laster inn
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Utdanning
Her står reindrift på timeplanen, som den eneste skolen i landet
Elever fra hele landet samles i Kautokeino for å lære samiske skikker og kultur.
Saken oppsummert
guro@lomedia.no
I gangene går praten på samisk, og utenfor hvert rom står skiltene på norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Bare norsk- og engelskundervisningen foregår på annet enn samisk.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
På Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino foregår nesten all undervisning på samisk.
Bare norsk- og engelskundervisningen foregår på annet språk.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Her lærer elevene tradisjonelt samisk håndverk, reindrift, teknologi, matfag og studiespesialisering, mens skuespillere og teaterarbeidere vegg i vegg forbereder forestillinger for publikum over hele landet.
Skolen og Beaivváš samiske nasjonalteater er samlet i det prisbelønte bygget Čoarvemátta, som har fått navn etter den innerste delen av reinsdyrhornet.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Arbeidsplassen er helt unik.
Skolen er den eneste i landet som tilbyr videregående opplæring i reindrift og duodji, samisk håndverk, og tar imot elever fra hele landet.
Hovedtillitsvalgt for NTL, Stig Rune Alseth Valio, og inspektør Sara Eira på samisk videregående skole og reindriftsskole.
Ánne Kátjá Gaup
I verkstedene repareres motorer og sveises stål. I duodji-rommene formes horn, tre og tekstiler til bruksgjenstander og kunsthåndverk, mens reindriftselever lærer om alt fra tradisjonell slakting til håndtering av reinflokker.
NTL-magasinet har besøkt arbeidsplassen der samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap preger hverdagen.
Kortreist: Kokk Stig Rune Alseth Valio er kantineansvarlig og hovedtillitsvalgt for NTL på skolen. Her baker de eget brød og skal etter hvert lage mat som kommer fra slakteriet på skolen. Kjøkkenet må han dele med restaurant og matfaglinja.
Ánne Kátjá Gaup
Kokk Stig Rune Alseth Valio er kantineansvarlig og hovedtillitsvalgt for NTL på skolen. Her baker de eget brød og skal etter hvert lage mat som kommer fra slakteriet på skolen. Kjøkkenet må han dele med restaurant og matfaglinja.
Hver dag serveres frokost til alle de 115 elevene, samt to varme måltider i uka. Staten gir dem 500.000 kroner i året til skolemat, noe elevene setter pris på.
Utenfor skolen er det satt opp flere små bygg som brukes til lagring og oppbevaring av utstyr og materialer. Skolen mangler plass inne, så her må elever og lærere ut for å hente nødvendige ting til undervisningen. Her står også et stabbur der det tørkes reinkjøtt.
Ánne Kátjá Gaup
Utenfor skolen er det satt opp flere små bygg som brukes til lagring og oppbevaring av utstyr og materialer.
Skolen mangler plass inne, så her må elever og lærere ut for å hente nødvendige ting til undervisningen. Her står også et stabbur der det tørkes reinkjøtt.
På tørk: Samuel Gaup henter inn bringen, som skal være et av de beste stykkene når man skal ha tørket reinkjøtt. På skolen skal reinen foredles; alt fra innerst til ytterst. Og elevene skal være med på hele prosessen.
Ánne Kátjá Gaup
Bringen skal være et av de beste stykkene når man skal ha tørket reinkjøtt.
Lærer Samuel Gaup kommer inn på slakteriet. Han er lærer på naturbrukslinja, og har hengt reinkjøtt ut til tørk sammen med elevene etter en test av slakteriet fire uker tidligere. I dag er det tid for å teste kjøttet. – Temperaturen har vært bra nå, sier han, og skjærer av et stykke kjøtt for å teste smaken.
Ánne Kátjá Gaup
Samuel Gaup har hengt reinkjøttet ut til tørk sammen med elevene etter en test av slakteriet fire uker tidligere. I dag er det tid for å teste det.
– Temperaturen har vært bra nå, sier han, og skjærer av et stykke kjøtt for å kjenne på smak og konsistens.
Ánne Kátjá Gaup
På skolen skal reinen foredles; alt fra innerst til ytterst. Og elevene skal være med på hele prosessen.
Hard sløyd: Hele reinen foredles på skolen. Her har elever laget kniver og knapper av horn. Materialet kan også brukes til å lage smykker, som søljer, skjeer, beholdere og kunst.
Ánne Kátjá Gaup
Hele reinen skal brukes. Elever har laget kniver og knapper av horn. Materialet kan også brukes til å lage smykker, som søljer, skjeer, beholdere og kunst.
