laster inn
Ole Palmstrøm
Ole Palmstrøm
Ole Palmstrøm
Hallingdal folkehøgskole
Frykter for folkehøgskolenes framtid
For fire år siden var det dobbelt så mange elever på Hallingdal folkehøgskole.
guro@lomedia.no
ole@lomedia.no
Ole Palmstrøm
I den flunkende nye idrettshallen i Gol får elevene boltre seg i buldrevegg og på trampett.
Ute får de sykle, skate og lære om dyrepass av alle mulige slags to- og firebeinte.
Vintersport: Skiene står klare til bruk utenfor skolebygget. Elevene har gledet seg lenge til at bakkene skulle åpne. I Hallingdal har de flere nærliggende skianlegg.
Ole Palmstrøm
Når snøen kommer får de kjenne snøen i fjeset i skibakken.
Mulighetene er mange. Men det er ikke så mange som benytter seg av dem lenger.
Ole Palmstrøm
Før pandemien var det nærmere 8000 elever på folkehøgskolene i Norge. I fjor drøye 7000.
I år er de bare i overkant av 6200, ifølge Folkehøgskolekontoret.
Nedgangen har fått fatale konsekvenser.
Halveringen
Lett som en plett fyker han oppover veggen. Med raske bevegelser kommer han seg opp de vanskeligste løypene. Snart er han på toppen av klatreveggen, og slipper seg ned til jubel fra de andre.
Niels Epema (19) er en av 40 elever på Hallingdal folkehøgskule. For fire år siden var de 90.
NYE HØYDER: Nederlandske Niels Epema (19) kom til Hallingdal Folkehøgskule 30 år etter at moren hans var elev her. Nå har han startet på sitt andre år på skolen, i år som stipendiat, og ser på mulighetene for også å studere i Norge.
Ole Palmstrøm
Nederlandske Niels er på sitt andre år på Hallingdal folkehøgskule.
Ole Palmstrøm
– Vi har ingen slike muligheter i Nederland, dette er helt unikt. Å kunne få penger fra Lånekassen til å dyrke en interesse, og få gjøre noe helt annet før man skal begynne å studere, tror jeg er veldig viktig. Man lærer mye om andre og om seg selv, sier han.
Nå ser har på mulighetene for å fortsette å studere i Norge.
Fra Nederland til Hallingdal
På Hallingdal folkehøgskule er det elever kun ved tre av de vanligvis ni linjene. Ingen ansatte er sagt opp eller permittert, men de som gikk av med pensjon i fjor er ikke erstattet.
Der er de heldige.
Like før skolestart i år måtte Arbeiderbevegelsens folkehøyskole på Ringsaker stenge dørene. Flere andre skoler har måtte nedbemanne.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) har bidratt for å redde jobbene til de ansatte på Folkehøgskolen i Nord-Norge.
Flere skoler har tatt i bruk løpende opptak for å fylle på de tomme plassene. Det har hjulpet noe.
De tre gjenværende NTL-medlemmene på kjøkkenet på Hallingdal har færre munner å mette. Men lovordene fra elevene mangler ikke.
Niels Epema kom helt fra Nederland for å smake på maten og oppleve Norge gjennom linjen Friluftsliv. I år var det ikke mange nok søkere til at linjen startet opp. Niels er her for andre år på rad, og er stipendiat på skolen. Da får han gå der gratis mot at han hjelper til og tar ekstra ansvar.
På godt norsk skryter han av kokkene og den gode og vegetarvennlige maten de lager.
PREPPER: Kokkene May Karin Breibrenna og Astrid Rese (med ryggen til) lager kryddersmør til bakt potet, som skal serveres til middag. De to har jobbet ved folkehøgskolen i 30 og 24 år.
Ole Palmstrøm
Arbeidsmiljøet er godt, men det blir færre ansatte med færre munner å mette.
Kokkene May Karin Breibrenna og Astrid Rese har mistet en kollega til naturlig avgang.
