Alf Ragnar Olsen" />

Norsk forsvar

Fra denne atomsikre kommandosentralen voktes luftrommet hele døgnet, året rundt

Forsvarets stasjon Sørreisa i Troms er viktigere enn noen gang.
RADAR: Denne radaren står på fjellet i Sørreisa. Inne i fjellet sitter alle de som følger med på luftrommet.

RADAR: Denne radaren står på fjellet i Sørreisa. Inne i fjellet sitter alle de som følger med på luftrommet.

Luftforsvarsmuseet

05.11.2022
08:00
16.11.2022 13:20

alf@lomedia.no

Sabotasjen på gassledningen North Stream har ført til skjerpet trusselnivå i Skandinavia. Parallelt raser krigen i Ukraina videre. Samtidig er beredskapen i Norge økt etter observasjoner av ukjente droner ved norske oljefelt.

En av enhetene som er viktigst i forsvaret av Norge og Nato ligger skjult i vakre omgivelser utenfor tettstedet Sørreisa i Troms.

Alltid på vakt

Utenfra er det ingenting som røper størrelsen eller viktigheten av dette militæranlegget, der det meste er skjult dypt inne i fjellet. Slik har det vært siden anlegget ble bygget på 60-tallet, og i år kan CRC Sørreisa feire sitt 60-årsjubileum.

CRC står for Control and Reporting Centre, eller Kontroll- og varslingssenter på norsk. Sensorene i Forsvarets radarkjede i hele landet styres herfra.

Dypt nede i fjellmassene ligger operasjonsrommene og kommandosenteret. Området inne i fjellet skal etter sigende være på størrelse med Ullevaal stadion.

I fjellanleggets hjerte jobbes det målrettet med overvåking av norsk luftrom. Data fra ulike sensorer samles inn, analyseres og systematiseres.

Jim Are Jensen Løkke er en av veteranene her. Sivilt tilsatt varslingskontrollør og NTL-medlem. Han begynte som ung grenader og konverterte senere til fast ansatt i sivil stilling.

For ham har det å kutte kontakten med omverdenen når han gikk på jobb inne i fjellet, for lengst blitt en vane. Det har aldri plaget ham.

– Nei, det tenker man ikke over. CRCen har vært en god arbeidsplass, med et veldig godt arbeidsmiljø, sier han.

I 41 år har han han gått inn og ut av fjellet, noe han har trivdes med.

– Det blir en livsstil, smiler han og kikker bort på kollega Henning Strand, som nikker.

– Absolutt, og det fungerer veldig bra. Særlig om partner eller ektefelle har en litt mer fleksibel jobb. Det krever bare litt organisering med tanke på barn og familie. Litt logistikk. Men ja, det er veldig godt miljø her inne, og samspillet mellom oss sivilt ansatte og de militære er veldig bra, sier Strand.

FØLGER MED: Henning Strand (t.v.) og Jim Are Jensen Løkke har 26 og 41 års erfaring med å overvåke luftrommet. De er bekymret for at kompetansen blir lavere når det skal bli flere militære som rullerer mer på jobben.

FØLGER MED: Henning Strand (t.v.) og Jim Are Jensen Løkke har 26 og 41 års erfaring med å overvåke luftrommet. De er bekymret for at kompetansen blir lavere når det skal bli flere militære som rullerer mer på jobben.

Alf Ragnar Olsen

Langs korridoren inn mot operasjonsrommet henger det fotografier som viser utviklingen av forsvarsanlegget, som er et av de best skjermede i Norge. Enheten er organisert under Luftforsvaret, og er sammen med underliggende enheter organisert i 131 Luftving.

Jobben med å kontrollere norsk luftrom pågår hele døgnet, hele året. Enheten har til enhver tid to spesielt sertifiserte kontrollører på vakt – såkalte fighter controllers. De kan varsle jagerfly som kommer seg på vingene i løpet av 15 minutter.

Oberst Liv Judith Olsen er øverste leder. Hun sier følgende om oppdraget Sørreisa ivaretar:

– Vår kjernefunksjon er å samle inn data fra egne og andres sensorer, som NATOs AWACs-fly og våre Orion P-3C og P-8 Poseidon overvåkingsfly. Dataene brukes til å produsere et korrekt luftbilde, som gir beslutningsgrunnlag og situasjonsforståelse. Dette deles med norske myndigheter og Nato. Vi kan også lede luftstridskrefter via taktisk datalink og radiokommunikasjon.