Smykkeskrin: Nikolina Stenberg Kroik (20) har flyttet fra Sverige til Kautokeino for å lære håndverket. Hun har allerede gått ferdig videregående, men får gå første og andre klasse duodji komprimert på ett år. – Det aller beste er gravering. Det er vanskelig, men veldig gøy, sier hun. Hun viser fram en kiste hun har laget i tre. Det er et stort smykkeskrin der man skal lagre søljer og andre smykker. Både moren og faren hennes gikk på en duodji-linje hjemme i Malå, men skolen har vært under konstruering de siste årene, og derfor er hun glad hun kunne komme hit.
Ánne Kátjá Gaup
Nikolina Stenberg Kroik (20) har flyttet fra Sverige til Kautokeino for å lære håndverket. Hun har allerede gått ferdig videregående, men får gå første og andre klasse duodji komprimert på ett år.
– Det aller beste er gravering. Det er vanskelig, men veldig gøy, sier hun.
Samisk håndverk har blitt stadig mer populært. Til neste skoleår er det flere søkere enn plasser. Nikolina og klassevenninnen trives veldig godt.
Ánne Kátjá Gaup
Både moren og faren hennes gikk på en duodji-linje hjemme i Malå, men skolen har vært under konstruering de siste årene, og derfor er hun glad hun kunne komme hit.
Samisk håndverk har blitt stadig mer populært. Til neste skoleår er det flere søkere enn plasser. Nikolina og klassevenninnen trives veldig godt.
I verkstedet til teknikk og industrifag (TIF) gnistrer det fra sveisemaskiner og verktøy. Elever reparerer motorer, bygger motoriserte sparker og lager og selger spesialutstyr til lassokasting – en populær idrett i reindriftsmiljøene.
Ánne Kátjá Gaup
I verkstedet til teknikkog industrifag (TIF) gnistrer det fra sveisemaskiner og verktøy. Elever reparerer motorer, bygger motoriserte sparker og lager og selger spesialutstyr til lassokasting – en populær idrett i reindriftsmiljøene.
Har planene klare: John Ante Skum (16) skrur på crossmotoren sin. – Jeg kommer fra en reindriftsfamilie og kommer nok til å drive med reindrift selv. Derfor er det fint å lære å reparere og lage utstyr selv, sier han.
Ánne Kátjá Gaup
John Ante Skum (16) skrur på crossmotoren sin. – Jeg kommer fra en reindriftsfamilie og kommer nok til å drive med reindrift selv. Derfor er det fint å lære å reparere og lage utstyr selv, sier han.
Teateret og skolen bruker bygget sammen. Det gir grunnlag for forestillinger, kurs og aktiviteter som også er åpne for lokalsamfunnet. Bygget skaper rom for både undervisning, aktivitet og sosialt fellesskap – på tvers av de ulike virksomhetene. Ved å samle så mange funksjoner under ett tak reduseres behovet for transport og dobbel infrastruktur. Samtidig er det skapt et tydelig signalbygg for samisk kultur og utdanning.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Teateret og skolen bruker bygget sammen. Det gir grunnlag for forestillinger, kurs og aktiviteter som også er åpne for lokalsamfunnet. Bygget skaper rom for både undervisning, aktivitet og sosialt fellesskap – på tvers av de ulike virksomhetene.
Ved å samle så mange funksjoner under ett tak reduseres behovet for transport og dobbel infrastruktur. Samtidig er det skapt et tydelig signalbygg for samisk kultur og utdanning.
Formidller kulturen: Det samiske nasjonaleatret har også en egen teatersal i tillegg til prøvesal og utendørsscene. Her jobber det mellom 17 og 19 faste ansatte, som setter opp hovedproduksjoner i året. Det samiskspråklige teatret ble grunnlagt i 1981 og fikk status som samisk nasjonalteater fra 1994. Alle forestillingene spilles på samisk og tekstes til norsk.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Det samiske nasjonaleatret har også en egen teatersal i tillegg til prøvesal og utendørsscene. Her jobber det mellom 17 og 19 faste ansatte, som setter opp hovedproduksjoner i året.
Det samiskspråklige teateret ble grunnlagt i 1981 og fikk status som samisk nasjonalteater fra 1994. Alle forestillingene spilles på samisk og tekstes til norsk.
Kunsten som fyller veggene i foajeen symboliserer store deler av den samiske kulturen. Dette kunstverket er tatt med fra den gamle skolen.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Kunsten som fyller veggene i foajeen symboliserer store deler av den samiske kulturen.
