Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Å utdanne en F35-pilot tar flere år. Kandidatene starter gjerne på Luftkrigsskolen et års tid, før det er et halvt år med utvelgelse før det blir klart om man blir plukket ut.

Om man er blant de utvalgte blir det to år i Phoenix i USA, som er veldig kostbart. Etter det blir det utsjekksprogram i Norge, og en pågående utdanning i skvadronene for å bli klar til å være for eksempel formasjonsleder.

Etter utdanningen binder jagerflygerne seg til Forsvaret i 12 år. Etter dét kan de søke seg andre steder. Da må de erstattes med en like dyr pilot.

Jagerflypilot «Morten» er en av de med særaldersgrense. Dette er et oppdiktet navn, og ikke pilotens reelle navn.

Han flyr F35-jagerflyet, og kostnadene ved å utdanne én pilot er ifølge NOF 130 millioner kroner.

Så om én pilot slutter i Forsvaret, vil kostnadene være mye høyere enn å øke inntektsgrensa for ett årskull i hele Forsvaret.

– Det regnestykket er ganske enkelt for meg. Jeg skjønner ikke hvorfor man i disse tider spiller russisk rulett med hvor mange folk du skal ha tilgjengelig, når alle snakker i festtaler om at folkene er det viktigste i Forsvaret, sier han.

– Det er tungt arbeid, både mentalt og fysisk. Det er unntaksvis at folk blir gamle som jagerflygere, og det er på grunn av tempoet, sier «Morten».

Han har valgt å fortsette utover de 12 pliktårene. Samtidig nærmer han seg et valg der han må avgjøre om det blir Forsvaret eller noe annet resten av yrkeslivet.

– For meg er pensjonsspørsmålet fundamentalt for om jeg kommer til å bli. Jeg må vite at jeg blir ivaretatt økonomisk dersom jeg blir stående i Forsvaret. Vi skal ikke bli rike, men ha ok råd som pensjonist, sier han.

En alvorlig utfordring

Forsvaret er inne i den største opptrappingen siden andre verdenskrig, og skal de neste årene ansette flere tusen personer for å møte den spente sikkerhetspolitiske situasjonen.

Samtidig står to pensjonsspørsmål uavklarte, noe som til og med forsvarssjefen påpeker er en alvorlig utfordring for å få beholde personene Forsvaret er så avhengige av.

1. oktober skal regjeringa bli enig med arbeidstakerorganisasjonene om en del av særalderspensjonen som enda ikke er avklart.

Den gjelder de som har «rett og plikt» til å gå av ved særaldersgrensen, og i dag gjelder dette ansatte i Forsvaret.

Av ulike grunner skal denne plikten bestå for denne gruppen, og siden det betyr at de må pensjonere seg flere år før mange andre kan, har de egne regler for inntekt i tillegg til pensjonen.

Det var 10.524 ansatte i Forsvaret med særaldersgrense på 60 år i august. Statens pensjonskasse hadde 1900 mottakere av slik pensjon ved utgangen av 2023.

Regjeringen foreslo tak

Til nå har disse personene hatt mulighet til å jobbe fullt i tillegg til pensjonen:

I forslaget fra regjeringen i forrige forhandlingsrunde, kom det en begrensning på inntekt i tillegg til pensjonen på 1G. Det tilsvarer 124.000 kroner, før pensjonen blir redusert krone for krone.

Dette ble veldig dårlig mottatt blant de ansatte i Forsvaret, som mener de vil få veldig mange år med lav inntekt om de bare kan tjene 1G i tillegg til pensjonen uten å få kuttet pensjonen.

Dersom inntektsgrensa skulle bli satt til 3G, vil det føre til 86,7 millioner kroner i økte utgifter for staten for 1973-kullet sammenlignet med 1G.

Attraktive til sivile jobber

«Morten» forteller at det er flere som gir seg som jagerflygere etter de 12 årene. Det vanligste er enten å gå til andre stillinger i Forsvaret, som stabsfunksjoner, eller i sivile jobber som ikke handler om å fly ettersom jagerflypiloter er attraktive mange steder.

«Morten» peker på at det er andre kostnader enn de rent økonomiske når en pilot slutter.

– Etter 12 år er du på topp som jagerflyger. Det krever mye trening å gjøre en taktisk god jobb i en krise eller krig. Om du mister for mange etter 12 år, forsvinner det mye kollektiv kompetanse. Da blir det tyngre for de som har vært med lenge å dra lasset, sier han.

En jagerflyger jobber i snitt rundt 1,7 årsverk. De får ikke pensjonsopptjening for alle disse timene, og «Morten» peker på at en jagerflyger må være topp motivert.

– Mange sammenligner jageryrket med et toppidrettsliv. Det er nye maskiner, nye krav, oppfølging av personell, haugevis med administrative oppgaver og du skal holde deg i fysisk form. Det er krevende, og den største faktoren for å holde på folk er motivasjon. Da er det på sin plass at du skal få som fortjent, sier han.

Å utdanne en jagerflypilot koster 130 millioner kroner. ILLUSTRASJONSFOTO

Maria Selnes / Forsvaret

Stort tema i Forsvaret

Stian Rasmussen er hovedtillitsvalgt for NOF i Luftforsvaret, og han bekrefter at pensjonssakene er et stort tema blant de ansatte nå.

