Nå må vi innføre sekstimersdagen og dele på jobbene, mener Jord (29). Se forskere og forbundsfolks argumenter for og imot

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Å innføre 30-timersuke kan være en gyllen anledning til å få flere folk ut i arbeid, sier Jord Nylenna (29).

Seniorkonsulenten ved Universitetet i Oslo (UiO) kaster en tøyelefant opp i lufta. Shugo hopper opp, fanger og gir håpefullt leken tilbake til Nylenna. Hadde 29-åringen fått kortere arbeidsdager, ville den japanske spisshunden fått flere og lengre turer og mer lek og moro.

Men 30-timersuka eller sekstimersdagen er ikke bare et ønske om mer fritid. Nylenna mener det er på tide å jobbe kortere dager og dele på jobbene for å bøte på den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. Mye tyder på unormal høy ledighet de neste fire årene, melder SSB. I midten av juni var det 304.700 arbeidsløse, ifølge Nav.

– Det er vel dyrere å ha en person permittert enn i arbeid når du tenker på skatteinntekter, og jobben som faktisk blir gjort, sier seniorkonsulenten.

Nylenna er medlem av Norsk Tjenestemannslag (NTL) og har lenge vært engasjert i tematikken.

NYTT HJEM: I de tre siste månedene har Henriett Skou Røed og Jord Nylenna hatt hjemmekontor på hytta mens leiligheten ble pusset opp. Nå er de tilbake i Oslo og pakker ut.

Ole Palmstrøm

Erfaringene fra Tine

Er disse tankene ren utopi eller en mulig lur ide? La oss starte med noen som har erfaring. For arbeidstagere ved Tine Heimdal har sekstimersvakter vært alt annet enn drømmerier. I 2007 kortet de ned på pausene og sluttet å gå til tannlege og lege i arbeidstida, mot at de fikk 30-timersuke.

Stikk i strid med hva skeptikerne trodde, økte produktiviteten med 30 prosent, og sykefraværet sank fra 11 prosent til under seks. I fjor besluttet likevel Tine-ledelsen å skrote ordningen. Årsaken var behovet for å spare penger. Fra 1. september i år må ansatte jobbe 1,5 timer lengre hver dag. Tillitsvalgt Kåre Pedersen lurer på hvordan det vil gå.

– All fornuft tilsier at vi ikke vil klare å opprettholde effektiviteten og holde sykefraværet nede når vi begynner å jobbe vakter på 7,5 timer, sier Pedersen.

Les også: Her har de ansatte i Tine hatt sekstimersdag i 12 år. Nå vraker ledelsen ordningen

Jord Nylenna synes det er synd at det ikke er liv laga for sekstimersdagen på ostefabrikken. Han kjøper ikke argumentene om at ordningen er kostbar. Istedenfor etterlyser han en nyansert debatt basert på kunnskap og prøveprosjekt med følgeforskning.

– Kritikerne mener sekstimersdagen er dyr, men jeg synes grunnlaget deres er svakt. Vi må få bedre fakta på bordet. Jeg savner en skikkelig diskusjon mellom partene i arbeidslivet og innad i LO, sier han.

Seniorkonsulenten stiller gjerne opp som testkanin. Han kan ikke love økt produktivitet, men Nylenna tror at han og kollegene kan få unna de samme arbeidsoppgavene på kortere tid.

– Vi kan saksbehandle mer effektivt, men det kan gå bekostning av andre ting som tilgjengelighet for studentene.

Han øyner likevel muligheter: Chatboten på nettsida. Den svarer allerede på enkle spørsmål.

– Den er kostnadsbesparende og kan veie opp for at vi ikke er så tilgjengelige.

Bærekraftig framtid

Å begrense diskusjonen om sekstimersdagen til effektivitet er for snever, mener mange. Kortere arbeidstid handler i høy grad også om fritid, en verdi det er vanskelig å måle.

