SMAK: Smaksdommer Kristin Enger burderer en eplecider. Alle sansene er involvert.
Ole Palmstrøm
Denne jobben kan du ikke utdanne deg til. Du må bli født til den
Føler du deg ekstra kresen i matveien, eller er du ofte den første til å lukte at leverposteien er i ferd med å bli gammel? Da kan det hende at du kan søke en jobb litt utenom det vanlige.
guro@lomedia.no, ole@lomedia.no
Har du noen gang tenkt på hvor mye et eple faktisk smaker? Hvilke ulike aromaer som kan fylle munnen og neseborene når du fører det mot ansiktet? Hvordan skallet kjennes mot leppene? Eller hvordan kjøttet kjennes på tunga?
Et eple smaker ikke bare eple for smaksdommerne hos matforskningsinstituttet Nofima.
Jobben er ikke noe du kan utdanne deg til. Du må bli født til den. Å kunne identifisere og skille ulike smaker, lukter og farger, er ikke så lett om du ikke har de riktige genene.
Superkraft med bismak
Kristin Enger og Anine Kallstad kan det.
De har nemlig mer enn dobbelt så mange smaksløker som andre og er supersmakere.
Det høres kanskje ut som en superkraft. Men den kommer med en bismak.
– I oppveksten fikk jeg ofte høre at jeg var sær. Jeg likte ikke leverpostei eller smør som hadde stått lenge ute på benken. Det får for meg en usmak som de fleste andre ikke kjenner, sier Kallstad.
På Nofima sitter de to, sammen med åtte andre kvinner, i instituttets sensoriske panel.
Selv om flere menn har søkt på stillingene, er det som regel kvinner som gjør det best.
Kvinner er ofte bedre til å gjenkjenne grunnsmakene søtt, salt, surt, bittert og umami.
Satt i bås: Inne i testrommet sitter de 10 sensoriske dommerne i hver sin lille bås Her smaker de på opptil 20 ulike prøver i løpet av en dag.
Ole Palmstrøm
Det sterkeste kjønn
Disse sansekvinnene bidrar til at maten vi kjøper i butikkene har best mulig smak, kvalitet, emballasje, lagringsanvisning og best før-dato.
De er trent til å gi objektive sansebeskrivelser av maten.
– Det er en veldig spennende jobb! Og så er det ganske utfordrende til tider, sier Kristin Enger.
Hun jobbet tidligere som administrasjonssekretær i et datafirma. Men da hun for 19 år siden så stillingsannonsen som smaksdommer, følte hun at den snakket til henne.
– Jeg har jo visst hele livet at jeg er veldig sensitiv for smak og lukt, men hadde ikke peiling på at dette var et yrke.
Heller ikke Anine Kallstad visste det. Hun gikk fra å være kokk i stortingskantinen til å bli smaksdommer for 16 år siden.
Nå jobber de begge tre dager i uka med å se på, lukte på, smake og spytte ut mat og drikke.
SERVERER GODENE: Prosjektleder Josefine Skaret kommer ut fra kjøkkenet med et brett med ulike prøver i glass.
Ole Palmstrøm
Ingen smak og behag
Jobben er en 35,1 prosent stilling spredt over tre dager. De to resterende dagene i uka jobber kolleger av dem med forberedelser til smaksprosjektene.
Testpanelet skal ikke vite noen ting om produktet før de kommer på jobb om morgenen. Det er fordi de ikke skal ha dannet seg noen som helst oppfatning av produktet før de skal smake på det.
– Det spiller ingen rolle hva det er. Våre preferanser skal ikke ha noe å si. Jeg spiser ikke laks til vanlig, men det er jobben min, og jeg klarer å nullstille meg, sier Anine.
Hun innrømmer at det kan være litt utfordrende å smake på laks, tredje dagen på rad.
– For oss med et sansesystem som er såpass sensitivt og som oppdager usmak eller ulukt så lett, kan det være krevende, sier hun.
ARBEIDSSTASJON: Slik ser det ut når smaksdommer Anine Kallstad tester produkter.
Ole Palmstrøm
Mer fritid
Men det er en grunn til at de begge har blitt i jobben så lenge som de har.
Med kort arbeidsuke frigir det tid til å drive med hus, hage, dyrehold, såing og sanking. Begge to er ivrige sopplukkere.
Noen av kollegene har andre jobber ved siden av. Men ikke i Nofima. Det kan de ikke, for å unngå å få vite noe om produktene de skal teste av forskere på huset.
– Forskerne elsker å snakke om det de jobber med, ler de.
Derfor har smakspanelet eget bord i kantina. Bordet står også langt unna kjøkkenet for å unngå matos som kan sette seg i klær og hår.
Kollegene på avdelingen kan heller ikke ha på parfyme de dagene smakstestene pågår.
Her skal alt fra farge på veggen, lys i taket og lukt fra omgivelsene være helt nøytralt for ikke å påvirke de sensitive sansene.
I FARGER: Hvordan et produkt ser ut, kan spille inn på hvordan vi oppfatter smaken. Derfor har smakslaboratoriet rødt, grønt og blått betraktningslys for å unngå at dommerne lar seg påvirke, forklarer Kristin Enger.
Ole Palmstrøm
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
