Merete Jansen "/>

laster inn

BÆRES I LAND: En pasient er fraktet inn med redningsskøyte og bæres i land på kaiområdet. Der skal sivilforsvaret blant annet sjekke om personen har vært utsatt for stråling.

BÆRES I LAND: En pasient er fraktet inn med redningsskøyte og bæres i land på kaiområdet. Der skal sivilforsvaret blant annet sjekke om personen har vært utsatt for stråling.

Ole Palmstrøm

Etter en eksplosjon på et atomdrevet turistskip, må passasjerer og mannskap reddes i land så raskt som mulig.

STRÅLING: Maskene skal gi maks beskyttelse mot radioaktiv stråling.

STRÅLING: Maskene skal gi maks beskyttelse mot radioaktiv stråling.

Ole Palmstrøm

De som tar imot på kaien i Bodø, er godt beskyttet mot radioaktiv stråling

BRANNSKADD: En person har fått brannskader under eksplosjonen på det atomdrevne turistskipet.

BRANNSKADD: En person har fått brannskader under eksplosjonen på det atomdrevne turistskipet.

Ole Palmstrøm

En av passasjerene har fått brannskader under eksplosjonen om bord.

BÆRES I LAND: En pasient er fraktet inn med redningsskøyte og bæres i land på kaiområdet. Der skal sivilforsvaret blant annet sjekke om personen har vært utsatt for stråling.

BÆRES I LAND: En pasient er fraktet inn med redningsskøyte og bæres i land på kaiområdet. Der skal sivilforsvaret blant annet sjekke om personen har vært utsatt for stråling.

Ole Palmstrøm

Etter en eksplosjon på et atomdrevet turistskip, må passasjerer og mannskap reddes i land så raskt som mulig.

STRÅLING: Maskene skal gi maks beskyttelse mot radioaktiv stråling.

STRÅLING: Maskene skal gi maks beskyttelse mot radioaktiv stråling.

Ole Palmstrøm

De som tar imot på kaien i Bodø, er godt beskyttet mot radioaktiv stråling

BRANNSKADD: En person har fått brannskader under eksplosjonen på det atomdrevne turistskipet.

BRANNSKADD: En person har fått brannskader under eksplosjonen på det atomdrevne turistskipet.

Ole Palmstrøm

En av passasjerene har fått brannskader under eksplosjonen om bord.

BÆRES I LAND: En pasient er fraktet inn med redningsskøyte og bæres i land på kaiområdet. Der skal sivilforsvaret blant annet sjekke om personen har vært utsatt for stråling.

BÆRES I LAND: En pasient er fraktet inn med redningsskøyte og bæres i land på kaiområdet. Der skal sivilforsvaret blant annet sjekke om personen har vært utsatt for stråling.

Ole Palmstrøm

Hva om det skjer en ulykke på et atomdrevet skip?

I Bodø øver man på det utenkelige. For det kan også skje.

merete.jansen@lomedia.no,

ole@lomedia.no

Faren for radioaktive utslipp var noe alle som bor i Oslo-området fikk en konkret påminnelse om rett før pinse.

Da kastet verdens største krigsskip anker ikke langt fra Akershus festning. USS Gerald R. Ford er drevet av to atomreaktorer.

Hangarskipet trengte derfor ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å komme inn i havna, og det skal kontinuerlig utføres målinger av radioaktivitet rundt fartøyet.

USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.

USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.

Merete Jansen

I et intervju med VG like etter anløpet, kunne DSA fortelle at de hadde planlagt for for ulike scenarioer med ulykker og utslipp.

Eksplosjonen og utslippet rett ved Bodø var heldigvis bare en øvelse.

Som det var viktig å gjøre så realistisk som overhodet mulig i en by der livet ellers går sin vante gang:

– Masseevakuering av båten starter NÅ. Alle går i beredskap, roper en kraftig stemme.

Sivilforsvarsinspektør Per Ivar Gamst styrer gruppen fra Troms Sivilforsvarsdistrikt som har ansvar for mottak til måling i Bodø indre havn.

Sammen med flere tjenestepliktige passer han på at målestasjonen som er satt opp på kaien, brukes riktig.

Når passasjerer og mannskap fraktes i land, må de gjennom denne så man kan sjekke hvor mye stråling de er utsatt for.

Ole Palmstrøm

Noen timer tidligere var området ved hurtigbåtterminalen helt tomt.

Nå er det stappfullt av hvite og oransje telt. Kraftige aggregater durer jevnt for å sørge for varme og vann i noen av teltene.

Totalt deltar rundt 300 personer fra sju land i øvelsen. På sidelinjen står observatører fra 31 land.

Artic REIHN (Radiation Exercise in High North) som øvelsen heter, er i hovedsak finansiert av EU.

Noe av poenget er å teste systemene for varsling av andre nasjoner og for å ta imot hjelp fra utlandet.

Det starter som en redningsøvelse med en brannhendelse på en atomdrevet isbryter med turister om bord.

Helikopter og båt fra redningstjenesten er raskt ute ved det som skal forestille et atomdrevet turistskip. Der skal de blant annet plukke opp passasjerer og mannskap som har havnet i sjøen etter en eksplosjon om bord.

