Når rekruttleiren rustes opp, må Forsvaret kutte andre steder: – Et evig kaos

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

– Her har vi halve kyllinger til dagens middag, sier kokk Gøran Bunes og peker mot to høye stativer med kalde, oppdelte fugler.

Det ser voldsomt ut, men 260 kjøttstykker er bare nok til å mette 260 munner. På det meste er det 900 innom kantinen ved hvert måltid.

Når Terningmoen rekruttleir i Elverum bygges ut, skal den ta imot langt flere rekrutter enn i dag. Da er det meningen at 1100 skal kunne spise samtidig.

Utbyggingen er en konsekvens av den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Sist sommer klarte politikerne på tvers av partiene å bli enige om å bruke 611 milliarder kroner ekstra i løpet av de kommende 12 årene.

Frem mot 2036 legges det opp til rundt 4600 flere ansatte i tillegg til en sterk økning i antall vernepliktige og reservister.

Bare i regjeringens budsjett for 2025 har Forsvaret fått en økning på 19,3 milliarder kroner.

Det skal mange kyllinger til for å mette 260 munner, og ennå er dette langt under snittet som daglig spiser i messa, forteller Gøran Bunes. Han er kokk og verneombud i Terningmoen leir.

Ole Palmstrøm

Øker i hele landet

Pengene skal blant annet bidra til å styrke rekruttutdanningen og fortsette oppbyggingen av Hæren i nord. 

«Vi står i et sikkerhetspolitisk tidsskille. (...) langtidsplanen er den viktigste for utviklingen av vår forsvarsevne på mange tiår», kan man lese i stortingsvedtaket.

Terningmoen har lenge stått på listen over leire som skal legges ned. Nå skal de fleste leirene og stasjonene bygges opp igjen.

På Ørlandet som nylig var i ferd med å tømmes, er det full satsing igjen.

Bodø og Andøya er andre stasjoner hvor alt er snudd på hodet de siste årene, forteller Tor Kristian Godlien, hovedtillitsvalgt for NTL i Forsvarets logistikkorganisasjon.

– Hvor mange skal vi ha på disse stedene nå? Hva skjer med medlemmene som skulle flyttes til Evenes? Dette er et evig kaos, for å si det pent.

I Elverum kan i hvert fall NTL forberede seg på en solid økning i potensielle medlemmer.

Kjøkkensjef Per Erik Wilhelmson, som også er leder av NTL Forsvar Østerdalen, sier for egen del at han kommer til å trenge langt flere på kjøkkenet og i kantinen.

I dag er det 18 stillinger i hans gruppe, han tror de må opp til 75.

Landets største leir

I det nye scenarioet skal Terningmoen være landets største leir, regnet etter antall hoder.

Mellom 1500 og 1800 rekrutter skal oppholde seg der i tre måneder, fire puljer i året.

– Det blir som et samfunn i samfunnet, kommenterer Godlien.

Foreløpig har politikerne bevilget 3,2 milliarder kroner til å rehabilitere og bygge nytt i leiren. De skal blant annet få på plass flere soveplasser, nye kontorer, et nytt, stort utstyrslager og velferdsbygg med kjøkken.

Det er allerede stor byggeaktivitet på det konsentrerte området. Men foreløpig skjer det ikke noen økning i antall kvadratmeter bygg, for alt som gjøres, er enten rehabilitering eller utskiftning av bygg som har stått der midlertidig.

Tor Kristian Godlien og Marit Gustu, som er hovedtillitsvalgt for NTL i Forsvarsbygg, frykter at selv om summen kan virke stor, kommer ikke pengene til å strekke til.

– Vi trenger nok dobbelt så mye for å bygge det som er planlagt. Når vi konfronterer politikerne med dette, sier de at vi skal få mer etter hvert. Og det er fint, men vi kan bare bygge for det vi faktisk har fått – og ikke for det vi skal få, sier de.

Tor Kristian Godlien og Marit Gustu er tillitsvalgte i NTL Forsvar. De føler seg ikke trygge på at alle sider ved utbyggingen blir godt nok planlagt.

