Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Regjeringen la onsdag fram en stortingsmelding om arbeidet med nytt regjeringskvartal. Her fastslår regjeringen at arealnormen på 23 kvadratmeter bruttoareal per ansatt skal ligge til grunn, ingen faste plasser og kontorplasser til bare 75 prosent av antallet ansatte.

Regjeringen venter «engasjert» debatt om det nye regjeringskvartalet

I meldingen heter det:

«Rom- og funksjonsprogrammet for nytt regjeringskvartal bygger på et fleksibelt arbeidsplasskonsept hvor hovedanbefalingen er aktivitetsbaserte arbeidsplasser med free seating og underdekning, dvs. at antallet ordinære arbeidsstasjoner skal utgjøre 75 pst. av de ansatte som har hjemmebase i kontorarealet, og at ingen har fast plass. Dette alternativet er anbefalt bl.a. på bakgrunn av en kartlegging av tilstedeværelse i utvalgte departementer. Kartleggingen viser en gjennomsnittlig samtidig tilstedeværelse i løpet av en arbeidsdag på 55 pst.»

Regjeringa satser på å legge fram en kostnadsramme og startbevilgning for Stortinget tidligst i statsbudsjettet for 2021.

Blir ikke hørt

Leder Bjørn Halvorsen i NTL Sentralforvaltningen konstaterer at regjeringen er urokkelig på prinsippene for nytt regjeringskvartal.

Tillitsvalgt: – Regjeringen bruker milliarder på et nytt kvartal som vil bli for trangt etter kort tid

– I stortingsmeldingen skriver de at det har vært brukermedvirkning og deltakelse fra tillitsvalgte og verneombud i forskjellige arbeidsgrupper, men det hjelper ikke når forslag og motforestillinger ikke har blitt tatt hensyn til, sier han.

Han poengterer at fagforeningene i departementene har stått samlet bak alle høringsuttalelser, brev og uttalelser, men når ikke fram.

– Vi har brukt alle legitime kanaler. Når vi ikke har nådd fram, har vi derfor måtte bruke media og opprop for å nå fram med våre forskningsbaserte argumenter, sier han.

Halvorsen står fortsatt på sine krav, som er: faste plasser, mulighet for å jobbe konsentrert, ingen underdekning eller «free seating» og omgjøring av arealnormen på 23 m2 BTA.

– Urealistisk

Halvorsen mener det er helt urealistisk å legge opp til at det ikke skal være noen økning av ansatte fram til innflytting. Han etterlyser også vurderinger av hvordan arbeidsforholdene blir:

– Vi har vært opptatt av det som ingen andre ser ut til å vie noe særlig oppmerksomhet; arbeidsforholdene og effektivitet i regjeringskontorene. Lønnskostnadene utgjør mellom 70 og 80 prosent av utgiftene og det må investeres i kontorarealer for at de departementsansatte kan få gjort en best mulig jobb, ikke gni på skillingen og få høyere sykefravær og lavere effektivitet som resultat, sier han.

ph

Halvorsen peker også på forslaget fagforeningene kom med tidlig, om å gjenbruke Victoria Terrasse, R5 og R6. Dette ville redusert kostnader og klimaavtrykket på det nye regjeringskvartalet.

– Det oppleves derfor som «grønnvasking» av regjeringen når de sier at de må kutte i arealer og høyder for å sette mindre klimaavtrykk, sier han.

Saken fortsetter under bildet

ADVARER: NTL-leder Kjersti Barsok advarer stortingsflertallet mot velge feil løsning, noe hun spår kan bli dyrt på sikt.

Ole Palmstrøm

Advarer mot feil løsning

Også forbundsleder Kjersti Barsok i NTL er kritisk til regjeringens retning for regjeringskvartalet.

– Vi advarer Stortinget mot å velge kortsiktige og dårlig forankrede løsninger nå, de kan bli dyre på sikt. Et nytt regjeringskvartal må ta hensyn til hva slags arbeid som faktisk utføres i departementene og hva slags arbeidsplasser dette krever, det gjør ikke regjeringen med denne stortingsmeldingen, sier Barsok.

Tidligere er det sagt at håpet er byggestart i 2020, og at Høyblokka, som skal rehabiliteres først, er klar til innflytting i 2024.

Alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet skal samles i det nye regjeringskvartalet.