HJEMMELAGET: All mat ved Hallingdal folkehøgskule lages fra bunnen av.
Ole Palmstrøm
May Karin lager kryddersmør som skal serveres med bakt potet til middag.
Her lages all mat fra bunnen av.
Ole Palmstrøm
Hovedtillitsvalgt Astrid Rese har jobbet her i 24 år. Hun håper søkertallet tar seg opp igjen.
– Vi er jo bekymret, selv om alt har løst seg til nå, sier hun.
En boblende bekymring på kjøkkenet
30 år før Niels begynte på Hallingdal, gikk moren hans på skolen. Også hun reiste fra Nederland med en drøm om å oppleve Norge. Historiene hun har fortalt fikk ham til å pakke sekken og følge hennes spor.
For nesten like lenge siden, i 1994, startet May Karin Breibrenna på kjøkkenet på folkehøgskolen.
– Jeg har bare gode ting å si, ellers hadde jeg ikke vært her så lenge. Det er godt arbeidsmiljø, gode kolleger, også har det masse å si at man blir så godt kjent med elevene. Det er veldig fint samhold på de få som er her, og kanskje også enda bedre kvalitet på det de gjør, sier hun.
Fram til i fjor var de fire kokker, før en av dem pensjonerte seg.
Krevende med færre elever
Rektor Janne Sukka er opptatt av at skolen skal levere kvalitet til elevene de har til enhver tid. Det blir mer krevende med få elever.
– Vi får støtte for hver elev vi har, og vi får elevbetalinger ut fra de elevene som går her. Samtidig har vi utgifter knyttet til skolebygg og til ansatte, som er på nivå med det vi vil ha med et større antall elever. Vi har heller ingen organisasjon som står rundt oss og bidrar med ekstra midler, så lave elevtall preger skolen kraftig, sier hun.
Nedgangen i søkere til folkehøgskolene begynte i 2021, og årsakene er sannsynligvis flere og sammensatte. Samtidig økte antallet studenter ved høyere utdanning.
Lærerne Anne Guro Moen Aamot og Martin Kilmark forteller at det har vært et mye diskutert tema blant de ansatte.
– Forsvaret er en stor konkurrent. Det samme er høyere utdanning. Det virker som at ungdommen er mer stressa for framtida nå enn før. De er stressa for økonomien, og føler mer på presset for å komme raskt i gang med studier og få seg en jobb, sier de to lærerne.
De har også erfart at en del rådgivere ved videregående skoler ikke vet om eller anerkjenner folkehøgskole som et alternativ etter fullført videregående.
Utover dette skjer en del av rekrutteringen gjennom tidligere elever og deres nettverk. Etter pandemien har det vært færre elever som har kunnet fortelle om opplevelsene sine.
FØRSTEHÅNDS ERFARING: Lærerne Martin Kilmark og Anne Guro Moen Aamot har begge selv gått på folkehøgskole og synes det er synd at ikke flere benytter seg av muligheten.
Ole Palmstrøm
Lærerne Martin Kilmark og Anne Guro Moen Aamot har begge selv gått på folkehøgskole og synes det er synd at ikke flere benytter seg av muligheten.
Martin var selv elev på Hallingdal for ti år siden. I sommer var han forlover for en av de han gikk sammen med. Daglig har han kontakt med flere.
FØRSTEHÅNDS ERFARING: Lærerne Martin Kilmark og Anne Guro Moen Aamot har begge selv gått på folkehøgskole og synes det er synd at ikke flere benytter seg av muligheten.
Ole Palmstrøm
– Jeg ser nå hva dette fellesskapet gjør for elevene og hvordan de utvikler seg i det fellesskapet til å bli rausere og finere folk. Jeg tror dette er veldig sunt, sier Anne Guro.
– Man lærer å føye seg samtidig som man får ta plass. Man utvikler seg, utfordrer seg og tester seg.
