Katharina Dale Håkonsen" />

Norsk institutt for luftforskning (NILU):

Anne-Cathrine (42) måler lufta du puster inn

Ingeniør Anne-Cathrine Nilsen leser av hvor mye forurensning det er i lufta. Når nivåene er høye, får astmatikere et varsel om å holde seg inne.
Undersøker: Fire ganger i året er Anne-Cathrine Nilsen på taket av målebua i Drammen for å rengjøre instrumentene.

Undersøker: Fire ganger i året er Anne-Cathrine Nilsen på taket av målebua i Drammen for å rengjøre instrumentene.

Ole Palmstrøm

29.10.2020
11:06
29.10.2020 16:22

katharina@lomedia.no

Står du midt i et bilkryss i rushtrafikken, puster du med stor sannsynlighet inn forurenset luft.

For de fleste går det helt greit. Det lukter bare vondt. Men for mennesker med luftveissykdommer, kan svevestøv fra biltrafikk få alvorlige konsekvenser. I verste fall kan de dø tidligere. Derfor er målingene til ingeniør Anne-Cathrine Nilsen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) viktige.

– Å måle forurensning i lufta er noe som angår oss alle, sier Nilsen som er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Viser målingene at lufta er veldig forurenset, bør astmatikere og personer med andre luftveissykdommer eller alvorlige hjerte- og karsykdommer holde seg innomhus eller unngå forurensede områder.

Saken fortsetter under bildet.

FYSIKEREN: Anne-Cathrine Nilsen har bodd og jobbet på Bjørnøya, Svalbard og i Kautokeino før hun flyttet til Østlandet og fikk jobb med luftmåling ved NILU.

FYSIKEREN: Anne-Cathrine Nilsen har bodd og jobbet på Bjørnøya, Svalbard og i Kautokeino før hun flyttet til Østlandet og fikk jobb med luftmåling ved NILU.

Ole Palmstrøm

Du kan sjekke lufta der du er i sanntid

En traktor, en grønn Brakar-buss uten passasjerer og flere personbiler kjører bortover Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen. Midt mellom nyperoser og høyt ugress, like ved veien, står ei bu uten vinduer, som aller mest ligner et uthus med morkne planker. Men bakom den grønne døra skjuler det seg et toppmoderne elektronisk system som døgnkontinuerlig tar tempen på hvor mye svevestøv og nitrogenoksid det er i lufta. Nitrogenoksid – også kalt NOx – er gasser av fossil forbrenning fra diesel- og bensinbiler og industrielle anlegg.

– Nå er det midt i morgenrushet. Vi ser at mengden svevestøv går litt opp på morgenen og ettermiddagen, sier Nilsen.

Ingeniøren fisker fram mobilen og taster inn nettsida lk.nilu.no som i sanntid viser resultatene fra alle luftmålingene som gjøres i Norge. Lufta er ikke helseskadelig på de fleste stedene. Men for Bangeløkka i Drammen hvor Nilsen er, kommer det opp et varsel om at personer med sykdom i hjerte- karsystemet eller i luftveissystemet «bør vurdere sin aktivitet i området».

– De siste årene er jeg blitt mer bevisst på hvor jeg ikke ønsker å bo, sier Nilsen som startet i jobben ved NILU for fire år siden.

Hun smiler, men røper ikke hvilke områder hun tenker på.

Saken fortsetter under bildet.

BANGELØKKA: Målebua i Drammen er plassert tre steinkast fra E18 og sju meter fra en trafikkert firefeltsvei.

BANGELØKKA: Målebua i Drammen er plassert tre steinkast fra E18 og sju meter fra en trafikkert firefeltsvei.

Ole Palmstrøm

Sju millioner mennesker dør av dårlig luft

Alle kommuner på en viss størrelse er pliktige å kartlegge luftkvaliteten. Hvis det er høye nivåer av svevestøv og nitrogenoksid, må kommunene handle. Forbud mot dieselbiler og miljøfartsgrense på 60 istedenfor 80 kilometer i timen er slike tiltak.

– Oslo kommune har også gitt tilskudd til privatpersoner for at de skal bytte til rentbrennende ovner, sier Nilsen.

Kommune har 18 tilskuddsordninger til bedrifter og privatpersoner. Den nyeste er tilskudd for å kjøpe vinterdekk til sykkelen.

Luftforurensing forekommer oftest om vinteren når vi fyrer med ved og kjører med piggdekk. Verst er det på dager der tung luft legger seg som et lokk over byer som Oslo og Bergen.

Med lite eller ingen vind klarer ikke lufta under lokket – som både er lettere og mer forurenset – å blåse bort.

Saken fortsetter under bildet.

