Michelin-restauranter kommer til Mariannes gård for å kjøpe kylling: – Utrolig stolt over det vi har fått til

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Bella, den store hvite St. Bernhardhunden, kommer tuslende mot oss da vi stanser utenfor Hovelsrud gård på Helgøya ved Mjøsa. Solen skinner, hunden logrer og en uformell og smilende jurist og kyllingbonde Marianne Olssøn tar imot oss med åpne armer. I tillegg til å levere hele og bryst av økologiske kyllinger, ligger det en gammel prakthage med frukt og bær, og det dyrkes korn, epler og plommer her.

– Vi bor midt i Mjøsas matfat, sier hun, strekker ut armene og forteller at det er mange gårder som produserer mat på Helgøya. Men hvorfor bestiller kresne michelinrestauranter kylling og grønnsaker herifra? Hva er det hun gjør annerledes?

BELLA: Gårdens St. Bernhardhund var med oss overalt hvor vi gikk.

Jan-Erik Østlie

Veivalg var enkelt

Det er nå over 13 år siden Olssøn med familie tok valget om å flytte fra hovedstaden til det frodige barndomshjemmet ved Mjøsa. Etter å ha jobbet mange år som jurist, blant annet med dyrevelferd, overtok hun gården på odel i 2008. Drømmen var å drive med økologisk kyllingproduksjon og samtidig gjenskape tippoldefarens prakthage.

Vi følger etter henne og Bella inn porten. Hun viser fram et gammelt kart slik hagen var på 1800-tallet og vandrer rundt. Mange av bærbuskene de har gjenskapt fantes i mjøskanten der de hadde blitt dumpet på 60-tallet, mens andre har de plantet selv. Vi får smake på rips, solbær og korinter som brukes i julekaker og nyter lukten av urter og blomster og synet av den vakre utsikten til Mjøsa. Her finnes alle ulike rosesorter fra 1840-tallet.

Flytsone i hagen

Det er lett å glemme tid og sted når man vandrer igjennom passasjene foran det vakre hovedhuset der familien bor. Vandringen kan ta oss mentalt tilbake til en storhetstid der forskjellene var større mellom Kong Salomon og Jørgen Hattemaker, og de rikeste hadde eksklusive hageselskaper med høy sigarføring.

Her er det lite jåleri, men mer oppmerksomhet på livskvalitet og smakfull god mat og estetikk. Bella løper etter matmor, men tar av og til et jafs av kål nærmest for å demonstrere at den smaker godt.

Den ujålete bonden ler mye og snakker seg raskt varm om hvorfor dyrevelferd og det å tenke bærekraft i alle ledd er viktig for samfunnet. Lite visste vi at det fantes så mange ulike sorter kål. Det er vel dette som har sjarmert de eksklusive restaurantene som kjøper salat, frukt og grønnsaker fra denne spesielle kjøkkenhagen.

– Det er kjempemoro at vi har fått så mange kunder på kort tid, og jeg er utrolig stolt over det vi har fått til, sier bonden.

HAGEN: Marianne Olssøn er stolt av den flotte hagen de har bruk mange år på å opparbeide.

Jan-Erik Østlie

44 sorter epler og hagekunst

Vi får smake på fersk presset eplesaft, og inne i butikkutsalget selges det både eplemost, ripssaft, solbær- og stikkelsbærsyltetøy. Hagen drives økologisk. I år er det angrep av rognebærmøll. Men trøsten er at det vil ta syv år til neste gang. De er aktive på sosiale medier og har følgere fra hele verden.

– Vi koser oss med å lage ulike mønstre av bær, grønnsaker og blomster og tar bilder med drone og deler på sosiale medier. Det er populært på Instagram, forteller hun og viser oss noen av bildene.

Motivene tar nesten pusten fra oss. Det er rett og slett kunst og masse humor. For her har de også gjenskapt noe som ligner «koronaviruset» fra dronen ved hjelp av kål og blomster.

– Vi har fått likes og følgere fra hele verden via våre instagramkontoer Hovelsrudrudhagen og Hovelsrudkylling. Følg oss gjerne, forteller hun med glimt i øyet.

Det er lett å bli imponert av den allsidige kvinnen. Også hennes foreldre på 77 og 83 år tar aktivt del i å fullføre drømmeprosjektet datteren har startet.

– Det er mye en jurist kan brukes til vet du, sier hun.

Nå blir det mest praktisk gårdsarbeid for juristen. Hun har for tiden fire polske arbeidere som hjelper henne i kjøkkenhagen og i kyllinghuset som ligger litt lenger nede i veien. Litt hjelp får hun også av barna på 16, 18 og 20 år som i koronapandemien har bodd hjemme. Selv om det er færre busslast med besøk på gården nå på grunn av restriksjonene, så har det vært full fart med sommerturister, vedlikehold og kyllingproduksjon her.

