Hva gjør vi om Norge blir utsatt for et kjemisk angrep? Her øver Sivilforsvaret for livet

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm

ole.palmstrom@lomedia.no

Vannet spruter fra et dusjhode i telttaket og renner nedover den hutrende, halvnakne kroppen til en gutt i slutten av tenårene. Kameratgjengen er brakt inn fra en fiktiv ulykke i forbindelse med en russefest like ved Ullevål sykehus. Det har vært brann på sykehuset, i et lokale med en radioaktiv kilde, og partikler har spredd seg med røyken. Sivilforsvaret er kalt inn for å ordne opp.

Les også: Dette er snittlønna i over 300 yrker

Mannskaper kledd i heldekkende oransje drakter klipper opp guttenes klær og fører dem inn i teltet der de skylles og vaskes med svamper. De sorte gummimaskene som dekker ansiktet, får dem til å likne forvokste maurslukere. For ikke å si romvesener.

– Jeg trenger hjelp til å snu pasienten, roper en kar i Sivilforsvarets blå caps og uniform.

Han holder et apparat som kan måle om alt av radioaktive stoffer nå er borte.

Saken fortsetter under bildet.

SJEKKES FOR STRÅLING: Etter at pasientene er dusjet og skrubbet, sjekker mannskapene at de ikke fortsatt har rester av radioaktivt materiale på kroppen. Den flyttbare renseenheten har to avdelinger, en for de som kan gå selv og en for de som må fraktes på båre.

Ole Palmstrøm

Ulende sirener

Over hele landet ble man denne onsdagen minnet på at Sivilforsvaret er i beredskap og klare til å rykke ut ved behov.

Nøyaktig klokken 12 ulte det skarpt og gjennomtrengende fra rundt 1250 varslingsanlegg. Nesten 300 av disse er plasser ut rundt omkring i Oslo og Akershus, mange av dem på private loft.

Ivar Fiane, som jobber med varsling ved Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt, og er medlem i NTL, bruker arbeidsdagene på å forsikre seg om at alle virker som de skal.

– Alle anleggene har en slik kompressor, forklarer han og peker på et apparat som er stilt ut for anledningen.

Vi er inne i et av hovedstadens offentlige tilfluktsrom, under parken på St Hanshaugen, der det i dag er mulig for publikum å få en omvisning.

– Dette er utstyr og system som vi håper vi aldri trenger å bruke, men vi må være helt sikre på at det virker, sier sivilforsvarsadjutant Fiane.

Følg oss på Facebook

Saken fortsetter under bildet.

ULENDE SIRENER: Når Sivilforsvarets varslingsanlegg testes kl. 12 et par ganger i året, kommer lyden fra slike anlegg. Ivar Fiane, sivilforsvarsadjutant og NTL’er, sørger for at de virker når de skal.

Ole Palmstrøm

Allsidig jobb

En annen NTLer, adjutant Rune Larsen, jobber med godkjenning av tilfluktsrom i Oslo og Akershus, både offentlige og private. En elektronisk database inneholder rundt 4500 adresser, men trolig finnes det enda flere i mitt område, sier han.

Larsen har jobbet i Sivilforsvaret siden 1993, kun avbrutt av noen år i brannvesenet.

– Det var fint å komme tilbake, for det er en spennende og allsidig jobb. I tillegg føler jeg at det er viktig, det vi driver med.

– En, to, tre, dytt!! roper noen på andre siden av en enorm metalldør.

Mannskaper i den tekniske gruppen prøver å lukke hovedinngangen til tilfluktsrommet, men den har blitt litt skjev. En i gruppen foreslår setningsskader som en mulig forklaring.

Saken fortsetter under bildet.

EN-TO-TRE-DYTT: Den tunge, tykke metalldøren inn til tilfuktsrommet har forskjøvet seg og er vanskelig å få lukket helt igjen.

Ole Palmstrøm

Det meste fungerer

På innsiden følger vi med Rune Larsen innover de lange korridorene som ble sprengt ut i fjellet i 1944. Det tar ikke mange minuttene før den fuktige luften sender kuldegysninger nedover ryggen. Inn en dør finner vi et bitte lite kontrollrom. På veggen er det blant annet porttelefoner til begge utgangene mot byen og et signalpanel som varsler om slusedørene står åpne.

