JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norge tappet for strøm før vinteren

Magasinfyllingsgraden er nå så lav at bare enorme nedbørsmengder eller unormalt høy vintertemperatur kan hindre ekstremt høye strømpriser i Norge. I verste fall kommer noen til å måtte oppleve strømrasjonering. Situasjonen er mest kritisk i Midt- Norge.


24.11.2010
14:30
16.12.2013 14:42

De norske vannkraftmagasinene har ekstremt lite vann før vinteren. Husholdningene og industrien er avhengige av vannkraft. 99 % av den norske strømproduksjonen er vannkraft og uten nok vann i magasinene, er det ikke mulig å produsere nok strøm om vinteren. Deler av strømbehovet må derfor dekkes ved å importere sterkt forurenset kullkraft med høyt europeisk prisnivå.

Allerede 25. august i år varslet Industri Energi om alarmerende lav magasinfyllingsgrad. Likevel har Statnett valgt å eksportere strøm i hele høst, med NVE sin velsignelse. Med andre ord er det med åpne øyne de har styrt magasinfyllingsgraden til under 65 % oppfyllingsgrad. Normalt skal magasinfyllingsgraden være nærmere 90 % på denne årstiden. I oktober fortalte Adm. Dir i Statnett, Auke Lont til Teknisk Ukeblad at det mangler vann omregnet til hele 16 TWh i magasinene. For å klargjøre dimensjonen og alvoret, kan jeg opplyse om at 16 TWh tilsvarer det årlige strømforbruket i minst 500 000 norske husholdninger.

Sjekk her for ukentlig oppdatering av fyllingsgraden i vannmagasinene.

Tappet for strøm om høsten

Krafteksport og nedtapping av vannkraftmagasinene høsten 2009 sammen med nedstengte svenske atomkraftverk, førte til import av strøm med høye priser hele forrige vinter og langt ut på sommeren. Også nå i høst har de norske strømprisene blitt holdt oppe gjennom å eksportere kraft ut av landet med følge at vi har fått et høyere strømprisnivå for norske strømkunder hele høsten. Krafteksporten har skjedd mens vi har hatt en periode med ekstremt vannfattige vannkraftmagasiner. Markedet styrer, sier kraft- og nettselskapene - og til dels de politikerne som har dristet seg til å si noe om fenomenet krafteksport.

Med respekt å melde: Dette svaret er å fraskrive seg både vilje og evne til å sikre et fornuftig vannivå i norske kraftmagasin før vinteren. Det er et alvorlig signal til norske strømkunder! Når det nå ser ut til å gå mot tomme magasin og høye strømpriser også i vinter, betyr dette samtidig at kraftselskapene tjener i bøtter og spann – året rundt. Resultatgraden for vannkraftselskap var om lag 70 % i 2009 og blir neppe lavere i 2010. Samtidig må norske strømkunder betale økte strømpriser og høyere nettleie.

Kullkraft og atomkraft om vinteren

Det er faktisk gode grunner til å rette et kritisk blikk på det som er i ferd med å skje. Er samfunnet tjent med en utvikling hvor strømpriser og nettleien øker dramatisk for husholdningene og næringslivet?

– Hva med sosiale fordeling? For strømprisen som offentlig inntektskilde har ingen rettferdig fordelingsmekanisme.

– Hva med industri og arbeidsplasser i distriktene? For høye strømpriser svekker konkurransekraft og investeringsgrunnlag i næringslivet.

– Hva med miljø og klima? For det er ikke verken miljøvennlig eller klimavennlig å basere store deler av det norske strømforbruket om vinteren på europeisk kullkraft ispedd under 10 % vindkraft og noe mer gasskraft.

– Eller hva med svensk atomkraft som Norge er blitt avhengige av. Et avhengighetsforhold som bekreftes når Olje- og energiministeren begrunner mye av den anstrengte strømsituasjonen vi hadde i Norge sist vinter, nettopp med at de svenske atomkraftverkene hadde stengt ned.