Dette kunstverket er tatt med fra den gamle til den nye skolen.
guro@lomedia.no
I gangene går praten på samisk, og utenfor hvert rom står skiltene på norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Bare norsk- og engelskundervisningen foregår på annet enn samisk.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
På Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino foregår nesten all undervisning på samisk.
Bare norsk- og engelskundervisningen foregår på annet språk.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Her lærer elevene tradisjonelt samisk håndverk, reindrift, teknologi, matfag og studiespesialisering, mens skuespillere og teaterarbeidere vegg i vegg forbereder forestillinger for publikum over hele landet.
Skolen og Beaivváš samiske nasjonalteater er samlet i det prisbelønte bygget Čoarvemátta, som har fått navn etter den innerste delen av reinsdyrhornet.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Arbeidsplassen er helt unik.
Skolen er den eneste i landet som tilbyr videregående opplæring i reindrift og duodji, samisk håndverk, og tar imot elever fra hele landet.
Hovedtillitsvalgt for NTL, Stig Rune Alseth Valio, og inspektør Sara Eira på samisk videregående skole og reindriftsskole.
Ánne Kátjá Gaup
I verkstedene repareres motorer og sveises stål. I duodji-rommene formes horn, tre og tekstiler til bruksgjenstander og kunsthåndverk, mens reindriftselever lærer om alt fra tradisjonell slakting til håndtering av reinflokker.
NTL-magasinet har besøkt arbeidsplassen der samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap preger hverdagen.
Kortreist: Kokk Stig Rune Alseth Valio er kantineansvarlig og hovedtillitsvalgt for NTL på skolen. Her baker de eget brød og skal etter hvert lage mat som kommer fra slakteriet på skolen. Kjøkkenet må han dele med restaurant og matfaglinja.
Ánne Kátjá Gaup
Kokk Stig Rune Alseth Valio er kantineansvarlig og hovedtillitsvalgt for NTL på skolen. Her baker de eget brød og skal etter hvert lage mat som kommer fra slakteriet på skolen. Kjøkkenet må han dele med restaurant og matfaglinja.
Hver dag serveres frokost til alle de 115 elevene, samt to varme måltider i uka. Staten gir dem 500.000 kroner i året til skolemat, noe elevene setter pris på.
Utenfor skolen er det satt opp flere små bygg som brukes til lagring og oppbevaring av utstyr og materialer. Skolen mangler plass inne, så her må elever og lærere ut for å hente nødvendige ting til undervisningen. Her står også et stabbur der det tørkes reinkjøtt.
Ánne Kátjá Gaup
Utenfor skolen er det satt opp flere små bygg som brukes til lagring og oppbevaring av utstyr og materialer.
Skolen mangler plass inne, så her må elever og lærere ut for å hente nødvendige ting til undervisningen. Her står også et stabbur der det tørkes reinkjøtt.
På tørk: Samuel Gaup henter inn bringen, som skal være et av de beste stykkene når man skal ha tørket reinkjøtt. På skolen skal reinen foredles; alt fra innerst til ytterst. Og elevene skal være med på hele prosessen.
Ánne Kátjá Gaup
Bringen skal være et av de beste stykkene når man skal ha tørket reinkjøtt.
Lærer Samuel Gaup kommer inn på slakteriet. Han er lærer på naturbrukslinja, og har hengt reinkjøtt ut til tørk sammen med elevene etter en test av slakteriet fire uker tidligere. I dag er det tid for å teste kjøttet. – Temperaturen har vært bra nå, sier han, og skjærer av et stykke kjøtt for å teste smaken.
Ánne Kátjá Gaup
Samuel Gaup har hengt reinkjøttet ut til tørk sammen med elevene etter en test av slakteriet fire uker tidligere. I dag er det tid for å teste det.
– Temperaturen har vært bra nå, sier han, og skjærer av et stykke kjøtt for å kjenne på smak og konsistens.
Ánne Kátjá Gaup
På skolen skal reinen foredles; alt fra innerst til ytterst. Og elevene skal være med på hele prosessen.
Hard sløyd: Hele reinen foredles på skolen. Her har elever laget kniver og knapper av horn. Materialet kan også brukes til å lage smykker, som søljer, skjeer, beholdere og kunst.
Ánne Kátjá Gaup
Hele reinen skal brukes. Elever har laget kniver og knapper av horn. Materialet kan også brukes til å lage smykker, som søljer, skjeer, beholdere og kunst.