Optimistisk for framtida
Informasjonsrådgiver Julie Byberg Bø på Folkehøgskolekontoret sier at ungdomsgruppen endrer seg fra år til år, og at pandemien kan ha hatt innvirkning.
– I fjor var første året vi var ute på videregående skoler og utdanningsmesser etter pandemien, så vi håper flere ungdommer får opp øynene for tilbudet nå, sier hun.
Både Folkehøgskolekontoret og folkehøgskolene rundt i landet har styrket markedsføringen og jobber strategisk med å øke kunnskapen om hva folkehøgskole er. Allerede har de sett en effekt.
– Søkertallet gikk opp i sommer sammenlignet med tidligere på året, og flere av de som søker takker ja til plassen. Vi er optimister for framtida.
Elever ved folkehøgskolene i Norge får to studiepoeng for ett år. På lik linje med studenter ved høyskole og universitet, får de også lån og stipend fra Lånekassen, på 125 370 kroner.
Venner for livet
Elev Christina Torgersen (19) er en av åtte som går på dyrepasserlinja. Hun forteller at hun på bare noen måneder har utviklet seg mer enn hun kunne ha sett for seg.
– Jeg grudde meg veldig da mamma kjørte meg hit. Så mye at jeg ba henne om å snu. Men mamma var streng og sa jeg måtte gi det en sjanse, og at det verste som kan skje er at jeg slutter. Jeg er glad jeg hørte på henne, forteller Torgersen.
Hun, som beskriver seg selv som introvert, møtte andre elever som var like nervøse og like spente som henne selv. Hun har fått møte mennesker som er mye mer lik henne selv enn noen av de hun gikk på videregående med.
Fellesskap: Niels Epema og Christina Torgersen (t.v.) er begge glade i å buldre og har valgfag klatring. Christina som elev og Niels som stipendiat med litt mer ansvar.
Ole Palmstrøm
Det var ikke så skummelt som hun trodde.
– Jeg anbefaler flere å gå på folkehøgskole. Man lærer så mye om seg selv og om andre. Man blir selvstendig samtidig som man blir et bedre medmenneske, sier Christina.
guro@lomedia.no
ole@lomedia.no
Ole Palmstrøm
I den flunkende nye idrettshallen i Gol får elevene boltre seg i buldrevegg og på trampett.
Ute får de sykle, skate og lære om dyrepass av alle mulige slags to- og firebeinte.
Vintersport: Skiene står klare til bruk utenfor skolebygget. Elevene har gledet seg lenge til at bakkene skulle åpne. I Hallingdal har de flere nærliggende skianlegg.
Ole Palmstrøm
Når snøen kommer får de kjenne snøen i fjeset i skibakken.
Mulighetene er mange. Men det er ikke så mange som benytter seg av dem lenger.
Ole Palmstrøm
Før pandemien var det nærmere 8000 elever på folkehøgskolene i Norge. I fjor drøye 7000.
I år er de bare i overkant av 6200, ifølge Folkehøgskolekontoret.
Nedgangen har fått fatale konsekvenser.
Halveringen
Lett som en plett fyker han oppover veggen. Med raske bevegelser kommer han seg opp de vanskeligste løypene. Snart er han på toppen av klatreveggen, og slipper seg ned til jubel fra de andre.
Niels Epema (19) er en av 40 elever på Hallingdal folkehøgskule. For fire år siden var de 90.
NYE HØYDER: Nederlandske Niels Epema (19) kom til Hallingdal Folkehøgskule 30 år etter at moren hans var elev her. Nå har han startet på sitt andre år på skolen, i år som stipendiat, og ser på mulighetene for også å studere i Norge.
Ole Palmstrøm
Nederlandske Niels er på sitt andre år på Hallingdal folkehøgskule.
Ole Palmstrøm
– Vi har ingen slike muligheter i Nederland, dette er helt unikt. Å kunne få penger fra Lånekassen til å dyrke en interesse, og få gjøre noe helt annet før man skal begynne å studere, tror jeg er veldig viktig. Man lærer mye om andre og om seg selv, sier han.