Norsk forsvar: Russland har ikke vært svakere siden andre verdenskrig, mener forsvarsekspert Tormod Heier

I forbindelse med innføringen av ny militær ordning – en NATO-tilpasset modell der personellet deles i offiserer (OF) og spesialister (OR) – er det besluttet at sivilt personell i en rekke stillinger skal erstattes med militært personell. Dette skaper bekymring blant NTL-erne på Sørreisa. De får full støtte av luftvingsjefen.

– Siden starten har vi hatt stor kontinuitet i personellet her. Det er utrolig viktig. Det tar lang tid å opparbeide den kunnskapen og ekspertisen våre sivilt ansatte innehar. I den nye militære ordningen legges det opp til at offiserene skal tilbringe tre til fem år på hvert sted. Dermed ivaretar ikke systemet vårt behov for kontinuitet og stabilitet. Så dette er uheldig for vår kritisk viktige funksjon. Bofast sivilt personell har fungert svært bra, og det å beholde kompetansen, ser ut til å bli vår hovedutfordring framover, sier Olsen.

DRIFTER RADARNE: Viggo Stensland jobber med logistikk og har vært ansatt i Forsvaret siden 1985. – Vi driver teknisk lager for radarhodene.Vi skal bidra til at de riktige reservedelene skaffes raskt eller er tilgjengelig, slik at operativiteten er på topp, forteller han.

DRIFTER RADARNE: Viggo Stensland jobber med logistikk og har vært ansatt i Forsvaret siden 1985. – Vi driver teknisk lager for radarhodene.Vi skal bidra til at de riktige reservedelene skaffes raskt eller er tilgjengelig, slik at operativiteten er på topp, forteller han.

Alf Ragnar Olsen

Hjertet i fjellanlegget

Operasjonsrommet er luftig, ikke ulikt mange andre kontorlandskap, og med mange ansatte. Men veggene er dekket av en serie storskjermer. Her kan operatørene se oppdaterte radarbilder og flybevegelser over norsk luftrom og verden for øvrig.

Hendelser som krever at norske jagerfly i QRA-beredskap skal sendes ut, varsles herfra. Det skjedde senest 5. oktober.

Sjef for operasjonsskvadronen er oberstløytnant Morten Bekkeli. Han forklarer at de i tillegg til å gi beslutningsgrunnlag, også sikrer dokumentasjon av kritiske hendelser.

– I mars 2018 simulerte russiske fly et angrep på radaren i Vardø. Da fulgte vi de russiske bombeflyenes bevegelser mot Forsvarets anlegg der oppe. Flyene kom aldri inn over norsk territorium, men det var ikke tvil om hva de øvde på, sier Bekkeli.

Skulle det bli en konflikt, er basen rigget som et selvstendig samfunn, forteller Bekkeli. Da lukkes de atomsikre portene, slik at personellet kan jobbe med å forsvare kongeriket.

STRENGT: Anlegget på Sørreisa er et spionasjemål, og det meste må låses inne i bokser før man går inn.

STRENGT: Anlegget på Sørreisa er et spionasjemål, og det meste må låses inne i bokser før man går inn.

Alf Ragnar Olsen

– Lite gjennomtenkt reform

Arne Varvik er en annen av veteranene her. Siden 1981 har han jobbet på «Gompen», som CRCen kalles av de lokale. Han trives såpass godt at pensjonisttilværelsen ikke frister enda.

– I disse tider føles jo jobben ekstra betydningsfull, og jeg skal jobbe med et par prosjekter. Så pensjonisttilværelsen får vente. Men jeg er også bekymret for at de sivile stillingene fases ut. De er bærebjelken i dette høykompetansemiljøet, sier han – og får støtte av kollega Siv Kolstad.

– Den personellreformen med utfasing av sivile stillinger, er lite gjennomtenkt. Den største fiaskoen noen gang. Det ser dessverre ikke ut til at de har vett til å snu, selv om det norske forsvaret er for lite i størrelse til at dette vil fungere hos oss, sier Kolstad.

Forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok og leder Stina Baarne Hassel i NTL Forsvar var i september på omvisning på anlegget, og lyttet med interesse til utfordringene som de fikk innblikk i.

– Vi har vært kritiske til sentraliseringen og de personellmessige endringene, og lover å følge med videre, sier de to.

VETERANER: Arne Varvik og Siv Kolstad har begge lang fartstid på «Gompen».

VETERANER: Arne Varvik og Siv Kolstad har begge lang fartstid på «Gompen».

Alf Ragnar Olsen

UTVIKLING: Denne ble brukt på Sørreisa helt fram til tusenårsskiftet.

UTVIKLING: Denne ble brukt på Sørreisa helt fram til tusenårsskiftet.

Alf Ragnar Olsen