– Som dere ser, er ikke utstyret fra i går. Men det fungerte i hvert fall da vi slo det på, konstaterer Larsen med et tørt smil.

Saken fortsetter under bildet.

GAMMELDAGS: Det tekniske utstyret i tilfluktsrommet bærer preg av å være fra en annen tid. – Men det virker, forsikrer adjutant Rune Larsen.

Ole Palmstrøm

Vi fortsetter gjennom tekniske rom der det suser kraftig fra ventilasjonsanlegget. Ved et kjemisk eller radioaktivt angrep, er det mulig å filtrere luften som slipper inn til de som har søkt tilflukt her. Vi passer en grunnvannspumpe og et nødstrømsaggregat. På et lager ligger blant annet ferskvannstanker i stoff som kan monteres opp og plasseres ut.

En overtrykksmåler på veggen inneholder ikke lenger den nødvendige væsken, den har rent ut. Ergo virker den ikke der og da.

– Det er eiers plikt å vedlikeholde disse tilfluktsrommene og sørge for at alt fungerer, slår Larsen fast. De ansvarlige er i dette tilfellet Oslo kommune ved Bymiljøetaten.

Saken fortsetter under bildet.

SJEKKES FOR STRÅLING: Etter at pasientene er dusjet og skrubbet, sjekker mannskapene at de ikke fortsatt har rester av radioaktivt materiale på kroppen. Den flyttbare renseenheten har to avdelinger, en for de som kan gå selv og en for de som må fraktes på båre.

Ole Palmstrøm

Livredning viktig

– Klapper lungene litt sammen, så gjør de det. Alternativet er døden...

På gulvet i den største fjellhallen sitter instruktør Lasse Heia og trykker strake armer mot en dukke på gulvet. Han jobber til vanlig som ambulansesjåfør og skal nå minne mannskapene på hvordan de driver hjerte- og lungeredning. Ett av budskapene er at de ikke må være redde for å presse for hardt når de skal utføre hjertekompresjon.

– Hvor lenge skal jeg holde på med dette? spør han den lille gruppen som sitter i en halvsirkel rundt.

Det er tydelig at de fleste har vært med på liknende øvelser før, for de svarer riktig på det meste. Også på hvilken kjent sang de kan nynne inni seg for å holde en god rytme mens de presser mot brystkassen på noen med hjertestans:

– Staying alive fra Saturday Night Fever!

Saken fortsetter under bildet.

HJERTER OG LUNGER: Det kan bli god bruk for førstehjelp i en krisesituasjon. Instruktør Lasse Heia frisker opp mannskapenes kunnskaper om hjerte- og lungeredning.

Ole Palmstrøm

Realisme på gateplan

Noen timer senere har mannskapene trukket ut på gateplan, dukker er byttet ut med ekte mennesker og øvelsen gjøres så realistisk som overhodet mulig.

Annett Tømmerstøl som jobber med planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av øvelser ved Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt, har i dag ansvaret for de såkalte markørene. Det er guttene som kommer inn fra den fiktive ulykken. Hun er spent på hvor mange som dukker opp i det iskalde duskregnet.

Etter hvert kan hun telle rundt 15 stykker, en vennegjeng fra en russebuss. Hun tar dem med inn i et telt der de kan skifte og få instruksjon om gangen videre.

Saken fortsetter under bildet.

MYE Å PLANLEGGE: Annett Tømmerstøl jobber med å planlegge og gjennomføre øvelser. NTL’eren er fornøyd med det resultatet hun ser på St Hanshaugen denne onsdagen.

Ole Palmstrøm

Sivilforsvaret øver en til tre ganger i året. Som oftest skjer det på et leirområde, og da blir det ikke fullt så realistisk som når man øver ute blant sivile, forklarer Hanne Melby som også jobber med planlegging og gjennomføring av øvelser:

– Når man beveger seg ut, må man forberede seg ekstra grundig, for man kan ikke bare stikke og hente det man mangler. Man møter også på helt andre utfordringer.

Magnar Katla, befal og øverste sjef for rensestasjonen, sier at det er ekstremt krevende å sørge for at de såkalt rene sonene holdes rene.

– Det er ikke ofte vi får øvd så realistisk som dette! Men det ser ut som flyten er god, konstaterer han fornøyd.

Saken fortsetter under bildet.

KLAR BESKJED: Mannskapet følger nøye med når befalet gir instrukser for øvelsen.

Ole Palmstrøm