bryggeriet har vært en del av livet hennes, familien er til og med aksjonær.

– Jeg er oppvokst med brus fra Mack, sier hun.

Og du skal lete lenge for å finne en øldrikkende tromsøværing som ikke sverger til byens produkt – det er Mackøl som gjelder.

Saken fortsetter under bildet.

MANUSFORFATTER OG HOVEDROLLEINNHAVER: Maja Bohne Johnsen (med sin sønn Georg Bernhard) og Finn Arve Sørbøe mener Mack Bryggeri på flere måter betyr mye for Tromsø by.

MANUSFORFATTER OG HOVEDROLLEINNHAVER: Maja Bohne Johnsen (med sin sønn Georg Bernhard) og Finn Arve Sørbøe mener Mack Bryggeri på flere måter betyr mye for Tromsø by.

Jan-Erik Østlie

Skrøne med rot i virkeligheten

Det var den forrige ledelsen på HT som hadde ideen til denne operetten.

Johnsen forteller at det fins mye materiale å ta av når historien om Mack skal skrives. Hennes største utfordring var derfor å begrense seg.

En annen utfordring var å komme nær menneskene, gjøre de levende og troverdige. Lauritz Bredrup, direktøren, kjempet en daglig kamp for at bryggeriet skulle overleve på 1920-tallet. Denne kampen håper hun publikum klarer å leve seg inn i.

Johnsen har stoff til mye mer om bryggeriets historie, men det er foreløpig ingen konkrete planer om det. Kildematerialet hun har bygget operetten på er først og fremst styreprotokoller, referater fra generalforsamlinger, en historiebok fra 1952, aviser og en del byhistoriske verk.

I programmet står det at dette er en skrøne med rot i virkeligheten hva betyr det?

– At historiene om bryggeriet er ganske korrekte, men sterkt fortettet. Mens når det gjelder menneskene, er de blandet litt sammen. Jeg er ikke der at jeg kunne lage en dokumentar. Skrive noe som skal være helt sant, det ville jeg ikke gjøre, sier hun.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Saken fortsetter under bildet.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Lauritz Bredrup hadde sitt å slite med for å berge Mack Bryggeri i 1920-årene.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Lauritz Bredrup hadde sitt å slite med for å berge Mack Bryggeri i 1920-årene.

Gisle Bjørneby

De harde 20-årene

16. mai 1878 dør bakeren Mack. Dagen etter, altså på selveste nasjonaldagen, kom det første Mackølet på markedet. Siden har det vært en nordnorsk merkevare. En gang en av de få industribedriftene i Tromsø, i dag et begrep.

Mottagelsen av Operetten om Mack har vært blandet. Publikum har møtt opp i hopetall og stort sett vært begeistret, mens aviskritikerne har vært litt mer lunkne. Det mener manusforfatteren teatret bare må leve med.

Hvorfor valgte dere ut 1920-tallet?

– Fordi dette nok er den mest dramatiske tida for bryggeriet. Det fantes ingen velferdsstat den gangen, vi var veldig avhengige av naturen.

Godt forhold til de ansatte

Lauritz Bredrup hadde altså et dobbelt forhold til arbeiderbevegelsens vekst. Men til tross for vanskelig kår ved bryggeriet som også førte til nedsatte lønninger for bryggeriarbeiderne, gjør de ikke opprør. I hvert fall ikke i operetten.

– Hva skulle de gjøre opprør mot? Det var jo krise overalt!, sier Johnsen.

På det verste var bryggeriarbeiderne nede i 18 arbeidstimer i uka. Likevel var det viktig for dem å ha en jobb. Det var ikke noe NAV på den tida.

– Mack er kjent for å ha et godt forhold til sin ansatte, sier Maja Bohne Johnsen.

• Følg oss på Facebook.

Ga alt for bryggeriet

Finn Arve Sørbøe (54) spiller Lauritz Bredrup, en av to hovedroller i Mackoperetten. Han forteller at det viktigste for ham var å klare å gjøre Bredrup troverdig – at publikum skal kunne se den belastningen har bar på sine skuldre og den smerten han slet med.

Å gå inn i denne rollen var viktig for skuespilleren.

– Lauritz ga alt i sin jobb som direktør for bryggeriet. Kort tid etter at han pensjonerte seg, døde han. Han var omsorgsfull mot arbeiderne, han var på en måte en slags sosialist. Sånn prøver jeg i hvert fall å framstille ham, sier Sørbøe. Som heller ikke underslår at Operetten om Mack forsøker å vise at heller ikke borgerskapet hadde det så lett.

Bredrup kom fra Østlandet til Tromsø i 1904. Etter en kort periode definerte han seg som nordlending. Han giftet seg med datteren til Ludvig Mack, og enkelte i familien syns det var rart at svigersønnen tok over bryggeriet – og ikke noen av sønnene.

Sørbøe mener imidlertid at bryggerigrunnleggeren nok hadde diskutert den mulige overtakelsen med svigersønnen på forhånd.

DIALOG MED SVIGERMOR: Lauritz Bredrup (Finn Arve Sørbøe) måtte ofte rådføre seg med Agnes Mack (Helle Ottesen) om bryggeriets skjebne.

DIALOG MED SVIGERMOR: Lauritz Bredrup (Finn Arve Sørbøe) måtte ofte rådføre seg med Agnes Mack (Helle Ottesen) om bryggeriets skjebne.

Martin Eilertsen

Mer enn et fiskevær

Sørbøe forteller at Bredrup førte en anstendig lønnspolitikk overfor sine ansatte. Andre arbeidere i byen hadde det langt verre. Familien Bredrup har ikke solgt seg ut av bryggeriet, det mener Sørbøe det står stor respekt av.

– Arbeiderne spyttet jo i kassa da bryggerier slet som mest. Det rådet en spesiell lojalitet her – og sånn har det nok vært bestandig på bryggeriet, forteller han.

Hva betyr Mack for Tromsø og landsdelen?

– Enormt mye! Arthur Arntzen, Oluf, Mackøl – det er synonymt med å være nordlending. Bryggeriet har vært en utrolig viktig arbeidsplass for mange. Mack betyr like mye for Tromsø som universitetet. Med disse to institusjonen ble Tromsø noe mer enn et lite fiskevær, sier Finn Arve Sørbøe.

Gjensidig respekt

Harald Bredrup er oldebarnet til Lauritz Bredrup og dagens administrerende direktør ved bryggeriet. Lauritz døde 11 år før Harald ble født, men han har lest om en prinsippfast fyr. Rolletolkningen i operetten syns han er helt uproblematisk å forholde seg til. Han forteller at han hadde lest manuset på forhånd, og at Mackoperetten er et artig stykke å se. At ensemblet har tatt seg en del kunstneriske friheter, lever han helt greit med.

– Nå får dere vel kanskje også en del kommersiell drahjelp?

– Det er vanskelig å si, jeg har ikke tenkt på dette sånn. En bevisstgjøring er det i hvert fall. Og kanskje forsterker det patriotismen i den grad det er nødvendig. Tromsø er en annerledes by enn den gangen. Den gamle industrien er borte. Det bærer byen preg av. Derfor er et sånn stykke greit nok for å minne folk om historien.

Når det gjelder bryggeriledelsens forhold til de ansatte i dag, mener han dette er generelt godt.

– Vi har den samme virkelighetsforståelsen av de utfordringene vi står overfor. Jeg opplever at respekten mellom ledelse og ansatte på bryggeriet er stor og gjensidig, sier Harald Bredrup.

jan.erik@lomedia.no

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.03.2019
13:22
10.04.2019 20:37