Norges eldste museum må stenge – tusen år gammel kunst står i fare

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Kulturhistorisk museum trenger full renovering, og prislappen er høy.

– Det er hjerteskjærende å måtte stenge. Men det er likevel viktig, for det trengs, sier ansatte.

I lokalene de viser oss rundt i, finner man blant annet stavkirkeportaler og altertavler som er bortimot tusen år gamle. Skal disse holde i tusen år til, er de ikke i tvil om at noe må gjøres, og det raskt.

– Men det er vemodig, sier Gita Storegjerde, en av flere NTL-ere som har museet som arbeidsplass. Gjennom jobben sin i vestibylen, har hun utstrakt kontakt med de besøkende.

– Jeg trives kjempegodt her. Det har gitt meg så stor glede i hverdagen å ha kontakt med publikum. Noen dager kommer folk inn med et spennende funn de har gjort, andre dager kommer noen som ønsker å se en bestemt gjenstand.

Storgjerde føler at hun er et sted der mye skjer.

Disse restene av gammelt tak i tre, er ikke bare vakre, men også brannfarlige. De er smurt inn med tjære, slik skikken var på Magnus Lagabøtes tid.

Ole Palmstrøm

Nesten feiring av 200 år

Om fire år kunne byen feiret at det var 200 år siden Norges eldste museum ble opprettet, riktignok på en annen adresse i Bergen.

Bygget hvor kulturskattene stilles ut nå, er fra 1927, men heller ikke den gang var universell utforming en problemstilling. Brannvern og luftfuktighet fikk ikke samme oppmerksomhet som i dag. En del tiltak er blitt gjennomført siden, men det har vært umulig å få gjort nok uten å stenge og bygge om.

Og det vil ta tid.

Eli Hausken, avdelingsleder forskningskommunikasjon, sier at det trolig vil ta fire år bare å tømme lokalene. Storegjerde føyer til at det ikke bare er å hekte alt løs og legge delene i kasser.

– Treverket er porøst og malingen kan falle av, forklarer hun.

Den eneste forsvarlige løsningen er å restaurere og konservere gjenstandene på stedet for å sikre at de ikke går i stykker når de pakkes ned.

Eli Hausken, avdelingsleder for forskningskommunikasjon, håper å få laget digitale rundturer mens museet holder stengt. Her står hun ved et alterskap fra Austevoll (ca.1510). De store figurene er: St. Peter (t.v), St. Sunniva (hovedfigur og Vestlandets skytshelgen) og Maria Magdalena.

Ole Palmstrøm

Vanskelig evakuering

De elleve betjentene som inntil nylig hadde arbeidsdagene sine i murbygget på «Høyden», måtte hele tiden passe på at luftfuktigheten var best mulig. Mens mer moderne bygg har automatiserte apparater som styrer slikt, måtte de her drive manuell påfylling av store luftfuktere som de flyttet rundt på gulvene.

En annen viktig oppgave var brannsikkerhet og evakuering. Ikke minst det siste kunne fort blitt ekstremt krevende i en kritisk situasjon. Hausken og Storegjerde viser fram det som er eneste alternativ til hovedutgangen; en trang, bratt vindeltrapp i stein som forbinder fire etasjer.

– Det er bare plass til en person om gangen. Hvis mange skulle gått ned her samtidig, kunne det lett oppstått en forstoppelse, konstaterer de tørt.

Og hva om noen i rullestol skulle besøkt museet, kanskje sammen med skoleklassen sin? Det ville fort blitt et spørsmål om hvem som er «frisk nok» til å gå på museum. Det er heller ingen enkel jobb å evakuere besøkende på båre, dersom det skulle bli aktuelt.

– Her er det ikke lenger trygt nok verken for gjenstander eller for publikum! fastslår Hausken.

En av grunnene til at museet må bygges om, er de dårlige rømingsveiene. Dette er eneste vei ut fra den enden av bygget som er lengst fra hovedtrappen. Heis ­finnes ikke i bygget fra 1927.

Ole Palmstrøm

Trenger hjelp over statsbudsjettet

Nå må de vente i spenning på hvilket ansvar staten tar for landets eldste museum. Restaurering og konservering klarer Universitetet i Bergen (UiB) å ta på egen kappe, sier Jørgen Melve.

Han er leder av NTL UiB og sitter i universitetets styre, som har vedtatt stengingen. Han sier det er stor usikkerhet knyttet til den totale kostnaden.

– For noen år siden snakket man om kanskje 600 millioner kroner, trolig blir det mer. Det er uansett ikke noe vi klarer å ta innenfor budsjettet, sier Melve.

Når nedpakkingen er ferdig, må man bli enig om konseptet for et nytt bygg, og så må dette bygges. Finansieringen av siste etappe blir neppe klar før museet er tømt. Det er altså fullt mulig at de første gjestene ikke trer over terskelen igjen før etter ti år.

Dette er langt fra eneste museumsbygg som håper på finansiering over statsbudsjettet. De tre som snakker med NTL-magasinet, håper inderlig at det ikke blir noen trøbbel med akkurat den biten.

– Hvis det skjer, sitter vi igjen med et tomt bygg og en masse gjenstander som ingen får se, sier Jørgen Melve.

Jørgen Melve, leder av NTL UiB, sitter i universitetets styre og har vært med på å bestemme at museet må stenges for å rehabiliteres.

Ole Palmstrøm

– Ikke bare negativt

Men fullt så ille trenger det ikke å bli, mener de ansatte, før de drar fram noen positive sider.

– Vi må ikke glemme at dette gir nye muligheter. Nå må vi sørge for å være synlige på andre arenaer, sier Eli Hausken.

De har blant annet tilgang på 300 m² i nabomuseet; det mer kjente og mer besøkte naturhistorisk museum. De kan dessuten utvikle digitale omvisninger.

Hovedvekten av de 1,4 millioner gjenstandene i samlingen står oppbevart i en rekke magasiner rundt i byen. En stor andel har kommet til museet gjennom private donasjoner. Nå kan det være en god anledning til å hente fram en del av dem.

– Vi har et ansvar for å gi folk tilgang på tingene sine. Vi bare forvalter dem, påpeker Hausken.

Deler av den store utstillingen av kirkekunst. Altertavlen er fra første del av 1600-tallet og stammer fra Ørskog kirke på Sunnmøre. Epitafiumet (maleriet) til høyre fra ca.1660 og har hengt i Innvik kirke i Stryn.

Ole Palmstrøm

En del av altertavlen fra Ørskog, første del av 1600-tallet

Ole Palmstrøm

Gjenstander fra ulike steder er utstilt sammen. Her en malt alterbaldakin fra Årdal stavkirke (ca. 1300) og «Triumfkrusifikset» fra Jondal (ca. 1200).

Ole Palmstrøm