Her lærer de opp folk i dressur og heste-avl på jobben

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

I naturskjønne omgivelser på Starum i Østre Toten, like sør for Gjøvik, ligger Norsk Hestesenter (NHS). Dette er landets høysete for hest, og det er det øverste faglige senteret for utdanning av hestepersonell og for avl av hest i Norge.

NHS er det eneste stedet i landet hvor du kan ta fagskoleutdanning som ridelærer og travtrener, i tillegg til en rekke andre hesterelaterte kurs.

Stallene har plass til nesten 150 dyr. Men nå er det relativt tomt og stille utenfor de ulike byggene som finnes på det store området.

31 ansatte

Vanligvis jobber 31 ansatte her (27,4 årsverk), samt åtte lærlinger fordelt på hestefag og hovslagerfag. Men i en periode har stedet vært relativt folketomt.

Det er normalt rundt 20 studenter på Starum, men da koronaen kom til Norge, stoppet det meste opp også her. Studentene, som til vanlig bor på stedets internat, måtte sendes hjem, og alle arrangementer ble avlyst eller flyttet.

Da travløpene i Norge ble stoppet, ble det enda mer dramatisk for NHS. Senteret mottar nemlig en betydelig driftsstøtte fra Norsk Rikstoto (NR), som fastsettes av Landbruks- og matdepartementet, og lavere omsetning hos NR ga en prognose på fall i inntektene til senteret.

De dårlige økonomiske utsiktene førte til at 21 ble helt eller delvis permittert 2. april. Men med bortfall av totalisatoravgiften og igangsetting av travløpene igjen ganske raskt, var de fleste tilbake i jobb i begynnelsen av mai.

– Permitteringen utgjorde til sammen nesten 13 fulle stillinger (12,8), forteller kommunikasjonsrådgiver Frøydis Barstad, som selv er organisert i Norsk Tjenestemannslag.

HESTESLIPP: – Å få være med på slippet i Sikkilsdalen er definitivt en fin bonus ved å jobbe her, sier Frøydis Barstad mens hun hilser på sine firbeinte kolleger.

Nina Hanssen

Ingen LO-tradisjon

Barstad var selv 50 prosent permittert i en periode, men greide seg greit fordi hun hadde oppsparte midler og samboer i full jobb. For henne som fersk tillitsvalgt ble det en bratt læringskurve.

– Det har aldri vært noen særlig tradisjon for å fagorganisere seg her, for alt har liksom fungert greit. Det har vel kun vært tre som har vært organisert, men da i tre ulike fagforbund. I fjor høst så vi at det var et behov for å stå mer samlet og at det kunne være godt å ha LO i ryggen. Vi fant ut at NTL var en organisasjon som passet godt for oss.

Det ble raskt 21 nye medlemmer inn i NTL. Mange var nok ekstra glade for at de hadde gjort det da varselet om permitteringene kom.

– Vi forsto at ledelsen måtte permittere, men vi var selvsagt opptatt av hvilke vilkår og betingelser som skulle gjelde. Under prosessen var det veldig godt å være en del av LO, og vi hadde en god dialog med NTL, sier hun.

Barstad er glad situasjonen nå er i ferd med normalisere seg.

– Det er godt å se folk tilbake på jobb. Selv om de fleste heldigvis ikke var permittert i mer enn en måned, kan det være tøft nok det.

Tobeinte og firbeinte

De ansatte har stor plass å boltre seg på. Det er et stort grøntområde her, og hestesenteret har 232 dekar med 18 bygninger på til sammen 11 000 kvadratmeter.

Barstad skryter av en spennende arbeidsplass med mange gode kolleger. På vei til smia stopper hun opp og hilser på noen firbeinte kolleger også.

I det daglige står rundt 100 hester på stall på Starum. NHS eier selv 45 hester, i tillegg kommer noen innleide ridehester, travhester i trening og hester studentene selv har med.

I smia driver hovslagerlærling Anita Thomassen fra Jevnaker og øver seg på å lage den perfekte hestesko. Til senteret hadde hun med seg sin egen hest, og hun storkoser seg her ved den brennende ovnen med verdens beste utsikt, selv om det er litt stille for tiden.

LÆRLING: Hovslagerlærling Anita Thomassen fra Jevnaker øver på å lage den perfekte hestesko.

Nina Hanssen

Godt skodd

Thomassen har alltid drømt om å bli hovslager slik at hun kan lage og tilpasse hestesko som passer til forskjellig bruk og hester – ingen hov er lik. Hun forklarer at det er litt som med oss mennesker, egentlig. På vinteren har hestene sko med brodder på slik at de skal få godt feste, og på sommeren har de sko som beskytter mot slitasje fra underlaget.

I smia henger det forskjellige hestesko på rekke og rad, og det er særlig travhestene som har mange ulike typer sko å velge mellom – gode løpssko er viktig i en prestasjonssport.

I to store frysere finnes det også frosne hestebein, disse brukes i undervisningen, slik at lærlinger og studenter som ikke har skodd før, kan trene på dette, uten fare for å skade hestehoven.