Nå ser har på mulighetene for å fortsette å studere i Norge.
Fra Nederland til Hallingdal
På Hallingdal folkehøgskule er det elever kun ved tre av de vanligvis ni linjene. Ingen ansatte er sagt opp eller permittert, men de som gikk av med pensjon i fjor er ikke erstattet.
Der er de heldige.
Like før skolestart i år måtte Arbeiderbevegelsens folkehøyskole på Ringsaker stenge dørene. Flere andre skoler har måtte nedbemanne.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) har bidratt for å redde jobbene til de ansatte på Folkehøgskolen i Nord-Norge.
Flere skoler har tatt i bruk løpende opptak for å fylle på de tomme plassene. Det har hjulpet noe.
De tre gjenværende NTL-medlemmene på kjøkkenet på Hallingdal har færre munner å mette. Men lovordene fra elevene mangler ikke.
Niels Epema kom helt fra Nederland for å smake på maten og oppleve Norge gjennom linjen Friluftsliv. I år var det ikke mange nok søkere til at linjen startet opp. Niels er her for andre år på rad, og er stipendiat på skolen. Da får han gå der gratis mot at han hjelper til og tar ekstra ansvar.
På godt norsk skryter han av kokkene og den gode og vegetarvennlige maten de lager.
PREPPER: Kokkene May Karin Breibrenna og Astrid Rese (med ryggen til) lager kryddersmør til bakt potet, som skal serveres til middag. De to har jobbet ved folkehøgskolen i 30 og 24 år.
Ole Palmstrøm
Arbeidsmiljøet er godt, men det blir færre ansatte med færre munner å mette.
Kokkene May Karin Breibrenna og Astrid Rese har mistet en kollega til naturlig avgang.
HJEMMELAGET: All mat ved Hallingdal folkehøgskule lages fra bunnen av.
Ole Palmstrøm
May Karin lager kryddersmør som skal serveres med bakt potet til middag.
Her lages all mat fra bunnen av.
Ole Palmstrøm
Hovedtillitsvalgt Astrid Rese har jobbet her i 24 år. Hun håper søkertallet tar seg opp igjen.
– Vi er jo bekymret, selv om alt har løst seg til nå, sier hun.
En boblende bekymring på kjøkkenet
30 år før Niels begynte på Hallingdal, gikk moren hans på skolen. Også hun reiste fra Nederland med en drøm om å oppleve Norge. Historiene hun har fortalt fikk ham til å pakke sekken og følge hennes spor.
For nesten like lenge siden, i 1994, startet May Karin Breibrenna på kjøkkenet på folkehøgskolen.
– Jeg har bare gode ting å si, ellers hadde jeg ikke vært her så lenge. Det er godt arbeidsmiljø, gode kolleger, også har det masse å si at man blir så godt kjent med elevene. Det er veldig fint samhold på de få som er her, og kanskje også enda bedre kvalitet på det de gjør, sier hun.
Fram til i fjor var de fire kokker, før en av dem pensjonerte seg.
Krevende med færre elever
Rektor Janne Sukka er opptatt av at skolen skal levere kvalitet til elevene de har til enhver tid. Det blir mer krevende med få elever.
– Vi får støtte for hver elev vi har, og vi får elevbetalinger ut fra de elevene som går her. Samtidig har vi utgifter knyttet til skolebygg og til ansatte, som er på nivå med det vi vil ha med et større antall elever. Vi har heller ingen organisasjon som står rundt oss og bidrar med ekstra midler, så lave elevtall preger skolen kraftig, sier hun.
Nedgangen i søkere til folkehøgskolene begynte i 2021, og årsakene er sannsynligvis flere og sammensatte. Samtidig økte antallet studenter ved høyere utdanning.
Lærerne Anne Guro Moen Aamot og Martin Kilmark forteller at det har vært et mye diskutert tema blant de ansatte.
