Den grønne tråden

Guro Gulstuen Nordhagen (tekst)

guro@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Rebekka Johannessen Litland (foto)

rebekka@lomedia.no

Nina Amdal (grafikk)

nina.amdal@lomedia.no

{q1}

Hvis du nå begynner å lete i skapet, vil du sikkert finne noe du ikke har brukt på lenge, og kanskje noe du aldri har brukt.

Noe kan du vel kvitte deg med.

Kanskje du også har lyst på noe nytt?

Tenk deg da at du kan levere klærne du er lei av på jobb, for så fornye garderoben din samtidig.

Ole Palmstrøm

Hos Utlendingsdirektoratet (UDI) har de klesbyttedag en gang i året.

I år leverte 60 ansatte til sammen 214 plagg som kan få nytt liv hos nye eiere.

Ole Palmstrøm

Pernille Jovall liker å handle bruktklær og unngår å kjøpe nytt hvis hun ikke må.

Ole Palmstrøm

Ville du gått med de gamle klærne til kollegene dine?

Oppgraderer garderoben på jobb

Klubben i Norsk Tjenestemannslag (NTL) inviterer der alle ansatte til å levere klær de ikke lenger bruker, og bytte det med kollegenes gamle plagg.

I år leverte 60 ansatte til sammen 214 plagg som fint kan leve mye lengre.

– Jeg synes det er kjempekult å få være med i en fagforening som har fokus på gjenbruk og å ta vare på ressurser, sier Pernille Jovall.

Både hun og kollega Anja Birkelund Torheim fant seg flere plagg de byttet til seg mot sine gamle.

De innrømmer begge to at de nok har mer klær enn de trenger.

Samtidig er de opptatt av gjenbruk og kjøper gjerne det de trenger brukt.

På beina har Anja Torheim noen skinnende hvite joggesko.

– De har jeg kjøpt på Tise, og jeg fikk dem for mye mindre enn hva de koster nye, forteller hun.

{z}

Ole Palmstrøm

Lena Juntti kjøper bare fem nye plagg i året.

– Vi har noen vaner vi kanskje bare er nødt til å vende.

Gir klærne flere sjanser

Arrangør Lena Juntti er glad for å ha muligheten til å kunne gjøre et slikt miljøtiltak til noe sosialt med kollegene.

Selv er hun med på en utfordring om å kun kjøpe fem nye plagg i året, og synes det er ekstra stas å kunne få seg noe nytt uten å måtte bryte den.

– Jeg tenker at det er denne veien man må gå, for vi er vant til et konsum som ikke er bærekraftig.

Når dagen er over, sitter de igjen med 97 plagg som ingen ville bytte til seg.

Men de skal få en ny sjanse bare noen dager senere.

{z}

Ole Palmstrøm

For med seg på laget, har Juntti en av loppegeneralene på Vålerenga skole.

Hele den påfølgende helgen skal Marte Brørby stå ansvarlig for å selge nesten 1,5 tonn tekstiler til inntekt for skolekorpset.

Gode kupp

Med billige priser, der de fineste loppene kostet under 100-lappen, fikk de solgt unna omtrent halvparten.

Nesten hundre tusen kroner til korpset.

Men hva med resten?

Noe fikk folk som av ulike grunner ikke har råd til så mye komme og hente seg mot slutten av søndagen.

Og så hentet Kirkens Bymisjon de siste 700 kiloene.

{z}

Rebekka Johannessen Litland

Vi kvitter oss med mer klær enn vi klarer å håndtere.

Ole Palmstrøm

På Kirkens Bymisjons sorteringsanlegg i Drammen kommer det inn mellom 70 og 80 tonn tekstiler hver eneste uke.

Det er for det meste klær folk har donert i Bymisjonens egne tøyinnsamlingbokser.

Bymisjonen har mer enn tusen slike bokser på Sør- og Østlandet.

I dem får de mest tekstiler av ombrukskvalitet, hele 82 prosent kan brukes igjen. 

For selv om reglene er enkle, er de kanskje lett å glemme.

{z}

Nye krav

Du skal alltid levere både hele og ødelagte klær til tøyinnsamlingsbokser eller gjenvinningsstasjonen.

Men, leverer du våte, møkkete eller illeluktende klær, må de brukes til energigjenvinning. Eller brennes, med andre ord.

Derfor skal du også legge klærne i pose og lukke den før du leverer, slik at råte ikke sprer seg.

Fra 1. januar 2025 blir det nye krav til kildesortering, innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall. Dette skal også samles inn separat, som mat og plast.

Kommunene får selv ansvar for hvordan de løser det.

{z}

Ole Palmstrøm

Vet du hvor du skal gjøre av ødelagte klær og sko?

Ole Palmstrøm

I Norge kaster hver av oss i gjennomsnitt ni kilo tekstiler i restavfallet årlig.

Det kan skape problemer på anleggene og store klimagassutslipp fra forbrenning.

Ole Palmstrøm

Kirkens Bymisjon jobber for at så mye som mulig av de tekstilene vi kvitter oss med, skal bli sortert.

Og for at mest mulig skal bli i Norge.

Vil ha slutt på fast fashion

Men problemet er for stort, ifølge daglig leder i Kirkens Bymisjon Miljø, Hege Stenmarck.

Hver uke sender Bymisjonen ut fire fulle semitrailere med gjenbrukstekstiler til et enormt sorteringsanlegg i Polen.

Til sammen rommer disse 64 tonn.

For selv om de har seks egne butikker, donerer klær til de som trenger det og selger klær til andre gjenbruksbutikker, så er det for mye.