ET LOKK OVER OSLO: Luftforurensninga er verst om vinteren når vi fyrer med ved og kjører med piggdekk. Tung luft legger seg som et lokk over byer som Oslo og Bergen.

ET LOKK OVER OSLO: Luftforurensninga er verst om vinteren når vi fyrer med ved og kjører med piggdekk. Tung luft legger seg som et lokk over byer som Oslo og Bergen.

Sissel M. Rasmussen

I verden er uren luft et alvorlig problem. En studie gjennomført av Verdens helseorganisasjon fra 2018 viste at 90 prosent av verdens befolkning puster inn forurenset luft.

På verdensbasis dør om lag sju millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser.

Også i Norge dør mennesker tidligere fordi de inhalerer forurenset luft. I 2016 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som viser at et sted mellom 70 og 291 personer har fått forkortet sitt liv på grunn av svevestøv.

Saken fortsetter under bildet.

Anvendt fysikk: Mange data sammenlignes og noteres i målebua i Drammen. (Verdien på NOx er noe over normalen, men ikke alarmerende i dag.)

Anvendt fysikk: Mange data sammenlignes og noteres i målebua i Drammen. (Verdien på NOx er noe over normalen, men ikke alarmerende i dag.)

Ole Palmstrøm

Skal måle lufta i Operatunnelen

En gang i uka drar Anne-Cathrine Nilsen til Bangeløkka for å kalibrere instrumentene sånn at de til enhver tid måler riktig.

At 42-åringen endte i avdeling for måle- og instrumentteknologi ved NILU, var ingen selvfølge. Hun er utdannet sivilingeniør i fysikk, har undervist i ti år ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og tilbrakt tre vintre ved Bjørnøya Meteorologiske Stasjon. NILU kom hun i kontakt med da hun arbeidet for Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund på Svalbard. Der hjalp hun NILU-forskerne med å samle inn informasjon om langtransportert forurensing. Selv om ingeniøren har en teoretisk bakgrunn, setter hun pris på å jobbe praktisk.

– Jeg liker bedre å bli møkkete på hendene enn å sitte foran en datamaskin hele dagen.

I arbeidshverdagen bruker hun fysikkunnskapen flittig. Nilsen har forflyttet seg fra Drammen til Kjeller like ved Lillestrøm, hvor NILU holder til. Hun viser vei til en rekke instrumenter montert på toppen av europaller.

Saken fortsetter under bildet.

På Kjeller: Anne-Cathrine Nilsen viser hun fram noen av målerinstrumentene som skal plasseres i Operatunnelen for å undersøke hvor bra lufttårnene fungere.

På Kjeller: Anne-Cathrine Nilsen viser hun fram noen av målerinstrumentene som skal plasseres i Operatunnelen for å undersøke hvor bra lufttårnene fungere.

Ole Palmstrøm

– Dette prosjektet er morsomt. Her får jeg virkelig brukt kreativiteten min. Jeg må finne praktiske løsninger for å skaffe de måledataene forskerne trenger.

Statens vegvesen har gitt NILU i oppdrag å måle luftforurensning i Operatunnelen og kartlegge ventilasjonstårnenes effekt for å redusere forurensning. Tårnene skal sørge for at uren luft fra trafikken «suges» opp og slippes ut av tvillingtårnene som rager 40 meter over bakken. Mellom tårnene er det en kulvertåpning hvor det til tider strømmer ut mye forurensning fra bilene. En rapport fra 2019 viste høye nivåer av svevestøv og nitrogenoksid rundt åpningen, et område hvor Oslo kommune planlegger å bygge boliger og en skole.

– Vi skal finne ut hva som er optimal drift av viftene i luftetårnene.

Målet er å bidra til renere luft i området.

– Det er et komplisert prosjekt. Nå prøver jeg å finne ut hvordan jeg skal henge opp måleinstrumentene på tunnelveggen. Det er nytt for meg og ganske spennende.

Svevestøv

Eksponering for svevestøv kan føre til:

• Forverring av symptomene til ­mennesker med luftveis- og hjerte- og karsykdommer.

• Utvikling av luftveis- og hjerte- og karsykdommer.

• Forsterking av allergi.

• Effekter på nervesystemet, foster­utvikling, sædkvalitet, stoffskiftet (f.eks. diabetes og fedme).

• For tidlig død.

Kilde: Folkehelseinstituttet

NILU

• Norsk institutt for luftforskning.

• Overvåker, samler inn og analyserer data om luft og miljø.

• Er nasjonalt referanselaboratorie for luft.

• En uavhengig stiftelse etablert i 1969.

• Sentrale oppdragsgivere er EU, Norges forskningsråd, næringslivet samt ­sentrale og lokale myndigheter.

• 170 ansatte.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.10.2020
11:06
29.10.2020 16:22