I forhold til de holdninger vi har til kullkraft og atomkraft i Norge virker det til å være en underlig og ikke helt bra form for moral som preger kjøremønsteret i den norske strømforsyningen for tiden.

Hvem ivaretar strømkundenes interesser

Den lave magasinfyllingsgraden vi nå ser, kunne vært mindre kritisk dersom det ble spart mer på vannet om høsten - både i fjor og i år. Et interessant tema som er lite berørt hittil bør handler om kraft og nettselskapenes store annonse, sponsor og reklamebudsjetter. I hvilken grad kan enorme annonse og reklameinntekter bidra til å påvirke medier og andre aktørers holdninger og meninger? I lys av Eidsiva og Troms kraft sin kritikkverdige og meget medieomtalte pengestøtte til Senterpartiet er det viktig å være sikker på at medier ikke selv opptrer slik at inntektsstrømmer kan etterlate seg uheldige inntrykk. Har vi en kritisk uavhengig presse dersom den samme pressen for eksempel skulle vise seg å være avhengig av reklame, annonse eller sponsorinntekter fra kraft eller nettselskap? Når Statsforvaltningsselskapet Statnett etter sigende bruker 10 millioner kroner på en enkelt reklamekampanje, bør det i seg selv være grunn nok til å reise et slikt spørsmål. Hvordan kan landets aviskjøpere og strømkunder være sikret et objektivt og kritisk innsyn i hva som driver opp strømprisene og nettleien.

Vinteren gir oss svar

Mange spørsmål besvares i løpet av vinteren vi står foran. Blant annet: Hvilke temperaturer får vi? Hvor mye nedbør vil det falle? Hvor store mengder kull og atomkraft må vi importere? Hvor høye blir strømprisene? Hvor store blir strømprisforskjellene mellom landsdelene? Hvor mye kommer kraftselskapene til å tjene?

Mer krafteksport i fremtiden

Vi går en spennende strømvinter i møte. Mye takket være Statnett, NVE og kraftselskapene som i sammen må ta ansvaret for den strømsituasjonen vi får i vinter. Skulle vi få en mild vinter preget av mye nedbør er det gledelig, ikke minst med tanke på strømprisene og forsyningssikkerheten. Flaks er ikke ulovlig, men det er en dårlig strategi i forvaltningssammenheng. Det virker som at våre ledende politikere er villig til å spille en form for politisk pokerspill med høy risiko der verdien av vannkraften ligger i potten. For når Statnett planlegger hele 5- 6 nye gigantiske sjøkabler til utlandet er det nettopp dette som er i ferd med å skje. De nye sjøkablene planlegges med en samlet teoretisk kapasitet tilstrekkelig til å transportere halvparten av den norske vannkraften ut av landet. Ut fra den krafteksporten vi har vært vitne til om høsten de senere år og de høye strømprisene dette har bidratt til om vinteren, så er det i hvert fall ingen grunn til å bygge flere kabler.

Markedet styrer strømeksporten

Når de eneste svarene vi får er at markedet styrer vannkraftdisponeringen alene og at ingen kan gripe inn, er det vanskelig å skjønne at en økning i kapasiteten for krafteksport på kanskje hele 150 % innen 2020 er forenlig med en fornuftig strømpris for husholdninger og næringsliv i Norge. Det er faktisk helt ubegripelig for oss som i disse dager betaler en strømregning for den nasjonale, rene, fornybare og klimavennlige strømmen vi forbruker. For strømprisene har faktisk økt med hele 40 % siden samme tid i fjor. Tenk om det var bensinpriser som økte med 40 % for å dempe bruk av ”fossile” ressurser. Eller tobakkspriser som økte like mye for å dempe helseskader. Da ville vi neppe akseptert det. Når vi aksepterer økte strømpriser er det derfor nærliggende å tro at klimavennlig strømforbruk basert på fellesskapets ressurs ansees som mer uheldig. Eller?

24.11.2010
14:30
16.12.2013 14:42



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker