Utenlandsk arbeidskraft holder hjulene i gang i Båtsfjord

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Erlend Angelo (foto)

erlend@lomedia.no

Luna er to år gammel. Hun viser stolt fram bamsen sin. Den lille jenta har aldri bodd noe annet sted enn i Båtsfjord. Det har hennes foreldre.

De er begge fra Litauen og har kommet hit lengst nord i Norge, for å skaffe seg arbeid, skape sin framtid.

Gintare Stulaite, Lunas mor, er 28 år og jobber på fiskeforedlingsbedriften Båtsfjordbruket. Hun arbeider på ferdiggjøringsavdelingen.

Der sørger hun for at pallene med fisk inneholder det riktige antall kasser, er rett merket med hva slags fisk de inneholder, vekt, pakkedato, og hvem kunden er.

Stulaite er ikke den eneste litaueren på fabrikken. Over halvparten av de ansatte er utenlandske statsborgere. Mange av dem er litauere.

Luna har aldri bodd noe annet sted enn i Norge. Men i barnehagen har halvparten utenlandsk bakgrunn.

Erlend Angelo

Flest vil hjem

Faktisk er Båtsfjord den kommunen i Norge med høyest andel innbyggere fra Litauen.

Av Båtsfjords 2200 innbyggere kommer hele 285 av dem fra Litauen. 13,4 prosent av alle Båtsfjords innbyggere er altså fra den største av de baltiske statene.

Totalt bor det nesten 50 000 litauere i Norge. Mange av dem kom da finanskrisa i 2008 rammet Litauen hardt. Mange valgte å reise til utlandet for å jobbe.

Nå ønsker mange å reise hjem.

Arbeidskraftmyndigheten i Litauen, det som tilsvarer Nav i Norge, har i sommer fått gjennomført en spørreundersøkelse blant litauere som bor utenfor hjemlandet.

I undersøkelsen svarer to av tre at de kan tenke seg å reise hjem.

Spørreundersøkelsen er gjennomført blant 1060 litauere i 10 europeiske land. 110 av dem bor i Norge. Norge skiller seg ut fra de fleste andre europeiske land.

Det er flest litauere i Norge som vil reise hjem, sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen. Bare én av tre litauere i Spania ønsker å reise tilbake til Litauen.

De ferskeste tallene fra utlendingsmyndighetene i Norge viser at det også er i ferd med å skje. I andre kvartal i år flyttet 1310 litauere fra Norge. Med unntak av under pandemien, har det ikke skjedd så stor utvandring av litauere fra Norge siden registreringen begynte i 2007.

– Disse dataene viser at bedre levekår og stadig økende lønninger i Litauen begynner å endre holdningene til emigranter. Vi har selvsagt fortsatt en lang vei å gå, men et av de viktigste målene er å formidle informasjon om vilkårene for å bo, studere og arbeide i landet vårt til våre utenlandsboende mennesker så effektivt og objektivt som mulig. Det er det vi gjør, sa Inga Balnanosienė, direktør for arbeidsformidlingen i Litauen i en pressemelding på deres hjemmesider.

Jentene på fileten

To av Stulaites kolleger er Gabrielle Avdonkina og Rosita Ernistaite. De er begge født i 1999 og har mye av livet foran seg.

– Hvordan kom dere til Båtsfjord?

– Ved et uhell, smeller det kjapt fra Ernistaite. Men hun føyer raskt til at hun jobbet på en salatfabrikk i Irland. Der traff hun en fyr og ble med ham hit.

For alle tre var det forelskelse, familie og tilfeldigheter som førte dem hit, men det viktigste var at det var bedre betalt enn i Litauen.

Stulaite forteller at i sommer var hun hjemme i Kaunas og traff gamle klassekamerater. Hun tjente bedre enn selv de med lang universitetsutdanning.

Gintare Stulaite jobber på ferdiggjøringsavdelingen på Båtsfjordbruket

Erlend Angelo

I 2015 var gjennomsnittslønna i Litauen 65 prosent av norske lønninger. Nå har forskjellen blitt mindre, men fortsatt er litauisk lønn i gjennomsnitt 80 prosent av norsk lønn.

Den svake norske krona har gjort at norsk lønn blir mindre verdt i Litauen hvor valutaen er euro.

Avdokina har tenkt mange ganger på å reise et annet sted, men så blir hun.

– Kunne du tenke deg å reise tilbake til Litauen?

– Nei, det er dels på grunn av økonomien, men menneskene og kulturen i Litauen, jeg liker den ikke.

For Ernistaite er det den økonomiske friheten som er viktig. Hun viser fram sin Apple Watch.

– I Litauen måtte jeg ha spart lenge for å kjøpe en sånn. Her kan jeg bare kjøpe den.

Helårsarbeidsplasser

Ketil Pettersen er daglig leder i bedriften Stulaite jobber. Båtsfjordbruket har rundt 100 ansatte. Det gjør det til den nest største virksomheten i Båtsfjord. Størst er Lerøys avdeling i Båtsfjord med rundt dobbelt så mange ansatte.

Begge bedrifter videreforedler fisk som er fiska i havet utenfor, i Barentshavet.

– Det er viktig for oss å ha helårsarbeidsplasser. Mange fiskeforedlingsbedrifter sørover lever av sesongarbeidskraft. Det blir det ikke noe godt samfunn av, sier Pettersen.

