Hun driver fram neste generasjon prestasjon

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Det skjer heldigvis ikke så ofte, sier en dryppende våt Sindre Lindstad Hoholm.

Han har akkurat måttet dykke ned på bunnen av bassenget på Idrettshøgskolen for å hente opp et verktøy som glapp ut av hånden.

Politihøgskolen skal ha opptaksprøver der de sjekker svømmeferdigheter.

Sindre Lindstad Hoholm

Ole Palmstrøm

Hoholm var i ferd med å sette opp fargerike banetau på langs av bassenget og strammet et feste med en skralle da uhellet skjedde.

Han har allerede vært på jobb noen timer. Vasket gulv og sjekket vannkvaliteten i de to bassengene. Denne morgenen viste det seg at UV-bestrålingen som bidrar til å rense vannet, var ute av funksjon.

Den var heldigvis lett å fikse.

I etasjen under bassengene, ledes vannet gjennom et utall rør og filter, slik at det hele tiden holder god kvalitet.

En stor skjerm viser til enhver tid innholdet av klor og syre. I tillegg tar driftsteknikerne manuelle prøver minst et par ganger om dagen.

– Vi kan ikke stole hundre prosent på tallene på skjermen, derfor tar vi en ekstra sjekk. Vi kan ikke sende folk ut i vann som ikke er trygt for dem, sier Hoholm.

De er to stykker som deler på jobben.

Hoholm har selv en master fra Institutt for fysisk prestasjonsevne ved høgskolen. Jobben som driftstekniker har han hatt i fire og et halvt år, først som vikar, deretter fast stilling.

Dødsing v/to elever på fritidslinja

Ole Palmstrøm

Forskernes lekegrind

I en annen del av bygget på Sognsvann i Oslo, har forskerne sin lekegrind, og der har de ofte besøk av landets mest kjente idrettsutøvere.

Noen kommer for å teste opptaket av surstoff under anstrengelse, andre for å delta i forskningsprosjekter.

Korsbåndsskader er en stor utfordring, ikke minst blant dem som spiller håndball og fotball på høyt nivå.

Ole Palmstrøm

Og aller mest rammet er de kvinnelige utøverne, med Ada Hegerberg som en av de mest profilerte.

Forskerne ved NIH prøver å finne ut om slike skader er mulig å unngå, for eksempel ved å drive spesifikk styrketrening.

Hannah Rice er utdannet innen biomekanikk, altså læren om hvordan krefter og mekanikk påvirker kroppen.

Hannah Rice

Ole Palmstrøm

Hennes fokus ligger på langvarig risiko fra overbelastningsskader, blant annet stressbrudd.

I det store laboratoriet på NIH der Rice driver med mye av forskningen sin, forbereder noen studenter en annen undersøkelse.

Forskjell på kvinner og menn

«Prøvekanin» Hannah Louise Wilde Andersen får små markør-knapper limt på skoene og ulike steder på kroppen.

Når hun etterpå går og løper på en tredemølle omringet av kameraer, reflekterer markørene infrarødt lys som sendes mot henne. Forskerne får på den måten filmet bevegelsene i 3D.

Ole Palmstrøm

I tillegg beveger hun seg på en såkalt kraftplattform. Denne måler nøyaktig kraft i tre retninger når foten treffer platen.

Prosjektet handler om å finne ut hvorfor kvinner får flere belastningsskader enn menn under førstegangstjenesten.

– Alle, både store, tunge menn og små, lette kvinner bærer den samme oppakningen. Nå skal vi måle belastningen på hofter, knær og ankelledd for de to gruppene, sier Rice.

Ole Palmstrøm

Skolen har et svært godt rykte internasjonalt og det er stor søknad på jobbene, forteller hun.

Rice har en stilling som er delt 50–50 på forskning og undervisning. Selv er hun britisk, men har studert i flere land før hun kom til Norge for fire år siden.

På høgskolen forsker hun først og fremst på skaderisiko, overbelastningsskader og tretthetsbrudd i beinstrukturen.

Rice tror noe av det som gjør skolen i Oslo interessant, er at det er lett å få overført gode ideer til praktiske forsøk.

– Man får gjort så mye mer her. Det er mindre byråkrati enn i mange andre land, og et helt annet miljø.

Idrettshøgskolen ved Sognsvann i Oslo

Ole Palmstrøm