– Forsvaret er en stor konkurrent. Det samme er høyere utdanning. Det virker som at ungdommen er mer stressa for framtida nå enn før. De er stressa for økonomien, og føler mer på presset for å komme raskt i gang med studier og få seg en jobb, sier de to lærerne.
De har også erfart at en del rådgivere ved videregående skoler ikke vet om eller anerkjenner folkehøgskole som et alternativ etter fullført videregående.
Utover dette skjer en del av rekrutteringen gjennom tidligere elever og deres nettverk. Etter pandemien har det vært færre elever som har kunnet fortelle om opplevelsene sine.
FØRSTEHÅNDS ERFARING: Lærerne Martin Kilmark og Anne Guro Moen Aamot har begge selv gått på folkehøgskole og synes det er synd at ikke flere benytter seg av muligheten.
Ole Palmstrøm
Lærerne Martin Kilmark og Anne Guro Moen Aamot har begge selv gått på folkehøgskole og synes det er synd at ikke flere benytter seg av muligheten.
Martin var selv elev på Hallingdal for ti år siden. I sommer var han forlover for en av de han gikk sammen med. Daglig har han kontakt med flere.
FØRSTEHÅNDS ERFARING: Lærerne Martin Kilmark og Anne Guro Moen Aamot har begge selv gått på folkehøgskole og synes det er synd at ikke flere benytter seg av muligheten.
Ole Palmstrøm
– Jeg ser nå hva dette fellesskapet gjør for elevene og hvordan de utvikler seg i det fellesskapet til å bli rausere og finere folk. Jeg tror dette er veldig sunt, sier Anne Guro.
– Man lærer å føye seg samtidig som man får ta plass. Man utvikler seg, utfordrer seg og tester seg.
Optimistisk for framtida
Informasjonsrådgiver Julie Byberg Bø på Folkehøgskolekontoret sier at ungdomsgruppen endrer seg fra år til år, og at pandemien kan ha hatt innvirkning.
– I fjor var første året vi var ute på videregående skoler og utdanningsmesser etter pandemien, så vi håper flere ungdommer får opp øynene for tilbudet nå, sier hun.
Både Folkehøgskolekontoret og folkehøgskolene rundt i landet har styrket markedsføringen og jobber strategisk med å øke kunnskapen om hva folkehøgskole er. Allerede har de sett en effekt.
– Søkertallet gikk opp i sommer sammenlignet med tidligere på året, og flere av de som søker takker ja til plassen. Vi er optimister for framtida.
Elever ved folkehøgskolene i Norge får to studiepoeng for ett år. På lik linje med studenter ved høyskole og universitet, får de også lån og stipend fra Lånekassen, på 125 370 kroner.
Venner for livet
Elev Christina Torgersen (19) er en av åtte som går på dyrepasserlinja. Hun forteller at hun på bare noen måneder har utviklet seg mer enn hun kunne ha sett for seg.
– Jeg grudde meg veldig da mamma kjørte meg hit. Så mye at jeg ba henne om å snu. Men mamma var streng og sa jeg måtte gi det en sjanse, og at det verste som kan skje er at jeg slutter. Jeg er glad jeg hørte på henne, forteller Torgersen.
Hun, som beskriver seg selv som introvert, møtte andre elever som var like nervøse og like spente som henne selv. Hun har fått møte mennesker som er mye mer lik henne selv enn noen av de hun gikk på videregående med.
Fellesskap: Niels Epema og Christina Torgersen (t.v.) er begge glade i å buldre og har valgfag klatring. Christina som elev og Niels som stipendiat med litt mer ansvar.
Ole Palmstrøm
Det var ikke så skummelt som hun trodde.
– Jeg anbefaler flere å gå på folkehøgskole. Man lærer så mye om seg selv og om andre. Man blir selvstendig samtidig som man blir et bedre medmenneske, sier Christina.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
