Hedensk skål og landsforvisning: Her er historien om vår eldste juletradisjon

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det klirrer i glass på E. C. Dahls bryggeri i Trondheim. Nei da, det er ikke arbeiderne som tyr til nytelsesmidler i arbeidstida. Det er flaskene sjøl, nylig tappet fulle av juleøl, som forsiktig sier skål med en vennlig dult mot hverandre.

Bortover transportbåndene spinner nemlig årets siste runde med juleøl på bryggeriet. 6000 flasker i timen når alt går som det skal.

Og som ellers i mat- og drikkevareindustrien ligger E. C. Dahls godt i forkant av markedet, så denne dagen, to måneder før lille julaften, er det siste juleølet på vei ned i flaskene før de skal sendes ut til butikkene.

For juleøl vil folket ha.

Eldgammel tradisjon

Og sånn har det vært lenge. For ølbrygging til jul er en del av vår kulturarv. I norrøn tid var det å «drikke jól» et hedensk drikkeoffer til gudene. Jula er altså en slags skål med Odin og Tor.

I alle fall var det sånn fram til Kong Haakon den gode fikk samordnet den hedenske midtvinterdagen med den kristne høytida. Dermed var de to høytidene forsonet cirka på midten av 900-tallet. (Kong Haakon regnes for øvrig som den første av tre kristningskonger, selv om han ikke lyktes helt med sine planer.)

I Gulatingsloven, som kom rundt da Norge ble et kristent land på 1000-tallet, kan man lese dette:

Olger¿ hafum ver enn heitit at gera boande oc huspreyia iamvæge sitt. oc signa ¿at nott hina helgu til krist ¿acca. oc sancta Mariu. til árs. oc til fri¿ar

For de stakkarer som ikke er like flytende i norrønt som NNN-arbeideren, så er dette oversettingen:

«Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, bonde og husfrue like mye hver, og signe ølet den hellige natt [julenatt] til Kristus og hellige Maria som takk for år og fred.»

TIPP TAPP: Christoffer Mårnes passer på at flaskene flyr forbi i tapperiet. Selv er han litt lei av juleølen allerede når NNN-arbeideren er på besøk.

Erlend Angelo

Brygg – eller bli forvist!

Dette gjaldt ikke hele Norges befolkning, så klart, men derimot måtte alle bønder trø til hvert eneste år. Straffen for manglende ølbrygging viste at ølbrygging til jul ikke var noen spøk: Missa du ett år, så ble det bot til biskopen.

Hvis man ikke betalte bøtene og ikke brygga på tre år, risikerte man å miste hele gården. Halvparten til kongen, resten til kirka. Og om man ikke skriftet om sin synd etterpå, så kunne man sågar bli landsforvist!

Sendt ut av landet, altså. Ikke rart ølbrygging har satt seg i den norske folkesjela.

Men så var øl en uunnværlig del av julefeiringa for de fleste. I et ellers ensformig liv bød brygginga og selve juleølet på en etterlengtet avveksling. Her skulle man bytte ut det vasne hverdagsølet med et litt sterkere øl.

Selv de fattigste skal visstnok ha skaffet seg noen dråper til jul, selv om kvaliteten nok var heller trist for en del av dem.

Trøndersk tradisjon

Trist er helt feil adjektiv for bryggeriet i trønderhovedstaden. Her er det mange steg som sikrer at resultatet blir et kvalitetsbrygg:

NNN-arbeideren får en solid rundtur med forklaring om malt, humle, mesking, vørter og sentrifugering (ja, en Whirpool sirkler ølet så man slipper rester av humle (ikke dyret, men planten, så klart) og annet i ølet).

Bryggeriet produserer i dag fire typer juleøl, der den største er den tradisjonelle:

– Norsk juleøl har jo tradisjonelt sett vært lik bokkølet, med en dypere, mer karamellisert smak, forklarer Jens Wulvik, som jobber i brygghuset – og sånn sett er ferdig med årets juleøl for lengst.

Stolte arbeidere

Juleølet er et perfekt produkt for Dahls-bryggeriet, all den tid de kun driver med flaskeproduksjon til privatmarkedet uansett. For juleølet settes gjerne fram på bordet, og da er det flasker med et fint design som gjelder.

– Vi bryr oss jo om ølet vi lager, så vi har gitt tommelen opp til årets utseende på flaskene. Det er veldig bra, mener klubbleder Synnøve Bødker.

STOLT: Synnøve Bødker har jobba ved E. C. Dahls i 42 år, og er glad for at Trondheim har beholdt sitt flotte bybryggeri.

Erlend Angelo

E. C. Dahls i Trondheim har kanskje ikke aner helt tilbake til 900-tallet og vikingene, men både arbeiderne og trønderne er stolte av sitt bybryggeri som ble grunnlagt i 1856.

Og de ansatte er like kry over sin grunnlegger, Erich Christian Dahl, som ble æresmedlem i arbeiderforeninga i Trondheim, grunnet sine sosiale tiltak for arbeiderne.

– Det er mye identitet i et bryggeri som dette. Vi vil være en del av byen, sier Bødker.

Fleksibelt bryggeri

Det så stygt ut for ti år siden, da hun og kollegaene kjempet hardt mot en kraftig nedskalering i 2013, der blant annet brusproduksjonen ble flyttet til Ringnes-anlegget på Gjelleråsen.

Nå har støvet lagt seg, og i dag har de funnet sin form som et mindre, mer fleksibelt bryggeri. Siden 2016 har de til og med blitt litt flere ansatte. 

Mye takket være et godt samarbeid med noen amerikanere. 

– Vi har et godt samarbeid med Brooklyn Breweries, og bidrar til å teste ut en del øltyper i mindre volum. Bra for dem, bra for oss, sier Bødker.

FLASKE OG FAT: Bokslinja savner de, men de produserer mang en glassflaske og øl på plastfat, som her ved Kim Johnsen.

Erlend Angelo

Men juleølet er E. C. Dahls eget, og produseres i solide volumer. Sammen med kollegaene mener klubbleder selvfølgelig at alle burde hatt Dahls-øl når middagsbordet er dekka til julemiddag.

Det truer dog verken bøter eller landsforvisning om du skulle velge noe annet.

Men kanskje like greit å være på den sikre siden?