– Jeg blir spurt om pensjon på alle møter, i lunsjen, over en kaffe, i butikken eller på fotballbanen på trening med barna. Folk i Forsvaret er veldig opptatt det, og veldig lite positive til det som ligger på bordet nå, sier han.

Han understreker at kompetansen i Forsvaret ikke er noe engangskjøp, men noe som hele tida utvikles. Da er det beste å beholde de man allerede har.

– Pensjonen har vært en del av «pakka», som gjør at man aksepterer å tjene ganske dårlig i starten av karrieren, og jobbe langt mer enn et vanlig årsverk. Men nå tilbys vi en pensjon som hos enhver annen arbeidsgiver i staten, bare at vi har et spesielt oppdrag, da, sier Rasmussen.

Han tror en svekking av pensjonsvilkårene vil gjøre det vanskeligere for Forsvaret å holde på folkene sine.

– Jeg sier ikke at 2–300 slutter på dagen om ordningen blir dårlig. Men det er summen av alt, og dette kan være den berømte dråpen. Om det er de «riktige» personene som da dyttes ut, for eksempel en flyger, mister vi kompetanse for 130 millioner kroner, påpeker han.

Vil ha opp inntektsgrensa

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) understreker at dette spørsmålet er svært viktig for medlemmene.

– Reaksjonene vi fikk i fjor høst var meget negative, og dette gjelder enda. Det er mange i Forsvaret som er utålmodige på å få et svar nå, sier han.

Bongo mener det er flere forhold som tilsier at forsvarsansatte bør ha særaldersgrenser.

• Beordringsplikt: Forsvarsansatte kan bli beordret til å bytte arbeidssted flere ganger i karrieren. Det kan bety flytting eller pendling.

• Arbeidsmengde: I snitt jobber ansatte i Forsvaret 1,4 til 1,6 årsverk, på grunn av den spesielle tjenesten de utfører. Operativt ansatte jobber i snitt 1,8 til 2,0 årsverk i året.

• Kompensasjon: Arbeidstidsavtalen i Forsvaret skal kompensere merbelastningen av all jobbingen. Men Bongo får spørsmål fra medlemmer som mener denne ikke kompenserer alle arbeidstimene godt nok.

Bongo sier en pensjonsordning som de ansatte føler seg trygge på er avgjørende.

– Det viktigste vi har med oss inn i forhandlingene er at inntektsgrensa må opp, sier han.

Torbjørn Bongo, forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund.

Leif Martin Kirknes

3G er et minimumsnivå

Bongo forklarer at dette er viktig for at de som går av med pensjon som 60-åring, og får utbetalt to tredeler av det de hadde i lønn, kan kompensere med å jobbe ekstra fram til de blir «vanlige» pensjonister som 67-åringer. Dette gjelder de som er født i 1970 eller senere.

– Dette er en inntektsnedgang folk sier de minimum må få lov til å kompensere med jobb, sier han.

Bongo er ikke med på en argumentasjon som sier at de forsvarsansatte ikke skal få «dobbelt opp», både pensjon og jobb.

– En vanlig statsansatt kan begynne å ta ut full pensjon fra folketrygden og AFP fra 65 og likevel jobbe fullt ut. Prinsippet er at det skal være mulig å kombinere pensjon og lønn, sier han.

Forbundslederen tviler på at det er mange pensjonerte forsvarsansatte som vil være interessert i å jobbe noe ekstra når de får lite igjen for det økonomisk.

Bongo påpeker også at det er begrensede kostnader det er snakk om.

– En grense på 3G er nok et absolutt minimumsnivå for oss. Men det interessante her er den lave kostnaden for staten, en kostnad som i tillegg blir lavere når man regner inn økte skatteinntekter, sier han.

Dyrt å erstatte folk

Bongo nevner at Forsvaret i dag bruker mellom 80 og 100 millioner kroner i året på å rekruttere og beholde folk i Forsvaret.

– Om pensjonsordninga blir for dårlig, vil denne summen gå vesentlig opp. Man må sannsynligvis både doble og tredoble den for å betale folk mer i lønn for å bli, sier han.

Dersom noen velger å slutte på grunn av dårligere pensjonsordning, koster det også å erstatte disse:

– Så om én jagerflypilot slutter, koster det mer enn å løfte inntektsgrensa i pensjonsordninga for alle. Om en bedre ordning gjør at vi beholder én pilot ekstra hvert år, tjener man det inn og vel så det, sier han.

Forhandlingene har frist til 1. oktober, og Bongo håper at de skal bli lyttet til. Spesielt med tanke på den spente sikkerhetspolitiske situasjonen, der Forsvaret skal rekruttere tusenvis av ansatte framover.

– Summene det er snakk om her er så marginale, og sannsynligvis vesentlig mindre enn summen vi får til lokale forhandlinger i år. Jeg er sikker på at landsstyret vårt hadde sagt «Yes!» til å dekke denne kostnaden selv. Om regjeringa ikke er villig til å strekke seg såpass at vi får til dette, skjønner jeg ikke hvordan noen regner, sier han.

Ingen kommentar

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for disse pensjonsordningene, og forhandler nå med partene.

De vil ikke kommentere dette spørsmålet nå.

– Det pågår nå samtaler om særregler for de som fortsatt har plikt til å fratre ved særaldersgrensen. Vi har avtalt et avsluttende møte neste uke. Vi avventer med å kommentere dette fram til denne prosessen er avsluttet, uttaler statssekretær Ellen Bakken.