Sørover er stort sett alle andre fiskebruk. Båtsfjord ligger nesten så langt nord du kan komme i dette landet.

Et tiltak som er gjort er å ha villtorsk i merder. Noen kaller det torskehotell. Torsken fanges levende og i stedet for å slaktes og sendes til filetering, blir de samlet i merder, og holdt der i opptil noen uker slik at fabrikken har tilgang på fisk selv om det ikke kommer inn noen båter.

Innerst i Båtsfjorden ligger kommunesenteret Båtsfjord, en viktig havn for fiskeflåten i Barentshavet.

Erlend Angelo

Menneskene skaper verdier

– Det er folka som jobber her, som er den største verdien, sier Pettersen til tross for at bedriften nylig har gjort store investeringer i en ny filetmaskin. I denne maskinen blir hver fisk fotografert og analysert slik at en sylskarp vannstråle kan skjære til fileten slik at mest mulig av fisken blir til et beinfritt fiskestykke.

Men det er menneskene som arbeider på fabrikken som skaper verdier.

Derfor mener Pettersen at det er viktig å skape et helt samfunn hvor folk vil bo. I Båtsfjord er det aktive Idrettslag, her finnes det en pub og en restaurant. Slike ting er viktig med et stabilt samfunn.

På Båtsfjordbruket er de vant med ulike nasjonaliteter.

– På 70-tallet var det svensker og finner, så kom tamilene. Da de dro, kom russere og arbeidet her før polakkene kom. Nå er det flest litauere, forteller direktøren.

Ketil Pettersen er daglig leder på Båtsfjordbruket. Folka som jobber her, er vår viktigste ressurs, mener han.

Erlend Angelo

Gratis barnehage

Trond Henriksen er kommunaldirektøren i Båtsfjord. Han tar ikke like lett på å bytte ut befolkninga med en ny nasjonalitet.

Han vet hva han snakker om. I Båtsfjord er halvparten av både skole- og barnehagebarna fremmedspråklige.

– Båtsfjord er den kommunen i Norge etter Drammen med høyest andel av innvandrere. Det er slitsomt å bytte ut store deler av befolkningen, sier han.

De bruker da også store ressurser på å få folk til å bli.

– En del utlendinger hadde planlagt å reise da euroen ble sterk, og de fikk mindre igjen for den norske lønna i hjemlandet. Men fra 1. august i år får alle barn i Finnmark og Nord-Troms gratis barnehageplass. Da var det flere som ombestemte seg, forklarer Henriksen.

3 milliarder kroner

Henriksen vet at innvandring er viktig for Båtsfjord. Ifølge beregninger gjort av Sparebanken Nord-Norge er verdiskapningen i den lille kommunen 3 milliarder kroner i året.

Henriksen vet at uten innvandrerne ville det ikke være mulig å skape så store verdier, og det vil være krise om litauerne reiser hjem.

Men det er ikke problemfritt hvis de blir heller.

Henriksen har møtt kolleger fra de samiske kjerneområdene i Finnmark. Gamle samer som blir demente, slutter å snakke norsk. De snakker bare samisk. Da må også pleierne kunne snakke samisk.

Han ser for seg demente litauere på sykehjemmet.

– Da er det nødvendig at vi har pleiere som kan det språket.

– I Båtsfjord har halvparten av barna i skolen og i barnehagen utenlandsk bakgrunn, forteller kommunedirektør i Båtsfjord, Trond Henriksen.

Erlend Angelo

Blir boende

Men hjemme hos Lonas familie er det lite snakk om å flytte.

Lonas far er rørlegger. Han heter Povilas Kriauciunas. Han har bodd i Norge i snart 14 år. For tre år siden tok han fagbrev som rørlegger.

Badet hos Gintare og Povilas viser at her bor det en fagarbeider som er glad i faget sitt. Fra badekaret har de oversikt over Neptunbukta, bukta innerst i Båtsfjorden.

Det er vannbåren varme i gulvet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene

– Kommer dere til å flytte tilbake til Litauen?

– Nei, vi blir nok boende i Norge, men det er ikke sikkert at vi blir boende i Båtsfjord, svarer Stulaite.

Gintare og Povilas er forlovet, men ikke gift. Om de gifter seg i Båtsfjord er det dyrt for familiene i Litauen å reise. Om de gifter seg i Litauen, er det dyrt for vennene i Båtsfjord å komme i bryllupet.

Det er langt hjem, og det er langt fra Litauen til Båtsfjord, langt og dyrt.

Luna og mammaen og pappaen hennes har ingen planer om å flytte tilbake til Litauen.

Erlend Angelo

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Samra Akhtar skriver i en e-post til Frifagbevegelse at arbeidsinnvandrere er en viktig gruppe i det norske arbeidslivet.

– Vi vet at mange arbeidsinnvandrere er her for en kort periode, og ser for seg å reise hjem. Arbeidsinnvandrerutvalgt fra 2022 så på dette. De fant at mange også etablerer seg i Norge. Barn av innvandrere fra Polen og Litauen er blant de raskest voksende gruppene av nordmenn med innvandrerforeldre i Norge, som betyr at mange også blir her permanent, sier statssekretæren.

Endring 17.10.2023:

Etter den første publsieringen ble sitatene fra Balnanosienė og Akhtar, lagt til.