Ole Palmstrøm

De tillitsvalgte advarer om at å bygge stykkevis og delt, fort kan bli dyrere enn å ta alt i en veiv. I tillegg er det dårlig for lokalsamfunnet, påpeker Godlien:

– Den sivile byggenæringen er sugen på å få jobber nå. Det er fare for at de må permittere, fordi det bygges for lite. Og hvorfor ikke sikre seg kontrakter på det man faktisk trenger, nå som det er lett å skaffe folk og det er sterkere press på pris? Her håper jeg regjeringen tar grep.

Gustu føyer til at det er en gjenganger i Forsvaret at man bygger for dagen i dag – og ikke for morgendagen.

Forsvaret skal øve mindre i år

De høye kostnadene er også noe forsvarssjef Eirik Kristoffersen ser.

Til VG sier han at Forsvaret i år skal prioritere å fylle opp lagrene, på bekostning av øving. Det vil spesielt merkes i hæren.

Han mener det viktige nå er å lukke gapene Forsvaret har per i dag.

– Veldig mange av de folkene vi har, jobber nå både med å gjennomføre forsvarsplanen, og å løse våre daglige oppgaver. Jeg ser at det kommer til å kreve ekstra innsats. Det er ikke umulig, og det er viktig at vi gjør det, slik at vi ikke havner i en ny ubalanse, sier Kristoffersen til VG.

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) mener forsvarssjefen bør be om mer penger for å kunne øve nok.

– Regjeringen må følge dette opp, ved å foreslå for Stortinget at driftsbudsjettet for 2025 styrkes. Kutt i øving og aktivitet vil svekke erfaringsnivå både for soldater og militært ansatte, og dermed svekke beredskapen vår, sier Bongo, og legger til at han tror det vil bidra til økt turnover.

Ole Palmstrøm

Må bake 10.000 brød i uken

Et nytt, stort bygg med kantine og kjøkken er skissert på tegnebrettet, men byggestart er ikke fastlagt ennå.

På dagens kjøkken grugleder kokk Gøran Bunes seg til at han en gang i fremtiden skal være med på å servere bortimot 3000 personer ved hvert måltid.

– Men det blir jo litt stas også, smiler han.

Han er ikke så redd for at de som jobber på kjøkkenet, ikke skal klare jobben sin. Han er mer bekymret for apparatet rundt, som leverandørene av næringsmidler.

– Jeg tror ikke de skjønner alvoret og dimensjonene, sier Bunes.

Han lister opp noen av behovene: Det er allerede slik at de serverer rundt 150 liter havregrøt på morgenen, i tillegg til brødmat og frokostblanding. Middagen som planlegges til neste kveld, krever 350 kg kyllingstrimler.

Til én kotelett-middag etter utvidelsen, snakker man om 950 kilo kjøtt. Videre regner de med å måtte bake 10.000 brød i uken.

– Med en halv million brød i året, ville det vært en stor belastning på miljøet, dersom ferdigbrød skulle kjøres med lastebiler til leiren, påpeker kjøkkensjef Wilhelmson.

I tillegg mener han brødene både smaker bedre og blir sunnere når de bakes i leiren.

Frykter at ikke alt blir tenkt på

En god del er klart på tegnebrettet, men Tor Kristian Godlien frykter at andre deler av opprustningen ikke tas med i planleggingen.

– De fleste skjønner ikke hvor svært dette blir, også for lokalsamfunnet. Flere tusen personer skal være her tre måneder om gangen. Har de for eksempel tenkt på hvordan de skal fraktes bort fra Elverum når de får perm fredag ettermiddag? Hvordan er kapasiteten på buss og tog?

Han ser heller ikke at verksteder og logistikk foreløpig er viet stor oppmerksomhet.

– De er nok mest opptatt av å få på plass rekruttskolen, med overnatting og bevertning, sier Godlien og føyer til:

– Det er ikke bare å bevilge penger, man må også planlegge godt.