Smykkeskrin: Nikolina Stenberg Kroik (20) har flyttet fra Sverige til Kautokeino for å lære håndverket. Hun har allerede gått ferdig videregående, men får gå første og andre klasse duodji komprimert på ett år. – Det aller beste er gravering. Det er vanskelig, men veldig gøy, sier hun. Hun viser fram en kiste hun har laget i tre. Det er et stort smykkeskrin der man skal lagre søljer og andre smykker. Både moren og faren hennes gikk på en duodji-linje hjemme i Malå, men skolen har vært under konstruering de siste årene, og derfor er hun glad hun kunne komme hit.
Ánne Kátjá Gaup
Nikolina Stenberg Kroik (20) har flyttet fra Sverige til Kautokeino for å lære håndverket. Hun har allerede gått ferdig videregående, men får gå første og andre klasse duodji komprimert på ett år.
– Det aller beste er gravering. Det er vanskelig, men veldig gøy, sier hun.
Samisk håndverk har blitt stadig mer populært. Til neste skoleår er det flere søkere enn plasser. Nikolina og klassevenninnen trives veldig godt.
Ánne Kátjá Gaup
Både moren og faren hennes gikk på en duodji-linje hjemme i Malå, men skolen har vært under konstruering de siste årene, og derfor er hun glad hun kunne komme hit.
Samisk håndverk har blitt stadig mer populært. Til neste skoleår er det flere søkere enn plasser. Nikolina og klassevenninnen trives veldig godt.
I verkstedet til teknikk og industrifag (TIF) gnistrer det fra sveisemaskiner og verktøy. Elever reparerer motorer, bygger motoriserte sparker og lager og selger spesialutstyr til lassokasting – en populær idrett i reindriftsmiljøene.
Ánne Kátjá Gaup
I verkstedet til teknikkog industrifag (TIF) gnistrer det fra sveisemaskiner og verktøy. Elever reparerer motorer, bygger motoriserte sparker og lager og selger spesialutstyr til lassokasting – en populær idrett i reindriftsmiljøene.
Har planene klare: John Ante Skum (16) skrur på crossmotoren sin. – Jeg kommer fra en reindriftsfamilie og kommer nok til å drive med reindrift selv. Derfor er det fint å lære å reparere og lage utstyr selv, sier han.
Ánne Kátjá Gaup
John Ante Skum (16) skrur på crossmotoren sin. – Jeg kommer fra en reindriftsfamilie og kommer nok til å drive med reindrift selv. Derfor er det fint å lære å reparere og lage utstyr selv, sier han.
Teateret og skolen bruker bygget sammen. Det gir grunnlag for forestillinger, kurs og aktiviteter som også er åpne for lokalsamfunnet. Bygget skaper rom for både undervisning, aktivitet og sosialt fellesskap – på tvers av de ulike virksomhetene. Ved å samle så mange funksjoner under ett tak reduseres behovet for transport og dobbel infrastruktur. Samtidig er det skapt et tydelig signalbygg for samisk kultur og utdanning.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Teateret og skolen bruker bygget sammen. Det gir grunnlag for forestillinger, kurs og aktiviteter som også er åpne for lokalsamfunnet. Bygget skaper rom for både undervisning, aktivitet og sosialt fellesskap – på tvers av de ulike virksomhetene.
Ved å samle så mange funksjoner under ett tak reduseres behovet for transport og dobbel infrastruktur. Samtidig er det skapt et tydelig signalbygg for samisk kultur og utdanning.
Formidller kulturen: Det samiske nasjonaleatret har også en egen teatersal i tillegg til prøvesal og utendørsscene. Her jobber det mellom 17 og 19 faste ansatte, som setter opp hovedproduksjoner i året. Det samiskspråklige teatret ble grunnlagt i 1981 og fikk status som samisk nasjonalteater fra 1994. Alle forestillingene spilles på samisk og tekstes til norsk.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Det samiske nasjonaleatret har også en egen teatersal i tillegg til prøvesal og utendørsscene. Her jobber det mellom 17 og 19 faste ansatte, som setter opp hovedproduksjoner i året.
Det samiskspråklige teateret ble grunnlagt i 1981 og fikk status som samisk nasjonalteater fra 1994. Alle forestillingene spilles på samisk og tekstes til norsk.
Kunsten som fyller veggene i foajeen symboliserer store deler av den samiske kulturen. Dette kunstverket er tatt med fra den gamle skolen.
Lars Petter Pettersen / Snøhetta / Statsbygg
Kunsten som fyller veggene i foajeen symboliserer store deler av den samiske kulturen.
Dette kunstverket er tatt med fra den gamle til den nye skolen.