– Jobben dominerer fortsatt våre liv, selv om forskning tyder på at vi kan få mer velvære og bedre helse ved å jobbe kortere arbeidsdager, sier økonomiprofessor David Spencer ved Universitetet i Leeds.

MER TID: Professor David Spencer mener det er på høy tid at ansatte får mer fritid.

Leeds universitet

Arbeidsledighet er en av hovedårsakene til dårlig helse, ifølge professoren. Han liker ideen om å dele på jobbene for å komme oss igjennom krisa, men er mer visjonær enn som så.

– Vi bør ha et mål om en verden hvor fordelene med høy produktivitet høstes i mer fritid, istedenfor det konstante jaget etter stadig mer velstandsvekst.

Spencer hevder at vi må kjøpe og jobbe mindre for å skape en mer klimavennlig framtid.

– Færre arbeidsdager vil føre til mindre pendling og lavere produksjon av varer. Det åpner opp for ikke-materialistiske måter å leve på. En dreining mot sekstimersdagen er essensielt hvis vi skal skape en mer økologisk og bærekraftig økonomi, sier økonomiprofessoren.

I den nyoppussede leiligheten på Hasle med utsikt over Oslo øst blir Spencers ideer godt mottatt av Jord Nylenna.

– Mange tenker at vi ikke driver med verdiskaping utenfor jobb. Det er jeg uenig i. Husarbeid, å ta vare på barn og oppussing er også verdiskapning, men det kan ikke omsettes i kroner, sier Nylenna.

En nødvendighet

Rundt omkring i verden er det flere og flere som ser verdien av mer fritid. I Finland er statsminister Sanna Marin positiv til firedagersuke og sekstimersdag. Hun synes folk fortjener mer tid til familien, ifølge Aktuellt Fokus.

Turismen på New Zealand ligger brakk etter covid-19. Statsminister Jacinda Ardern har tatt til orde for at befolkningen kan jobbe firedagersuke og være turist i eget land på den ekstra fridagen. Ardern håper forslaget vil få fart på turismen, sier hun til The Guardian.

I Storbritannia – det europeiske landet hvor en jobber mest, men som skårer lavest på produktivitet – har flere private firmaer innført firedagersuke uten lønnsreduksjon med hell.

Politiske partier som Rødt, SV og MDG har gått inn for sekstimersdagen. Flere fagforeninger – NTL, Fellesorganisasjon, Handel og Kontor og Fagforbundet – har programfestet et krav om sekstimersdag.

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL tror det blir nødvendig med kortere arbeidsdager for å sikre jobb til alle.

– Vi vil i årene framover se mer avansert digitalisering, kanskje særlig innen forvaltning og saksbehandling som mange av våre medlemmer jobber med. Det kan bety at vi må dele på arbeidet, sier Barsok.

EGNE ØNSKER: – Med mer fritid vil jeg gå på flere frokostmøter og mer teater og på konserter med venner og familie. I tillegg til å bare være sammen med flokken min, sier Kjersti Barsok.

Katharina Dale Håkonsen

For mange kriser

NTL-lederen lar seg ikke avspise av kritikerne som hevder at sekstimersdagen er for kostbar.

– Samfunnskostnadene til pensjon og velferd må bæres av høy sysselsetting og verdiskapning. Det er altfor enkelt å si at dette bare henger sammen med hvor mange timer den enkelte jobber, sier hun.

Barsok understreker at digitalisering og annen teknologi har ført til økt verdiskapning.

– Jeg tror det vil være et økonomisk rom for å kutte arbeidstida framover.

Hun håper på en god debatt på LO-kongressen i 2021, hvor hun blant annet møter forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Mens NTL organiserer mange offentlig ansatte på kontor, er hverdagen til medlemmer i Norges største forbund i privat sektor ganske så annerledes. De jobber i industrien, byggenæringen og hotell-og restaurantbransjen.

Eggum frykter at arbeidsplassene deres blir borte med 30-timersuke.

