Stallmester Ane sørger for at firbeint politi er klare

Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Politihestene i Oslo ruver i gatebildet, enten det er i parade før Stortingets åpning, på 17. mai eller under voldsomme demonstrasjoner.

De mektige dyrene på opp mot 800 kilo kan skremme de sinteste av oss. De kan også knytte befolkningen og politiet tettere sammen når de er ute på patrulje.

Men disse statsansatte dyrene går ikke hjem når dagens arbeidsoppgaver er gjort. De trenger stell og oppfølging store deler av døgnet – hver dag.

Det er ansvaret til stallmester Ane Øyen og stallbetjentene ved basen ved Akershus festning. Fra 7 om morgenen til 23 på kvelden er det møkking, vasking, fôring og trening i den historiske stallen fra et par århundrer tilbake.

Dette har vært arbeidsplassen til Øyen siden 2001, og inngangen var naturligvis en interesse for hest.

– Jeg var en hestejente, og etter videregående tenkte jeg å drive litt med hest før jeg «skulle bli noe», forteller hun.

Gjennom bekjente kom hun inn i et vikariat som senere ga fast stilling, fagbrev og til slutt stallmester-rollen i oslopolitiet.

Noe eget

Nå har det gått nesten 25 år siden Øyen startet, og gleden ved å jobbe med hestene har ikke gått over.

– Dyr gir meg mye, og det er noe helt spesielt med hester. Da jeg hadde hest selv, sa mannen min av og til «gå i stallen og bli blid», og han hadde et poeng, smiler hun.

Stallbetjent Toril Fjeld-Hansen har 19 års ansiennitet i stallen. Også for henne var det hesteinteressen som fikk henne hit.

– Jeg hadde ikke blitt her så lenge om det ikke var fint å jobbe her. Jeg har alltid vært glad i hest, og da er det supert å være her, sier hun.

Politi-tjeneste

Hestene, og rytterne, har en rekke ulike oppdrag. Når det avholdes statsråd på Slottet, stiller det alltid to politihester.

De patruljerer, ledsager og paraderer. De kan bli kalt ut til leteaksjoner og demonstrasjoner. De må alltid være klare.

– Det kan bli utrykninger, og da må de være mette, uthvilte og rene, men vi tar alltid hensyn til dyrene, sier Øyen.

Under landskampen mellom Norge og Israel i midten av oktober var det et stort politioppbud rundt arrangementet. Øyen fylte rytterkorpsets lastebil med seks hester og kjørte dem til Ullevaal stadion for innsats. Hun legger ikke skjul på at det er ekstra spenning ved slike oppdrag.

– Jeg er jo redd for at det skal skje noe med dem, men er veldig trygg på at betjentene gjør gode vurderinger. Det er sjelden noen er slemme mot hestene, men ja, jeg tenker på dem, sier hun.

Da Oslo hadde et mer aktivt demonstrasjonsmiljø, var det vanligere at hestene fikk noen merker.

– Det hendte det ble kastet maling på hestene, men det gikk heldigvis an å vaske av.

Ve og vel

Hestene går i vaktplaner, og de må mosjoneres hver dag. I tillegg må de trene på det de kan møte ute i gatene.

I ridehuset rett ved stallen øver rytterne og hestene på å beholde roen under bråk og fysiske hindringer. Det er avgjørende, sier Øyen.

– Hestene som er her må egne seg til tjenesten. De må være miljøsterke og kalde i hodet. Du kan ikke tvinge et så stort individ til å bli med på noe det ikke har ro i kroppen til, forklarer hun.

Det er flere i stallen med lang fartstid. Tyr har vært politihest siden 2003, og er den eldste av de firbente. Med så mange år sammen, knyttes det bånd.

– Alle er favoritter. Men Tyr betyr veldig mye for meg og alle. Han har vært her så lenge og er gull verdt for de nye hestene siden han er stødigheta sjøl. Det er som med kollegaer ellers, det er noen man trives bedre med, sier Øyen.

Toril Fjeld-Hansen er markør når hestene trenes. De skal beholde roen selv om de blir distrahert.

Ole Palmstrøm

Trygg stall

Det viktigste for Øyen er at hestene skal ha det bra, og da må de også få litt fri.

– Vi pleier å si at de er statsansatte og har krav på fire uker ferie. Og det blir på sommerbeite i Sørkedalen, forteller hun.

Da frakter de hestene opp i puljer og besøker dem tre dager i uka. Det er imidlertid ikke et liv på landet som venter når hestene ikke kan gå i politiutrustning lenger.

Når en politihest blir så gammel at den ikke klarer tjenesten, blir den avlivet.

– De er hos oss så lenge helsa holder. Hester som er i bruk, har det best, forklarer Øyen.

Hun nøler ikke med å kalle stillingen sin for en drømmejobb. Å kombinere jobb og hobby er ikke mulig for så veldig mange.

– Vi har dager med snø, sludd og kulde, men på fine dager er det helt fantastisk. Hestene tar med seg det de opplever ute i gatene hit, og da er jobben vår å sørge for trivsel og helse for dem slik at de kan gjøre den tjenesten de skal. Da er tryggheten her i stallen viktig.