– Vi har en altfor høy materialisme i Norge. På reklamer ser man at klær skaper folk, og blant unger spesielt, er det et stort press om å ha dyre klær og vesker. Derfor ønsker vi å ta et ansvar, sier Stenmarck.

De ønsker å synliggjøre volumene av klærne som folk leverer fra seg, og på den måten bidra til å endre kleskulturen.

Hun har et hårete ønske om å få slutt på fast fashion, altså masseproduksjon av billige tekstiler. Men det tror hun ikke er mulig.

– Jeg tror mengdene bare vil øke framover. Det er derfor vi må lære folk at det går an å reparere klærne, bruke de lenger og kjøpe mindre.

{z}

Ole Palmstrøm

Thomas Udgaard og kollegene på sorteringsanlegget i Drammen jobber hver dag med å plukke ut mye søppel fra posene som er lagt i innsamlingsboksene.

{q2}

Kirkens Bymisjon fikk i 2023 inn 3000 tonn tekstiler.

Det er bare en brøkdel av det store bildet.

Også Fretex, Røde Kors, UFF og Norsk Luthersk Misjonssamband tar imot klær i innsamlingsbokser.

Fretex, som er den største gjenbruksaktøren i Norge, tok i fjor imot 13 500 tonn.

Sorteringsanlegget deres i Oslo minner mer om en fabrikk.

Med et mange ledds samlebånd, håndteres kilovis med klær med høyt tempo. Nylig satte de opp kveldsskift for å få unna enda mer.

{z}

Ole Palmstrøm

– Vi ser på oss selv som tekstilreddere, sier Hege Stenmarck.

Hva er verst?

Fretex har 40 butikker i hele landet med god omsetning. Likevel må de også sende store mengder ut av Norge.

I likhet med Bymisjonen, sender de også til Polen, som er et samlingssted for brukttøy i Europa.

Bare 10 prosent blir igjen i Norge.

Kommunikasjonssjef i Fretex, Trine Gjermundbo, forteller at alternativet er verre.

– Vi jobber for å gjenbruke mest mulig i Norge, men 90 prosent selges på eksport. Alternativet for disse klærne ville vært å brenne dem i Norge. Så selv om vi transporterer dem til Polen, så blir regnestykket bedre enn om vi ikke hadde gjort det, sier hun og fortsetter: 

– Miljøbelastningen skjer i produksjon av klær, så «skaden» har allerede skjedd. Da må vi håndtere det på best mulig måte og jobbe for gjenbruk i andre land som også reduserer behovet for å produsere enda mer nytt. 

Gjenbruksmarkedet i Øst-Europa er mye større enn i Norge.

Men heller ikke der selger de nok.

{z}

Ole Palmstrøm

Skaper jobber og problemer

Europa er verstingene på å sende brukte klær ut av vårt eget kontinent.

På de siste 20 årene har mengden tredoblet seg.

Fra de enorme anleggene i blant annet Polen kjøpes det opp klær fra eksempelvis oppkjøpere i Afrika.

Bare til Kenya ble det i 2021 sendt 900 millioner klesplagg, ifølge Changing Markets Foundation.

Her gir brukttøyindustrien jobb til to millioner mennesker.

Problemet er at store deler av det som sendes, er søppel. Dette samler seg i enorme hauger, og brennes.

Både Kirkens Bymisjon og Fretex er opptatte av etisk handel og stiller krav gjennom en «code of conduct» til de som kjøper tekstilene etter at de er sendt ut av Norge.

{z}

Rebekka Johannessen Litland

Så, hvordan skal vi løse dette problemet?

Må vi slutte å produsere klær?

Det skjer nok ikke, men kan vi bruke mer av tekstilene om igjen?

Rebekka Johannessen Litland

Norsk Tekstilgjenvinning tar imot ødelagte tekstiler for at det skal kunne brukes på nytt.

Tonnevis av stoffer klippes opp i flere omganger for å brytes helt ned til fiber.

Rebekka Johannessen Litland

Fibrene blir pakket sammen som høyballer på 300 kg hver.

Det skal bli til ny tråd.

{q3}

Kirkens Bymisjon sender flere lastebiler med ødelagte tekstiler til Sandefjord hver eneste uke.

Her tas det imot hos Norsk Tekstilgjenvinning.

Målet for 2024 var å gjenvinne 2000 tonn tekstiler, men fordi det er første produksjonsår, har de ikke helt landet målsettingen.

Likevel er håpet å nå en kapasitet på 5000 tonn i løpet av neste år.

På sikt er målet 30 tusen tonn.

{z}

Rebekka Johannessen Litland

– Sorteringen er det største problemet med tekstilavfallet, det må skje fortere for å få unna de enorme mengdene. Det er ikke mulig å få til manuelt, sier Pål Erik Haraldsen.

Først ut

Administrerende direktør Pål Erik Haraldsen drev tidligere kun med produksjon av klær til helsearbeidere, men tar i dag også ansvar for klærne når de er ødelagte.

Han var først i Skandinavia med å få på plass en mekanisk tekstilgjenvinningsmaskin.

Den gjør om stoff til fibre som kan gjøres om til vevetråd, og så bli nye plagg.

Allerede har de laget egne T-skjorter, helseuniformer og bokomslag av fibrene de har gjenvunnet.

Alt som kommer inn, sorteres etter stoff og farge, og alt av knapper, glidelåser og andre ting, må klippes av.

Dette gjøres i dag manuelt av ansatte, men også her er teknologien i utvikling.

Derfor er de i gang med å lage en automatisert sorteringsmaskin drevet av kunstig intelligens.

Pål Erik er klar for å redde enda mer tekstil framover.

{z}