FROSSEN: På hestesenteret har de to frysere med hestebein for at studentene kan praktisere å sette på sko uten å bli skadet.

Nina Hanssen

Opplæring

Åtte studenter er tilbake på Starum nå, og trenger intensiv undervisning før eksamen. Skolen har kun fått lov til åpne igjen for de som har avsluttende praktiske eksamener, resten får nettundervisning resten av semesteret.

Hovedtillitsvalgt Frida Aksnes i NTL er instruktør i dressur på ridelærerstudiet, i tillegg til å være praktiserende veterinær. Hun er selv utdannet ridelærer ved NHS, og har tidligere vært instruktør for det ridende politi, før hun for seks år siden kom tilbake til Starum som ansatt.

Vi møter Aksnes på tribunen i ridehallen der hun underviser i dressur for fire av avgangsstudentene, i dag er det elevleksjon som står på programmet. Studentene er fullt konsentrert om ridningen. De rir på volter, vender, galopperer og beveger seg elegant. Studentene holder god stil nede i hallen, selv når noen av hestene byr på litt utfordringer. Tre unge jenter med sterk kjernemuskulatur og god holdning rir etter hverandre mens den fjerde studenten instruerer sine medelever i hva de skal gjøre.

GODT SKODD: På senteret produseres det hestesko for enhver anledning.

Nina Hanssen

Instruktør med hestehale

NTL-tillitsvalgt Frida Aksnes har den lengste hestehalen og følger nøye med på hvordan studenten underviser. Hun noterer flittig underveis for å gi en god og konstruktiv tilbakemelding, eksamen nærmer seg, og studentene må være godt forberedt.

Aksnes trives veldig godt med å jobbe som instruktør på NHS og sier at det er en flott arbeidsplass. Hun trekker fram det internasjonale samarbeidet på ridelærerutdanningen som en ekstra styrke. Nivået og utdanningsløpet er samkjørt i mange land, slik at man for eksempel kan ta deler av utdanningen i utlandet. Man har også årlige studentkonkurranser hvor to studenter og instruktører fra hver samarbeidsskole får delta. Det synes Aksnes er ekstra stas, og hun skryter av flinke studenter og kolleger.

Aksnes har også selv vært hestejente. Selv om familien bodde i Finnmark deler av barndommen, tilbrakte hun mange somre i barndommen hos besteforeldrene på Nesodden.

Her var mulighet for å delta på rideleir i nabolaget. Hest ble hennes lidenskap og til slutt også hennes jobb. Det har hun aldri angret på.

Nå håper hun at også de unge, lovende hestejentenene, med og uten hestehale, nede i hallen får sine drømmer oppfylt og kanskje får drive sin egen rideskole når de er ferdige her.

EKSAMEN: Studentene øver seg til eksamen, og Frida Aksnes følger nøye med for å gi tilbakemelding.

Nina Hanssen

Styrer avl

De andre ansatte vi møter, sitter for det meste foran PCer, for mye av arbeidet foregår også digitalt.

NHS har et overordnet ansvar for hesteavlen i Norge. Men det er opp til hver enkelt avlsorganisasjon å ta ansvar for hvilke hingster som skal tillates brukt i avlen.

– En del av avlsarbeidet er utstillinger, og vi arrangerer normalt rundt 30 utstillinger over hele landet i samarbeid med lokale arrangører, forteller kommunikasjonsrådgiver Frøydis Barstad.

Men nå har det meste blitt avlyst eller utsatt. Utstillings- og kåringsdommere administreres og utdannes også ved NHS.

Hesteraser

NHS utsteder hestepass for en rekke hesteraser. I Norge skal alle hester registreres og ha eget pass, og hestene skal ID-merkes med en chip.

– Vi har et særskilt ansvar for å ta vare på de særnorske rasene dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest, og vi er stambokfører for disse tre rasene. I tillegg er vi Nasjonalt senter for dølahest, sier Barstad.

Dessverre er alle de særnorske rasene rødlistet og betegnet som utrydningstruet, men det jobbes målrettet, og de er optimistiske for framtida.

– I små populasjoner er innavl en utfordring, og vi har faktisk en nettløsning hvor man kan gå inn og «test-pare» individer for å finne innavlsgraden på avkommet, sier hun.

Hesteslipp er moro. Norsk Hestesenter har ansvaret for det tradisjonsrike hesteslippet i Sikkilsdalen. Barstad forteller at det ble sluppet hest for første gang i Sikkilsdalen i 1868.

– I år er det altså 152. gangen vi slipper hestefølger der. Årets slipp var er 20. juni, og hestene går der ut august, med daglig tilsyn av våre to gjetere. Vi har tre adskilte hamninger i dalen, og i år slippes det en kaldblodstraver og to dølahingster der, med hver sine hoppefølger. Målet er selvsagt da mange føll til neste år.

– Å få være med på slippet i Sikkilsdalen er definitivt en fin bonus ved å jobbe her, smiler Barstad avslutningsvis.