Fra vanlige til økologiske kyllinger

Her har det vært kyllingproduksjon i mange år. Blant annet drev hennes onkel stort i den enorme funkislåven ved veien.

– Det var en skikkelig broilerfabrikk. Da vi overtok etter pappa, produserte han slaktekylling som levde 30 dager. Jeg ønsket at kyllingene mine skulle leve et godt og langt liv, så jeg endret produksjonen etter at vi hadde besøkt noen økologiske gårder i Sverige og hentet inspirasjon, forteller hun.

For dyrevelferd er viktig. Hun har selv sittet i Pelsdyrutvalget, Oljefondets etiske råd og vært leder av Forsøksdyrutvalget.

Rommet der de små nyutklekte kyllingene kommer først er varmt. Inne i fjøset er overraskende lite lukt. Heller ikke i det store rommet med de 2.000 aktive kyllinger lukter det. Marianne og hennes hjelpere velger hver uke ut 1.000 kyllinger manuelt når de skal sendes til slakteriet. I det store «fjøset» har de god plass til å tumle, det finnes nok mat og drikke, og her har familien vært kreative med å sette opp ulike lekestativer der de kan ha det moro. En kylling lager lyder på en zylofon, og noen andre hopper opp og ned på noe som kan minne om et lekestativ i miniatyr. Utenfor leker kyllinger under potetkasser eller spiser urter fra en kasse. Selv om kyllingene er litt skeptiske til besøkende.

STOLT: Et siste overblikk før det er over.

Jan-Erik Østlie

– De har vakre bein, og det er nok derfor restauranten Maemo kjøper kylllingbein av oss til en spesiell forrett, forteller hun mens kyllingen prøver å rive seg løs fra grepet hennes. Den løper raskt ut for å spise mer av solsikker som ligger på gresset. For her kommer det ofte godsaker fra kjøkkenhagen, og kyllingene kan få i seg både løvstikke, timian, rødbeter, purre, stangselleri og andre sorter med rare navn før de er slakteklare. Kyllingene her er av en saktevoksende rase og lever minst 70 dager

Reduserer plast med 70 prosent

Olssøn har de siste tre årene produsert rundt 50.000 økologiske kyllinger i året og selger hele ferske kyllinger via NorgesGruppen. Hun forteller det finnes ikke egg på gården da kyllingene kommer hit nyklekket og blir sendt til Nortura Elverum for slakting. Derifra tar det svært kort tid til de hele kyllingene er i utvalgte Spar og Kiwi-butikker landet rundt. Hun er stolt over at de nå også har begynt å selge kyllingbryst i en meget spesiell miljøvennlig innpakning.

– Kyllingene er både økologiske og er de eneste kyllingene i Norge som er dyrevernmerket. Når vi nå fikk anledning til å lansere våre kyllingbryst i butikk, så ønsket vi å gjøre det på en måte som var bedre for miljøet enn dagens plastpakkede, forteller hun.

PLASTPAKKINGEN: Hovelsrud pakker kyllingbrystet på en måte som er plastbesparende.

Jan-Erik Østlie

Og viser fram pakken med pappbunn som er utarbeidet i tett samarbeid med fremoverlente maskinleverandører. Målet er å bruke så lite plast som mulig og hjelpe forbrukerne med å sortere papp og papir etterpå. Hun viser den tynne plastfilmen som sørger for best mulig holdbarhet, men som samtidig lett kan skilles fra papiret for gjenvinning.

– Vi er den første produsenten som tar i bruk en slik løsning i Norge. Og håper andre produsenter følger vårt eksempel og reduserer plasten i forpakning, sier hun stolt og tar fram kyllingbrystet som hun mener smaker av dyrevelferd. Så fikk også hennes glade kyllinger allerede i 2018 som de første og eneste dyrevernmerket for gode oppvekstsvilkår.

RUVER: Gårdsnavnet er godt synlig fra veien.

Jan-Erik Østlie

Økologisk framtid

Selv om de færreste av oss handler økologisk når vi skal lage hverdagsmat, så er hun overbevist om at markedet vil etterspørre mer økologisk mat i fremtiden.

– Vi ser allerede nå at forbrukerne etterspør økologiske produkter selv om det ofte er dyrere enn vanlige produkter. Jeg tror folk blir mer opptatt av bærekraft, og da ønsker de å vite hvordan dyrene de spiser har hatt det. Det er minst tre grunner til å velge økologisk. Det er dyrevelferd, renhet og ikke minst smak, sier Marianne Olssøn som er overbevist om at god smak og dyrevelferd henger sammen.