– Vi er imot sekstimersdagen fordi det vil medføre en rekke negative konsekvenser for sysselsetting og bedrifter, gitt at det skjer med lønnskompensasjon, sier Eggum.

Han har regnet seg fram til at lønnskostnaden vil øke med 25 prosent med 30-timersuke.

– Skal det dekkes inn, må det enten skje en enorm bedring i produktivitet, eller så vil det medføre at en rekke arbeidsplasser forsvinner, sier Eggum.

LITT ÅPEN: – Er det bedrifter som ønsker å sette i gang slike forsøksprosjekter på sekstimersdager med støtte fra de tillitsvalgte, er vi selvsagt for det, sier Fellesforbundets leder, Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

Ved Norges Handelshøyskole er økonomiprofessor Kjell Salvanes enig med Eggum.

– Mange produktive jobber vil gå tapt med sekstimersdagen. Det er problematisk hvis det skjer samtidig som at lokomotivet i norsk økonomi – oljesektoren – taper fart, sier Salvanes.

Professoren avviser ikke sekstimersdagen, men han mener timingen er dårlig.

– Vi står overfor tre store utfordringer i norsk økonomi; Det grønne skiftet bort fra oljenæringen, covid-19 og den høyeste ledigheten siden 30-tallet. Samtidig foregår det en ganske intens strukturell endring som antakelig blir speedet opp med robotisering og kunstig intelligens, sier Salvanes.

Tunge jobber

I Bergen sentrum drømmer postbud Robin Knutsen (38) om å gå av vakt klokka ett – seks timer etter at han startet arbeidsdagen. Det er tirsdag i slutten av mai. Han er godt i gangen med runden og tar en pause med utsikt til Koengen – Bergenhus festning – mens han snakker i telefonen. Rundt han kvitrer fuglene.

I motsetning til økonomiprofessoren ser postbudet på sekstimersdagen som en naturlig forlengelse av automatiseringen i arbeidslivet. Han snakker av erfaring.

Før sorterte Knutsen brev og pakker ved en postterminal i Bergen. Nå er all sortering enten automatisert eller sentralisert.

– De eneste reelle jobbene i Posten på Vestlandet er postbud eller innen transport, sier Knutsen som er organisert i Fagforbundet Post og finans, tidligere Postkom.

TARIFFOPPGJØR: – Vi har hatt mange lønnsoppgjør uten at vanlig arbeidsfolk har tatt ut de store verdier. Nå vil jeg gjerne at verdien tas ut i mer fritid istedenfor høyere lønn, sier Robin Knustsen.

Paul S. Amundsen

38-åringen har lenge vært opptatt av sekstimersdagen. Han mener politikerne og fagforeningene burde se sitt snitt til å fordele jobbene og skape blest om kortere arbeidsdager.

Han får støtte av leder i Fagforbundet Post og finans, Gerd Øiahals.

– Sekstimersdag vil gi våre medlemmer en lettere arbeidsdag. Det er mange som har fysisk tunge jobber, sier Øiahals.

Bergenseren kjenner seg igjen. På hvert skift går han mellom 16 000 og 21 000 skritt.

– Jeg har en manuell jobb. De siste årene har vi også følt på presset om å løpe fortere og jobbe mer effektivt, sier han.

38-åringen frykter konsekvensene for de som er arbeidsløse over lang tid.

– I lengden kan arbeidsledighet gå utover psyken og helsa. Det ser en på folk som er langtidsarbeidsledige. Det er en kjempekostnad for samfunnet å få dem tilbake i jobb, sier han.

Enn så lenge er 38-åringen postbud, men også denne jobben «digitaliseres» snart bort. Færre og færre sender brev, og postombæring går fra fem dager i uka til annenhver dag. Mange postbud mister jobbene. 31. august i år går Knutsen sin siste runde med brev og småpakker til beboerne i Bergen sentrum. Etterpå venter arbeidsledighet.