Potetgull-eventyret på Maarud startet for 88 år siden

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Og det lages det myyyyyyeeee av på Maarud-fabrikken på Disenå i Sør-Odal, et lite steinkast innenfor fylkesgrensa til Innlandet.

Heldigvis er det gode forhold for potetdyrking langs Glommas bredder, inkludert Maarud-gården, som ligger rett bak fabrikklokalene.

Gården ligger rett ved verkstedet, hvor tillitsvalgt og mekaniker Daniel Halstvedt jobber.

– Vi har langsiktige avtaler med mange potetbønder i nærheten. Vi må ha en litt annen type potet enn de som spises i hjemmet. Du hadde nok måttet koke disse dobbelt så lenge for å kunne spise dem, sier Halstvedt, som tar NNN-arbeideren med på en grundig rundtur i snacksens høyborg.

MANGE DELER SMÅ...: Industrimekaniker Daniel Halstvedt har nok å holde fingra i på Maarud når snacksprodusenten kjører maskinene for fullt og skal produsere opp et lite lager før en flere uker lang stans.

Erlend Angelo

Lang historie

Men vi må nesten ta en sveip innom nevnte Maarud Gård og Stang-familien før vi returnerer til moderne tid.

Det var nemlig Thomas Stang, far til for mange mer kjente Fabian Stang (Høyre-politikeren med åtte år som Oslo-ordfører), som startet opp med potetgullproduksjonen på Maarud.

I likhet med flere andre matindustrigründere her til lands, så lot Stang seg inspirere under en tur til USA. Eller tur er kanskje feil ord: Stang fullførte nemlig sin mastergrad i skolebruk ved det ikke ukjente Yale University på 1920-tallet.

Det går med noen tonn potet i året når det skal lages gull av ... vel, potet.

Erlend Angelo

Produksjonen av potetchips på Maarud Gård startet noen år senere, i 1936.

Familien fant fort ut at «chips» ikke var et ord for norske potetbønder. Potetgull, skulle de gylne flakene hete.

I dag er ordet blitt så ensbetydende med potetchips her til lands at også andre chipsprodusenter får bruke det. (Rettssaken om nettopp dette mellom Kims og Maarud i 2015 skal vi ikke rippe opp i her.)

Fra middagsmat til sofakos

Men om navnet består, så har bruken endret seg kraftig: I starten var det ifølge Maarud-historien først og fremst finere folk som kjøpte chipsen. Den var rett og slett et friskt tilbehør under søndagsmiddagen.

Men så kom TV-revolusjonen. Kombinert med moderne produksjonsutstyr ble potetgull allemannseie, og noe som hørte hjemme i sofaen som tilbehør til TV-underholdningen.

På 1960-tallet tidoblet produksjonen seg – og potetgull ble et like selvsagt inventar i norske hjem som fjernsynet det akkompagnerte.

Tyske investeringer

Nå er det riktignok en god stund siden Maarud-potetgullet forsvant ut av Stang-familiens eie. I 1982 overtok faktisk Freia eierskapet, og siden den gang har de vært eid av flere.

Nå er det hakket mindre kjente Intersnack som har eid Maarud i ti år, og det tyske selskapet er villig til å satse på sin norske gullbedrift.

Tidligere i år kjøpte de både eiendommen og byggene for å ha større kontroll på fremtidige investeringer.

På Maarud er det brødrene Recep (til venstre) og Hilmi Cosar som brenner tortillachipsene til perfeksjon.

Erlend Angelo

– Det ble godt mottatt av oss ansatte. Jeg mener å huske vi til og med feira med kake, sier tillitsvalgt Halstvedt, som også kan glede seg over at bedriften har ansatt flere nye den siste tida.

Det må til for å sikre nok gull til folket.

Samkjøring i konsernet

Og dermed er vi tilbake i nåtid. Der produksjonen går på maks og mere til når NNN-arbeideren er på besøk. For om ikke lenge skal fabrikken gjennom en større systemendring, og som et føre var-middel kjøres maskinene døgnet rundt for å bygge opp et solid lager.

Vi skal slippe å gå adventstida i møte uten tilstrekkelig med «julegull» fra Maarud.

Nå er det riktignok klassikerne Salt, Paprika og Salt & Pepper det uansett går nok av. Nordmenn er nokså tradisjonelle når vi velger våre matvarer – inkludert snacks.

Svein Kjøstad (nærmest) og Jonny Sagen sliter litt med å få den gode, gamle M320-linja til å kjøre optimalt når NNN-arbeideren henger over skuldrene på dem. Men den kommer seg alltid: – Denne maskina har overlevd mang en dødsdom, sier duoen.

Erlend Angelo

– Det går mye i Classic Salt, det er nok den store vinner'n, sier Svein Kjølstad i «kokebua».

Men om smaken hos oss kundene ikke har forandret seg så mye, så har faktisk potetgullet forandret seg litt. Sunt er det fortsatt ikke, men litt bedre har det blitt. Med små skritt reduserer mange norskprodusenter saltinnholdet. Så også Maarud, som gjennom Saltpartnerskapet har fjernet 13 prosent, tilsvarende 27 tonn, av saltet de bruker.

– I tillegg bruker vi sunnere olje og er nøyere med kokinga, så vi unngår akrylamid i størst grad, sier Jonny Sagen.

Vil organisere flere

Akrylamid fikk stor oppmerksomhet i media for noen år siden etter en kreftstudie – men noen nedgang i potetgullspisinga har det nok ikke blitt. Vi nordmenn skal ha vår «kos».

(Potet)Gullgraver Jonny Sagen.

Erlend Angelo

Også de som jobber der. Men etter å ha fått smaken på varm og rykende ferskt potetgull, er det ikke helt det samme å dra fram posen hjemme i sofaen, må tillitsvalgt Halstvedt innrømme.

Han er relativt fersk både i bedrift og klubb.

– Jeg starta her for to år siden, og har fire uker i klubbstyret. NNN står sterkt her, og a mor var veldig fornøyd over at jeg endelig organiserte meg. Det vanket bonuspoeng da jeg attpåtil ble tillitsvalgt! sier Halstvedt.

Ikke bare rosenrødt

De tillitsvalgte arbeider tett med ledelsen – og involveres der de skal, forteller hovedtillitsvalgt Ivar Disenbroen til NNN-arbeideren.

En arbeidsmiljøundersøkelse, kombinert med høyt sykefravær, gjør at bedriften i høst gjennomfører et partssammensatt prosjekt. Målet er å styrke arbeidsmiljøet og engasjementet, samt redusere sykefraværet.

– Undersøkelsen tyder på at ikke alle på fabrikken synes alt er super. Viktig målsettinger for «Felles bilde»-prosjektet er et felles virkelighetsbilde og arbeid for å redusere «oss og dem-holdning». Prosjektet startet opp i september og vi jobber fram mot et stort allmøte vi skal ha i slutten av november. Inn i dette arbeidet involverer vi også operatører som ikke er tillitsvalgte, men som har lang ansiennitet og som har klare meninger om arbeidsplassen sin, opplyser Disenbroen.