Helikopter og båt fra redningstjenesten er raskt ute ved det som skal forestille et atomdrevet turistskip. Der skal de blant annet plukke opp passasjerer og mannskap som har havnet i sjøen etter en eksplosjon om bord.

Ole Palmstrøm

Det kan virke usannsynlig at et skip med turister skal være atomdrevet. Men helt fjernt fra virkeligheten er det ikke.

Direktør Per Strand fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forklarte i forkant av øvelsen at ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende.

– En ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge, sa han.

Ti minutter etter at varselet har gått, kommer redningsselskapets båt Hans Herman Horn med personer som kan ha blitt utsatt for stråling.

Hjelpemannskaper i gule drakter og med masker som dekker hele ansiktet, strømmer til for å få dem til helsesjekk.

De som er hardt skadd, bæres på båre gjennom portalen og inn i et oransje telt fra sivilforsvaret. Der får de sårbehandling og blir kledd av.

Så bærer det videre spyling for at fjerne mest mulig radioaktivt materiale.

De første pasientene bæres i land før teltene med dusjer er kommet helt på plass. Da er det en nødløsning å spyle dem i vann fra brannbiler.

De første pasientene bæres i land før teltene med dusjer er kommet helt på plass. Da er det en nødløsning å spyle dem i vann fra brannbiler.

Ole Palmstrøm

Til slutt får de skadde rene klær og tepper for å få igjen varmen. Om nødvendig fraktes de videre i ambulansen som står klar på utsiden.

Øvelsen arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS)

merete.jansen@lomedia.no,

ole@lomedia.no

Faren for radioaktive utslipp var noe alle som bor i Oslo-området fikk en konkret påminnelse om rett før pinse.

Da kastet verdens største krigsskip anker ikke langt fra Akershus festning. USS Gerald R. Ford er drevet av to atomreaktorer.

Hangarskipet trengte derfor ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å komme inn i havna, og det skal kontinuerlig utføres målinger av radioaktivitet rundt fartøyet.

USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.

USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.

Merete Jansen

I et intervju med VG like etter anløpet, kunne DSA fortelle at de hadde planlagt for for ulike scenarioer med ulykker og utslipp.

Eksplosjonen og utslippet rett ved Bodø var heldigvis bare en øvelse.

Som det var viktig å gjøre så realistisk som overhodet mulig i en by der livet ellers går sin vante gang:

– Masseevakuering av båten starter NÅ. Alle går i beredskap, roper en kraftig stemme.

Sivilforsvarsinspektør Per Ivar Gamst styrer gruppen fra Troms Sivilforsvarsdistrikt som har ansvar for mottak til måling i Bodø indre havn.

Sammen med flere tjenestepliktige passer han på at målestasjonen som er satt opp på kaien, brukes riktig.

Når passasjerer og mannskap fraktes i land, må de gjennom denne så man kan sjekke hvor mye stråling de er utsatt for.

Ole Palmstrøm

Noen timer tidligere var området ved hurtigbåtterminalen helt tomt.

Nå er det stappfullt av hvite og oransje telt. Kraftige aggregater durer jevnt for å sørge for varme og vann i noen av teltene.

Totalt deltar rundt 300 personer fra sju land i øvelsen. På sidelinjen står observatører fra 31 land.

Artic REIHN (Radiation Exercise in High North) som øvelsen heter, er i hovedsak finansiert av EU.

Noe av poenget er å teste systemene for varsling av andre nasjoner og for å ta imot hjelp fra utlandet.

Det starter som en redningsøvelse med en brannhendelse på en atomdrevet isbryter med turister om bord.

Helikopter og båt fra redningstjenesten er raskt ute ved det som skal forestille et atomdrevet turistskip. Der skal de blant annet plukke opp passasjerer og mannskap som har havnet i sjøen etter en eksplosjon om bord.

Helikopter og båt fra redningstjenesten er raskt ute ved det som skal forestille et atomdrevet turistskip. Der skal de blant annet plukke opp passasjerer og mannskap som har havnet i sjøen etter en eksplosjon om bord.

Ole Palmstrøm

Det kan virke usannsynlig at et skip med turister skal være atomdrevet. Men helt fjernt fra virkeligheten er det ikke.

Direktør Per Strand fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forklarte i forkant av øvelsen at ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende.

– En ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge, sa han.

Ti minutter etter at varselet har gått, kommer redningsselskapets båt Hans Herman Horn med personer som kan ha blitt utsatt for stråling.

Hjelpemannskaper i gule drakter og med masker som dekker hele ansiktet, strømmer til for å få dem til helsesjekk.

De som er hardt skadd, bæres på båre gjennom portalen og inn i et oransje telt fra sivilforsvaret. Der får de sårbehandling og blir kledd av.

Så bærer det videre spyling for at fjerne mest mulig radioaktivt materiale.

De første pasientene bæres i land før teltene med dusjer er kommet helt på plass. Da er det en nødløsning å spyle dem i vann fra brannbiler.

De første pasientene bæres i land før teltene med dusjer er kommet helt på plass. Da er det en nødløsning å spyle dem i vann fra brannbiler.

Ole Palmstrøm

Til slutt får de skadde rene klær og tepper for å få igjen varmen. Om nødvendig fraktes de videre i ambulansen som står klar på utsiden.

Øvelsen arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS)

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss