Konditorene spiser lunsj klokka 9.15 for å få julepynten klar

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

«Jingle bell, jingle bell, jingle bell rock» synges det over radioanlegget under bakken på Årnes. Nei, det er ikke hemmelig nisseverksted som skjuler seg under sentrum på det lille tettstedet i Nes kommune i Akershus.

Under bakkenivå finner vi derimot konditorer i stigende julestemning – og i full sving med årets juleproduksjon.

– Vi starta med den musikken i midten av november, vi, smiler konditor Katrine Johansen.

Det er tross alt en julereportasje NNN-arbeideren har «bestilt», og Aanerud-gjengen er vant til å levere det kundene ønsker.

Det var nettopp det som gjorde at de ble kåret til Årets bakeri. Som det står i juryens begrunnelse:

«Årets vinner utmerker seg ved å bruke direkte kontakt med kundene i sin kompetanseutvikling.»

Litt sånn som med NNN-arbeideren i dette tilfellet, altså.

Stolt og fersk eier

– Vi er veldig glade og stolte, sier Hanna Halvorsen Bergan.

Hun er femte generasjon Aanerud som driver bakeriet. Peder Aanerud startet opp bakeriet helt tilbake i 1921 – sammen med kona Hanna.

Lisbeth Fjeldberg (fra venstre), daglig leder og eier Hanna Halvorsen Bergan og Amalie Fenny Stormo bak den nye utsalgsdisken i Årnes sentrum.

Erlend Angelo

Nå er det tippoldebarnet Hanna som bærer arven videre.

Det er ikke bare bare for en 30-åring med sykepleierutdanning. 103 års historie kan være en tung vekt å bære.

Men selv om hun verken er baker eller konditor, så har hun bakeriet i blodet. I tillegg til en bekymringsfull andel av familiens berømte eggekrem, om vi skal tro henne selv.

– Jeg har vokst opp med at vi diskuterte kakeoppskrifter og salgstall under alle middagene. Jeg har jo vært her fra jeg var liten og jobbet her i mange ungdomsår. Jeg er genuint opptatt av kaker og bakst, sier den tidligere sykepleieren – nå bakerieieren.

Solid kompetanse

Hun har brukt mye tid på å bli kjent med driften siden hun tok over i fjor. Med seg på laget har hun fått ektemannen som tar seg av IT-delen av selskapet. Ringpermer er byttet ut med ipader – som frigir midler til produksjonen.

Der har hun mengder av kompetent arbeidskraft, både på bakeriet og konditoriet. Inkludert klubbleder Kent Åge Johansen, som styrer ovnen i sistnevnte.

– Her får jeg fri fra kaklinga der inne, spøker Johansen, med et smilende nikk inn mot konditorene på den andre siden av vinduet.

De aller fleste er faglærte – men ikke klubblederen. Han er mest en «grovkonditor», som han kaller det.

Denne dagen er det mandelbunn på mandelbunn på mandelbunn som produseres. 24 går inn, 24 går ut i en 32-minutter lang runddans.

– Jeg har vært her siden klokka fire. Røra kan ikke stå over natta, så alt lages ferskt, forteller grovkonditoren.

Oppskriftene kan han på rams. Når andre en sjelden gang stepper inn på hans stasjon, ringer de gjerne Kent; det går raskere enn å finne fram oppskrifta, som jo ligger et eller annet sted …

Kvalitet og egenproduksjon

Og oppskriftene er nærmeste verneverdige. Mange har gått i arv helt siden oppstarten for over hundre år siden.

– Vi lager alt fra bunn av, med skikkelig meierismør og gode råvarer. Det blir litt dyrere, men vi har trofaste kunder som setter pris på nettopp det, sier eier og daglig leder Bergan.

Som altså har involvert kundene det drøye året hun har styrt sjappa. Det kan være alt fra småting som «vanlig sukker eller perlesukker som topping?» – eller til langt større beslutninger, som har endt opp i helt nytt og større utsalgssted, vegg i vegg med det gamle.

– Vi mistet veldig mye av omsetningen gjennom vinteren når uteserveringen stengte, forklarer Bergan.

Da fikk nesbuene en etterlengtet samlingsplass, og Aanerud en etterlengtet inneservering.

Voksesmerter

Det sikrer omsetning, og det sørger for at de ansatte har nok å holde på med gjennom hele året.

Her ruller de marsipanrosene for hånd, her lages eggekremen for hånd, her lages mandelbunnene fra, vel, bunn av. Året rundt.

– Vi har veldig mange dyktige folk, og det er betryggende for meg. Jeg har veldig tro på folkene som jobber her og kvaliteten på varene de lager, sier Bergan.

Varene selges i dag over to disker i Årnes, og en på Jessheim storsenter. En fjerde kan også komme om ikke veldig lenge. Men hundreogtreåringen har det ikke travelt.

– Vi trenger ikke vokse for fort, det må skje i riktig tempo for alle, sier Bergan.

Dobbel tariffavtale

Inkludert de ansatte i produksjonen. Som holder både høyt tempo og en høy organisasjonsgrad. Jentene bak disken har HK-tariff, bakerne og konditorene er i NNN.

Partssamarbeidet har Bergan mye erfaring med fra tida i helsesektoren i Oslo kommune, der hun etter hvert jobbet som mellomleder. Hun har bare byttet ut sykepleiere og leger med bakere og konditorer.

– Jeg synes det er veldig greit å ha tariff. Det koster litt, men da blir det rettferdig, med lik lønn og like rettigheter. Vi viser samtidig at vi er en seriøs bedrift når vi skal rekruttere nye, sier Bergan.

Og skulle hun bli lei av bollebakst og tillitsvalgte, så har hun allerede sikret arvtakeren. Eldstebarnet på seks år sier allerede at hun skal jobbe på bakeriet …

Glade jul, hellige bakst

– Nå er det lunsj, Kent! roper konditorjentene idet klokka slår 9.15.

Det spørs om seksåringen er forberedt på døgnrytmen som ventes. Konditorene står sågar opp seint om en sammenligner med bakerne, som gjerne jobber natta gjennom.

Da grunnlegger Peder Aanerud ble intervjua i lokalavisa for mange år siden, svarte han følgende på spørsmålet om baker var et godt yrke:

– Ja, det kan man si. Men det har den ulempen at man må grytidlig opp, før noen andre om morgenen.

ORGANISERT: Konditorene jobber organisert, og er organisert. All mann. Eh, kvinner.

Erlend Angelo

Det er like sant den dag i dag. Og nå som julesesongen er godt i gang, kan det bli lange dager inne på konditoriet. Her skal alle sju slaga og mere til produseres i mengder i dagene fram mot jul.

Men julerytmen sitter inne på konditoriet, der radioen er godt i gang med Deilig er jorden. NNN-arbeideren rygger ut av det over hundre år gamle bakeriet til den enda eldre – og passende tekststrofen:

«Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang» …